Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Naturen som klasserom

– Naturopplevelser og litt vågale aktiviteter er en investering i barns helse, sier høgskole­lektor Anne Lynngård. Hun mener uteaktiviteter gir økt læreevne og livskvalitet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Naturopplevelser og litt vågale aktiviteter er en investering i barns helse, sier høgskole­lektor Anne Lynngård. Hun mener uteaktiviteter gir økt læreevne og livskvalitet.


– Naturen er det beste klasserommet vi har, sier Lynngård som er biolog og lektor ved Lærerhøgskolen i Bergen. Hun hevder at barn som får anledning til å bevege seg fritt i naturen, har lettere for å tilegne seg realkunnskap enn andre barn.

– De utvikler det muntlige språket tidligere og bedre enn inaktive barn. Allsidig fysisk aktivitet har også en positiv virkning på lese- og skriveferdigheter, sier Lynngård. Hun legger til at barn som får prøve ut egne grenser, blir tryggere og mer fornøyd enn barn som ikke får anledning til å møte fysiske utfordringer.

Ta timen ute


Lynngård arbeider med tilrettelegging av utearealer og -aktiviteter for barnehager og skoler.

– En del lærere er redd for å bruke tid til «ingenting». Men unger trenger tid. Tar du dem med ut i naturen og slipper dem løs, begynner de snart å utforske omgivelsene på egen hånd. Og det bør de få holde på med en stund. Da passer det dårlig med de voksnes arbeidsøkter på tre kvarter.
Hvis læreren tør å bruke tid ute i naturen, får han gode muligheter til å legge inn kunnskap innen naturfag, formingsfag, matematikk og norsk. For barna lærer mye bedre av det de selv erfarer utendørs, enn av det de blir servert som annenhåndserfaring inne i et klasserom, forteller Lynngård.
Høgkolelektoren kan også berolige den ansvarsbevisste læreren med at barn lærer hele tiden. Og de lærer først og fremst gjennom å leke og å sanse. Ute får de bruke og utvikle alle sansene.

– Vi som arbeider med barn, bør også ha i bakhodet at det å utvikle sansene er med på å øke livskvaliteten til ungene. Og det er i sin tur viktig for hvor mottakelige de blir for kunnskap, sier Lynngård.

Trygge barn

De som arbeider i barnehager, synes gjerne det er mindre problematisk å bruke tid ute.

– Når jeg sammenlikner barn som går i naturbarnehage med andre barn, ser jeg store forskjeller. Et barn som er ute med barnehagen tre dager hver uke, har mye bedre fysiske ferdigheter enn andre barn, sier Lynngård. Hun viser til at barn i Odda ble observert av psykologer etter at lokalsamfunnet ble rammet av ras i 1998:

– De ungene som hadde gått i naturbarnehage, var mye mindre bekymret og stresset enn de andre barna. Det kan trolig forklares med at de hadde utviklet et mer nært forhold til naturen; da skal det mer til for at naturen oppfattes som en trussel. Dessuten hadde disse barna større tillit til egen mestring.
Barn som ikke er vant til å være ute, kan derimot føle seg utrygge når barnehagen arrangerer en tur. Hvis naturen virker skremmende, kan løsningen være å velge et sted som fast referansepunkt, og starte hver utedag der. Etter hvert blir ungene trygge, og de blir i stand til å bevege seg lenger og lenger bort fra det trygge startpunktet.

Investering

Frisk luft er ifølge høgskolelektoren en investering i barnas helse; barn som er vant til å ferdes ute, blir sjeldnere skadet enn barn som er mye inne. Dessuten får de ikke så ofte luftveisinfeksjoner. I tillegg kommer at de får bedre balanseevne, motorikk, spenst og kondisjon.

– Barn som vokser opp i dag, bruker mindre tid ute enn foreldregenerasjonen gjorde. En undersøkelse utført ved Senter for barneforskning i Trondheim viser at gjennomsnittsbarnet bruker mellom tre og fire timer daglig foran tv- eller dataskjermen. Da blir det ikke mye tid igjen til uteaktiviteter hvis hele skoledagen også tilbringes innendørs. Det gir seg utslag i ryggproblemer allerede i tiårsalderen fordi verken skjelett eller muskulatur blir tilstrekkelig utviklet. Jeg vil også påstå at forsøk med såkalte farlige aktiviteter er en investering i barnas helse. Vi voksne er så redd for å slippe ungene løs. Mange gjør den feilen at de sier «nei» til aktiviteter de tror er farlige for barna. I stedet må vi gi ungene mulighet til å takle utfordringer. For de klarer å vurdere risiko bedre enn vi tror.

På den annen side: Jeg er også mor, og jeg er like redd som alle andre for at ungene skal komme til skade. Derfor oppfordrer jeg dem til å være forsiktige. Men i stedet for å nekte dem å klatre i trær, kan vi sørge for at underlaget er i orden i tilfelle de skulle miste taket, og falle ned.
Også mange ansatte i skoler og barnehager begrenser barnas bevegelses- og opplevelsesmuligheter fordi de er redd for forsikringsansvar. Men noen skader må vi jo regne med, sier høgskolelektor Anne Lynngård.


Vi trenger naturopplevelser

– Når vi kjenner naturen, og føler oss som en del av den, blir det også naturlig for oss å ta vare på den, mener Kari Bø, professor og prorektor ved Norges idrettshøgskole.

– Rent fysiologisk er kroppen vår laget for bevegelse. Hjertekretsløp, muskler, knokler, ledd og bånd blir dårlige dersom vi ikke beveger oss. Det er genetikken vår, sier Kari Bø som ved siden av arbeidet ved Norges idrettshøgskole (NiH) også er nest­leder i Fagrådet for fysisk aktivitet i Statens råd for ernær­ing og fysisk aktivitet. Bø er spesielt opptatt av fysisk aktivitet blant barn og unge.

– Nå har mange et unaturlig forhold til naturen; vi tåler ikke regn og kjenner sjelden vind. Da kjenner vi heller ikke at vi er en del av naturen. På den måten forringes alt til et pyse- og puslingsamfunn, for å sitere min kollega Gunnar Breivik. Kari Bø mener også at naturopplevelser skaper grobunn for miljøbevissthet.

– Det hjelper ikke å oppdage naturperler på pc-en. Du må utsettes for naturen for å bli en del av den. Da blir det også naturlig for deg å ta vare på den. På den annen side ser vi ikke verdien av det vi ikke kjenner til. Det er en av grunnene til at det er så viktig at vi får oppleve naturen helt fra vi er små.

En annen grunn er at kunstig tren­ing ikke kan erstatte en tur på ujevnt underlag utendørs. Jeg har ikke noe imot treningsstudioer, men her bruker vi bare et lite spekter av kroppens muligheter for bevegelse, sier prorektoren ved NiH.

Idrettspedagoger

Kari Bø sammenlikner idrettens plass i samfunnet med den øvrige del av kultursektoren.

– I de kommunale kulturskolene har de dyktige musikkpedagoger som tar seg av barnas utvikling innen blant annet musikk. Kommunene tar dette ansvaret. Men Kommunehelseloven gir også hver enkelt kommune ansvar for alt forebyggende helse­arbeid. En god begynnelse for forebygging av helseskader hos barn og unge kunne derfor være å pålegge kommun­ene å opprettet en stilling for en idrettspedagog som kunne ha i oppgave å tilrettelegge utemiljøet for fysisk aktivitet.

Men idrettsbevegelsen må også gå i seg selv, mener Kari Bø.

– Mange ungdommer slutter helt med fysisk aktivitet fordi de ikke føler de lykkes. Nå har vi ingen tilbud som fanger opp disse. Vi må organisere idretten slik at også ungdommer som ikke konkurrerer, kan trives. Jeg tror det er et talent i alle barn. Men vi må se etter det for å finne ut hva hvert enkelt barn er god til. Det betyr at alle må få prøve mange forskjellige aktiviteter. Alle kan jo ikke bli fotballstjerner.

Tid til trening

– Også skolene kan gjøre mer for å øke den fysiske aktiviteten. Nå er det slik at ungene sitter og øver seg på å tegne og male. De lærer å føre blyant og pensel riktig. Det er vel og bra, men hvorfor ikke ta ungene med ut og lære dem å klatre i trær? Mange lærere regner med at alle barn kan det, men det er jo ikke lenger tilfelle.
Tenk om vi kunne bruke like mye tid på å lære å klatre, kaste, satse og lande som vi en gang gjorde på å komme oss opp i stående stilling. Vi sykner hen uten bevegelse. Derfor burde barn og unge hatt minst én time fysisk aktivitet i løpet av skole­tiden hver dag, mener Kari Bø.


Det skal så lite til

  • Kutt ut unødig kjøring av ungene
  • Støtt nye og spreke trender
  • La ungdommen få bruke rullebrett og -skøyter i skolegården
  • Slipp barn og ungdom inn i gymsalene

Dette er noen av tipsene Sigmund B. Aasen i Rådet for fysisk aktivitet serverer foreldre og skoler. Han mener det skal lite til for å øke barns og unges fysiske aktivitet. Og politik­erne kan kanskje vurdere om ikke
sikkerhetsvedtektene har tatt litt overhånd.

– Sandkassene skal for eksempel ha sand med en bestemt grad av dempende effekt. Det medfører at mange barnehager og skoler må bytte ut
sanden. Det koster mye, og de ressurs­ene kunne vi ha brukt på andre og bedre måter. Det gjør jo ikke noe med noen skrubbsår.

Nye trender

På spørsmål om hva han synes om all asfalten i norske skolegårder, svarer Aasen at han helst ser asfaltfrie skolegårder.
– Men når skolegården først er asfaltert, synes jeg ungene må få lov å bruke rulleskøyter og –brett.
Førstekonsulenten er opptatt av at vi stimulerer også til nye former for mosjon, og synes rullebrett, -skøyter og snøbrett gir fine muligheter for aktivitet.
– Når vi følger trendene, treffer vi ungdom som faller utenfor det tradisjonelle idrettsmiljøet. Det ser vi jo i slalåmbakken; her er mange ungdommer som vi nok aldri ville ha truffet i bakken hvis det eneste
tilbudet var slalåmski.

Aktiv skolevei

For å få opp aktiviteten blant barn og unge, har Rådet for fysisk aktivitet startet prosjektet «aktiv skolevei».

– En del kommuner innen fem fylker er tatt ut i et forsøk på å redusere kjøring av elever til skolen. Alle elevene har fått en motivasjonsfolder, og lærerne har fått et undervisningsopplegg med ideer til hvordan de kan stimulere ungene til å bruke kroppen aktivt. Det går for eksempel an å lage distansekort der eleven hver dag noterer hvor langt han eller hun har gått, syklet eller rullet. Distansekortet kan brukes i matematikkunder­visningen, eller i geografitimene; med norgeskartet på veggen kan hver elev plotte seg inn etter hvert som han legger milene bak seg. Vi har også lagt inn en konkurranse på www.popit.no hvor de som har vært fysisk aktive på skoleveien, kan vinne rulleskøyter eller andre sportsartikler.

Aasen har erfart at både foreldre og politikere virker positive til å øke den fysiske aktiviteten. Han håper derfor at stortingspolitikerne følger opp med pengebevilgninger til trygge skole­veier når de skal behandle Nasjonal Transportplan for 2002-2011.

Åpne haller

Førstekonsulenten liker ikke at flotte idrettshaller står låst.

– Vi bør åpne opp så ungene kan bruke dem og leke seg, helst som en voksenfri sone. Vi har etter min mening altfor mye voksenstyrt aktivitet. Også gymnastikksalene kan åpnes for ungene.
Aasen forteller entusiastisk om erfaringene fra et prosjekt i Sverige hvor skolen ble åpnet for ungenes egenaktivitet.

– Dette var i utgangspunktet et typisk problemområde, og noe måtte gjøres. Skolen ble åpnet fra kl. 6 til 23 hver dag hele året – unntatt julaften og nyttårsaften, da stod den åpen to timer lenger. Nå er det her ungdommene samles om kvelden, og ikke rundt et gatekjøkken. Og drabant­byen er ikke lenger et problemområde, forteller Aasen.
Men mange skoler tør ikke å slippe barn og unge løs. De har mye kostbart utstyr som kan bli ødelagt. Men at ting går i stykker når unger får leke fritt, er ikke Aasens største bekymring:

– Vi må regne med at ting som brukes, også brukes opp og må skiftes ut. Det koster mye mer med inaktivitet enn at noen baller blir ødelagt, hevder han.

– Muskel- og skjelettskader koster oss over 40 milliarder hvert år i tapt arbeidsfortjeneste og behandling, og en del av disse lidelsene kan tilskrives ensidig belastning og for liten aktivitet.

– Et annet eksempel på hvor kostbart det er med for liten aktivitet, er økningen i antall diabetespasienter. Bare behandling av diabetes 2 koster om lag fire milliarder kroner årlig. Og dette er en sjukdom som ofte skyldes kosthold og aktivitetsnivå. Vi regner med at forekomsten av denne livsstilssjukdommen vil dobles i løpet av de neste 20 årene. I det perspektivet er det verken helsemessige eller økonom­iske argumenter for stengte gymsaler og idrettshaller, mener Sigmund Aasen.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -