Lykkeland

Klokka har så vidt passert ni en mistrøstig, grå lørdag morgen iden nederlanske småbyen Hoevenlakenen halv times togtur fra Amsterdam. En kø på flere hundre mennesker har samlet seg utenfor inngangen til den lokale messehallen. Nei da, det er ikke billettsalg til en rockekonsert – det er snart klart for Skandinaviske dager, og på innsiden venter representanter fra norske, svenske og danske kommuner på potensielt nye innbyggere som de håper kan bidra til å puste nytt liv i fraflyttingstruede, nordiske lokalsamfunn.

Postkortidyll?

Dette er innvandringens bakvendtland. Mens kommunaldepartementet for noen år siden betalte russiske og ukrainsketv-stasjoner for å komme til Norge for å filme skrekkbilder fra norske asylmottak og for å lage riper i lakken i forerstillingene om det nordiske lykkelandet (en strategi som av noen ble kalt piggtråd og poteter) – er det glanset postkortidyll som vises fram på Skandinavia-dagene i Nederland.

På store meterhøye plakater ruver norsk bygdeidyll: rødkinnede barn som leker i hvit puddersnø og som med like hvite melketenner smiler mot kamera, vidtstrakte multemyrer, brekendesauer, grønne bakketopper, laftedetømmerhus med lukt avtjære, lokale matretter, sik og ørret kunsterisk anrettet på hvit porselen, et leende par i trettiårene med regntøy og signalgule sydvester, som går hånd i hånd i høststormen og som får en grå novemberdag i norsk mørketid til å se hylende morsom ut.

Husk - sier Gert Rietman, nederlenderen som sammen med sin kone Janet Roelofs har gjort levebrød av å formidle landsmenn til norske utkantkommuner: Norge kan tilby noe som ikke kan betales med penger: ren natur, god


En langvarig trend

Ekteparet Rietman/Roelofs komselv til Norge for mer enn 10 årsiden. Sammen har de bygd oppPlacement AS,. en virksomhetsom har spesialisert seg på åformidle nederlandske familier og fagspesialister til nordiskedistriktskommuner.

De siste få årene har de sørgetfor at rundt 1800 nederlenderehar bosatt seg i bygde-Norge. Merenn 50 kommuner har bosattellerer i gang med å bosettelivstils-immigranter fra mellom-Europa, og et stort flertall fraNederland. Bølgen har vært noeavtagende de siste par årene, mener nå klart på vei opp igjen, sierGert Rietman til Folkevett. Visnakker om et langvarig trendmed et stort potensial, mener dennederlandske formidleren.

Det er ikke bare ønsket om en”grønn tilværelse” som er årsaktil flyttingen. Et gjennomgåendebegrunnelse for mange av de somflytter er oppvekstforholdene forbarna, stillheten og mulighetentil stor enebolig og stor tomt.Husk at mange kommer fra etland hvor man må nøye seg meden hageflekk på 140 kvadratmeter.I distriks-Norge kan manfortsatt kjøpe en tomt på 10 målfor et par hundre tusen kroner.Det er forhold som nesten er ufatteligefor familier som kommerfra et av verdens tettest befolkedeland, sier Rietman.


På spranget til Norge

Rundt 2400 personer besøkteårets skandinaviske immigrasjonsmesseni det nederlanskelokalsamfunnet utenfor Amsterdam.Omkring hundre norske,svenske og danske kommunervar representert.

– Mange hadde allerede solgteiendommene sine og var sågodt som klare for å flytte, fortellerRob Saly som er nederlenderbosatt i Fyresdal og ansattsom prosjektleder i PlacementAS. Flere stilte med ferdig forretningsplanerog ønske om å sette igang som fort som mulig.

Den nederlandske innvandringsbølgentil bygde-Norgestartet for alvor for rundt 10 årsiden. Gert Rietman som da jobbethos fylkesmannen i Møre ogRomsdal mente at landsmennsom var lei av å bi i et ekstremttettbefolket land – kunne væreen interessant målgruppe for fraflyttingskommuner.Han sendtebrev til samtlige norske kommunersom slet med negativ befolkningsutvikling.

Pionerkommunen Fyresdal

I første omgang var det bareFyresdal som svarte positivt. Nåhar Placement rundt 50 norskekommuner på kundelisten.

I løpet av de neste 3 årene øktebefolkningstallet i Fyresdal fra1310 innbyggere til i overkant av1370. Den nederlanske tilflytterbefolkningenrepresenterer i dagdrøye tjue familier.

– For en kommune som var iferd med å fraflyttes, var dette enavgjørende vitamininnsprøyting,mener Bjørn Fredrik Nome, ordføreri Fyresdal. Det er nødvedigmed et minimum av innbyggerefor å kunne opprettholde et minstemålav tjenester i et bygdesamfunn.Mange små kommunersliter med å opprettholde et sliktbefolkningstantall, mener Fyresdal-ordføreren.

Ettertraktet

De nederlandske innvandrerneer ettertraktet. De er ofte økonomiskressurssterke. De har medseg viktig kompentanse – mangehar sterke grunderegenskaperog tilfører lokalsamfunnet nyebedrifter og arbeidsplasser.

I Fyresdal utgjør innvandrerneomkring 11-12% av befolkningen,tilsvarende det norske landsgjennomsnittet.

– Vi ønsker bredde iinnvandrerbefolkningen, understrekerordøreren. Det er ikke noeønske fra vår side å bare bosetteeuropeiske familier og personer.Men det er opplagt – og naturlig-at det krever betydelig merå integrere innvandrere fra foreksempel landsbygda i Burma.Skal vi lykkes i bli en god flerkulturell kommune, må vi ha enrealistisk holdning til vår egenintegreringskapasitet, menerFyresdalordføreren.

Det har blitt hevdet at en del avde såkalte livstils-immigrantenefra Nederland – ikke bare ønskeren mer landlig hverdag- men ogsåen hverdag i et lokalsamfunn utenså stor konsentrasjon av ikke-europeiskeinnvandrere- som de møterhjemme?

– Dette er ikke noen vanligholdning hos de vi har formidlettil de norske kommunene, framholderRob Saly fra Placement AS.Vi legger vekt på å gi en realistiskbeskrivelse av norske bygdekommuner– og at mange av dem haren flerkulturell befolkning medmiks av religioner, etnisitet ogkultur, sier Saly.

– Ønsket om å leve i et hvitteuropeisk lokalsamfunn, er ikke endel av grunngivningen for å bryteopp fra hjemlandet, sier han videre.Det er en miks av flere forhold. Detmest framtredende motivet er kanskjeønsket om bedre oppvekstforholdfor barna, lavere kriminalitet,tilgang til ren natur og mer plass.

Villmarksdrømmen

Ekteparet Silvia og Ron Teunissensammen med sønnen Tyronepå 11, har realisert drømmen omå et vill tett på natur og villmark.I Fyresdal har den nederlandskefamilien bygd sitt eget ”villmarkshus”på 250 kvadratmeter.Eiendommen strekker segover 120 mål med egen skog ogvidstrakt utmark. Huset bygdede av eget tømmer som de fikktilskjært på det lokale sagbruket.Med betydelig egeninnsats endtesluttregningen opp på rundt 2.5millioner kroner.

Ron Teunissen arbeider tildaglig ved Telemark KildevannAS som blant annet har det Coca-Cola-eide Bon Aqua på kundelisten.Kona Silvia tar hånd omhøner, kalkuner, hest og hund –for ikke å glemme den halvtammeung-elgen som har slått seg nedpå eiendommen – og blitt bestevennermed hesten. Da Folkevettankom sto elgen og hesten på hversin side av innhegningen og tittetpå hverandre på et par metershold. – De har åpenbart aksepterthverandre, forteller Silvia Teunissensmilende. – Det er mye elg iområdet. I sommer beitet en flokkpå 12 elger hundre hundre meterfra huset. Det er gaupe i traktene,og det er registrert Bjørn somstreifdyr fra nabokommunen.

Å foreta et slikt sprang i livsstilog leveforhold krever myeressurser, ifølge ekteparet. Deter viktig at alle familiemedlemmenestår sammen i ønsket om åbryte opp. Det er nødvendig medet sterkt parforhold. En relasjonsom ikke fungerer hjemme, fungererikke bedre ved flytting.Tvert i mot blir det en relasjonstest,mener ekteparet Teunissen.Det er over 8 år siden de flyttettil Fyresdal. Vi trives veldig godt,og kan ikke tenke oss å bo noeannet sted, konkluderer de to.


Ekte gründere

Ekteparet Edwin og Susan Weimerkom til Fyresdal for mindreenn et år siden. Men det manglerikke på tiltak og grunderånd. Forå få hjulene til å gå rundt driver deto til sammen 4 små firmaer somskal sørge for nødvendige inntekter.Nylig kjøpe de den nedlagtenærbutikken. Her er de i ferd medå innrede et eget verksted for denstørste av virksomhetene. På oppdragfra kunder over hele Europalager de små modeller av bygninger,boligområder, osv. Dette eroppdrag som like godt kan utføresher i Fyresdal som hvilket somhelst annet sted i verden, ifølgeekteparet.

I tillegg driver de import avtepper beregnet for barneværelser.Nylig skaffet de seg også norskagentur for en amerikansk-produsertutendørs pelletsovn. Den erberegnet til oppvarming av eneboligerog fungerer i praksis som etlitet biokraftverk. – Vi er spent påmottakelsen i markedet. Dersomvi treffer er potensialet stort. Denfjerde og siste familiebedriftener det ektemannen som står for.På oppdrag fra husholdninger iFyresdal og med et nyinkjøpt terrengkjøretøyutfører Edwin blantannet snørydding, trefelling,transport av vilt fra terreng til vei– og andre lignede forefallendepraktriske oppgaver. – sekshjulingener allerede nedbetalt medinntektene fra ryddevirksomheten,forteller ekteparet.

Noen kilometer fra verkstedethar den nederlandske familienkjøpt en tomt på omkring 10mål. Her skal den store drømmenrealiseres. På et høydedrag medpanoramautsikt over storslagentlandskap skal de bygge det nyenorske hjemmet sitt. Huset blirpå i overkant av 200 kvadratmeter.Når kostnadene til vei, strøm,vann- og kloakk er tatt med,vil sluttregningen komme påomkring 2,5 millioner kroner.

Hva ville dere fått i Nederlandfor de samme pengene?

– Et stort bøttekott kanskje,sier de to spøkefullt.