Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 1719

Kuvending - en ghetto blir grønn

GÖTEBORG: Møøøøøø! Gressklipperens rauting gjaller mellom de fargesprakende høyblokkene. Men raut blir til klynk når kommunens rapsdrevne bil bråbremser like ved snuta for å plukke opp en nyprodusert ruke. Det må nemlig gjødsles i borettslagets urtehage. – Vi flyttet landet inn til byen, sier lokal­politiker Arnar Sigurdsson og ønsker velkommen til framtidsbyen Bergsjön.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
GÖTEBORG: Møøøøøø! Gressklipperens rauting gjaller mellom de fargesprakende høyblokkene. Men raut blir til klynk når kommunens rapsdrevne bil bråbremser like ved snuta for å plukke opp en nyprodusert ruke. Det må nemlig gjødsles i borettslagets urtehage. – Vi flyttet landet inn til byen, sier lokal­politiker Arnar Sigurdsson og ønsker velkommen til framtidsbyen Bergsjön.

Bergsjön er en drabantby utenfor Göteborg. På mange måter lik­ner­ den på en typisk Oslo-forstad som Stov­ner­ eller Trosterud. Her bor 13000 mennesker fra 114 forskjellige nasjon­er. For göteborg­ere er navnet ensbetydende med vold og krimi­nalitet. Bydelen har lenge vært en nedtagget dumpingplass der arbeidsledige og andre som ikke har funnet seg til rette i samfunnet er blitt plassert. 60 prosent av innbyggerne er innvandrere.
– Vi har tradisjonelt vært verst på alt. Størst arbeidsledighet, høyest analfabetisme og mest kriminalitet, sier Arnar Sigurdsson.
Men nå har taggingen forsvunnet fra veggene. På 90-tallet gikk volds– og kriminalitetsstatistikken kraftig ned, og ligger nå lavere enn i Göteborg sammenlagt.

Tilfeldig

– Ideen var egentlig å aktivisere de arbeidsledige og få mer kommunikasjon mellom svensker og innvandrere. Mer eller mindre tilfeldig valgte vi økologisk arbeid som prosjekt. Etter hvert begynte vi å se den positive effekten dette hadde på det sosiale miljøet, sier Sigurdsson.
Han forteller at folk i begynnelsen flirte godt av at det skulle økologiseres i den slitne betongghettoen. Men gradvis ble Bergsjön forvandlet til miljøby og forbilde for bærekraftig byutvikling.
– Dette er ingen statlig eller kommunal satsing. Vi er en fattig bydel, og har dyrket fram dagens Bergsjön på innbyggernes engasjement. Noen våget å starte noe nytt, og siden har det ballet på seg, sier Marianne
Hermansson som leder bydelens Agenda 21-kontor.
Kua Brunetta døser i sola. Rundt henne svirrer unger og språk fra all verdens land. Noen klapper henne forsiktig på magen, andre holder seg på trygg avstand fra den snøftende skapningen. Men lite ser ut til affisere henne der hun hviler ut, ferdig med dagens dont. Plenen utenfor oppgang 81 a, b og c ser strøken ut.

Vindmøllepark

Det meste som foregår i Bergsjön skjer på bærekraftig vis. Hver gang det bygges nytt eller pusses opp, gjøres byggene energiøkonomiserende, og materialene er miljøvennlige. Solcellepaneler legges inn der hvor det er mulig.

– Det er ikke lenger et spesielt tiltak å gjøre ting miljøvennlig. Det er blitt normalen og ikke avviket her i Bergsjön, sier Arnar Sigurdsson.
Gamle møbler og klær samles inn og repareres eller lages om til nye produkter. En rekke husholdninger forsyner også seg selv med grønnsaker og urter fra de mange hageanleggene i drabantbyen. På energisiden er  Bergsjön på god vei mot en bærekraftig løsning. Bydelen skal nemlig oppføre en egen vindmøllepark som vil levere nær en tredjedel av Bergsjöns strømforbruk. Oppvarming av boligene foregår i dag ved hjelp av fjernvarme – oppvarmet vann som kommer fra et nærliggende søppelforbrenningsanlegg.
I Bergsjöns 6.000 boliger er kildesortering også normalt utbredt, og det finnes 40 kompostbeholdere spredt rundt i området. Men Agenda 21-leder Marianne Hermansson er lei alt snakket om søppel.

Kulturmiks

– Økologi bringer folk sammen fordi det krever fellesinnsats. En kime til mange problemer er at folk lever isolert fra hverandre. Vi merker det spesielt godt på et sted med så mange kulturer som her på Bergsjön, men dette er noe flere og flere samfunn vil oppleve i framtiden. Nå samarbeider folk om bildeling eller de treffes i hagen og diskuterer urter. Når folk blir engasjert i dette arbeidet river de seg løs fra passiviteten og blir mer aktive samfunnsdeltagere. Gang på gang ser vi at folk kommer seg ut i arbeidslivet etter å ha engasjert seg i miljøarbeid her på Bergsjön, sier Hermansson.

Bergsjöns ekstremt kulturelt sammensatte befolkning kan også gi en pekepinn på hvordan framtiden kan bli for flere av oss. I en stadig mer globalisert verden vil sannsynligvis flere og flere fremmede kulturer påvirke hverdagen vår.

Fritt beite

Det lukter dyr og møkk. Geitene breker sultent og hanefar galer i en forvirret morgeniver klokka fire på ettermiddagen. Vi er på Bergsjöns bondegård midt mellom blokk 29 og T-banestasjonen. Her bor gris og høns, gjess, ender, hester, sauer og geit. Brunetta blir geleidet inn i fjøset for kvelden. I hele dag har hun beitet fritt mellom de høye murbyggene. Det har hun gjort siden hun som nyfødt kalv kom hit en sommerdag i 97. Nå venter­ hun selv smårollinger før sommeren.
Marianne Hermansson forteller om hvordan gårdsdyrenes inntog blant betongkolossene har skapt en merkbart mykere og mindre fremmedgjort atmosfære.

– Dyrene er med på å skape en bevissthet om naturen og kretsløpet, i tillegg til å være gode gjødselforsynere og gressklippere, sier hun.

Nær-næring

Men selv for Bergsjön er det langt igjen til et fullkomment samfunn. De sosiale problemene er fremdeles store, og til tross for at små butikker og andre næringer dukker opp som paddehatter i betongjungelen, er stedet fremdeles å regne som en soveby.

– En av våre, og mange andre samfunns største utfordringer videre er å skape næringer – arbeidsplasser i nærmiljøet. Det­te skaper større identifisering med hjemstedet, og dermed mer omtanke for det. Den viktigste faktoren er likevel kommunikasjonen.

I dagens samfunn er vi så avhengige av stadig og stor forflytning av både oss selv og varer, at det utgjør et miljøproblem. Knytter man
næringene, og da også produksjonen av varene, til nærområdet så løser man dette. Vi satser også mye på moderne kommunikasjonsteknologi. For eksempel er e-mail veldig effektivt, sier Agenda-leder Hermansson.
Hun ser for seg at Bergsjön selv produserer en stor del av matvarene sine om 20 års tid. Mye, kanskje all, energien vil da komme fra egne miljøvennlige strømkilder. Framtiden har så vidt begynt i Bergsjön.

Innvandrere med finger’n jorda

– Mange innvandrere er ikke vant til det enorme energiforbruket og all sløsingen. Vi har forsøkt å ta med oss litt av vår mer sparsommelige kultur­, sier Verde Shamoun i sitt nyetablerte framtidshus.

Verde Shamoun er assyrer – kristen tyrker. Midt på 70-tallet kom hun som tiåring til Sverige og Bergsjön sammen med flyktningfamilien sin. I årevis har hun vært sterkt engasjert i miljøet i innvandrerbydelen. Hun har nylig stått i spissen for et pilotprosjekt på et økologisk hus: samlingshuset Bågskytten. Her varmes huset av jordvarme, og strømmen hentes fra solcellepanel­ene på taket. Taket er av torv og veggene isolert med jord. I drivhuset dyrkes vindruer.

– Det som slår mange innvandrere når de kommer hit til Vesten er det store energiforbruket og all sløsingen. Vi ville gjøre noe med dette, og satte i gang dette framtidshus-
prosjektet. Så langt har det fungert veldig bra. Det har etterhvert blitt et samlingssted for de ulike innvandrergruppene. Her møtes folk av de 114 forskjellige nasjonalitetene som finnes her på Bergsjön, forteller Shamoun. Hun er opptatt av å dra nytte av innvandrernes kunnskaper. Mange er landsens folk med lange jordbrukstradisjoner.

– I mange av landene vi innvandrere kommer fra er vi ikke vant til kjemikaliebruk i jordbruket. Derfor er det naturlig at vi dyrker økologisk. Meningen er at Bergsjön skal forsyne seg selv med så mange matvarer som mulig. Et brødbakeri er nylig startet opp, der vi drar nytte av de forskjellige kulturenes brødbakertradisjoner. Herfra forsyner vi bydelen med ferske­ bakervarer hver dag. Men dette er bare begynnelsen. Jordbruket her har fremdeles store muligheter. Vi arbeider hardt for å dyrke opp mer av gressområdene mellom blokkene­, sier Shamoun.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -