Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Helten, skurken og offeret

Tre svartkledde unge menn har sammen skrevet en bok om dagens forbruker. De slår fast at vi ikke går i butikken utelukkende for å få dekket våre primærbehov. Varen har en symbolverdi som kanskje er vel så viktig som dens nytteverdi.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tre svartkledde unge menn har sammen skrevet en bok om dagens forbruker. De slår fast at vi ikke går i butikken utelukkende for å få dekket våre primærbehov. Varen har en symbolverdi som kanskje er vel så viktig som dens nytteverdi.


Å handle bevisst og boikotte be­stemte varer, kan være like viktig som det å stemme ved valget, mener Thor Øivind Jensen. Sammen med Trond Blindheim og Frode Nyeng har han gitt ut boken «Forbrukeren – helt, skurk eller offer». Her beskriver de den hedonistiske, den postmoderne og den politiske forbrukeren.

Den tradisjonelle bruk-og kast mentaliteten er en for enkel forklaring på det økende forbruket, mener forfatterne. De fleste varer er noe mer enn kun en bruksgjenstand, og nå er det på tide å belyse varens immaterielle symbolverdi. For kanskje er det nettopp den ikke-håndfaste meningen som er utgangspunktet for forbrukerens trang til shoppingen? Kanskje er det ikke varen selv, men selve utvelgelsen, som er vesentlig? I så fall, hvilken betydning har dette for markedet, velferdsstaten og forbrukeren selv?

Symbolverdi

Nå for tiden legger ikke forbrukeren ut på handletur for å få dekket sine primærbehov. Shoppingen er mer knyttet til drømmer og handler mer om den gleden det er å ha en ny ting. Det kan være rene skjære lykken. Blindheim skriver nettopp om denne type forbruker – den hedonistiske forbrukeren. I bokens innledning leser vi at denne forbrukeren jakter på det ekte i sin egen nytelse, den gode følelsen i en personlig lykkeopplevelse.
Ifølge denne definisjonen er kollega og medforfatter Jensen en hedonist.

– Jeg blir lykkelig av en ny, fin fyllepenn, innrømmer han uten å rødme.

– Men, legger han til, – det er ingen evig lykke i en penn. Det å ha en liten ting som er dyr, og som jeg har spart til, gir en glede og en følelse av å kunne frigjøre seg fra bruk- og kast-samfunnet.

Deg og tingene

I Blindheims øyne er Jensen en varefetisjist.

– Du må kunne skille mellom tingen og deg selv, ellers er det sykelig, nærmest spytter Blindheim. Sosiologen føyer seg dermed inn i rekken av pessimistiske framtidsforskere. Allerede på slutten av 40-tallet svartmalte samfunnskritikere som Adorno og Horkheimer det raskt ekspanderende varesamfunnet. Forbrukeren ble her betraktet som et lite motstandsdyktig og ureflektert individ med stor hengivenhet til umiddelbare lyster. Ifølge denne tradisjonen ville kundene helt ukritisk la seg styre av både reklame og propaganda. Blindheim er sint:

– Marx tok for hardt i i 1864. Det samme gjorde Adorno og Horkheimer i 1947. Men i dag er det på sin plass med en slik kritikk, mener jeg. I dag. I dag!

Valgets kvaler

Det er ikke lenge siden det fantes bare en eneste regel for hvordan du burde kle deg. Klasse­sam­funnet bestemte den koden og den uniformen som passet for deg. På 40-tallet, da velferden i Norge for alvor fikk et puff, tok til og med Staten på seg ansvaret for at folk skulle ha det trivelig rundt seg. Fra nå av skulle ikke nordmenn behøve å omgi seg med usmakelig nips. Arkitekter og interiørdesignere hjalp gladelig til, og det ble satt opp standarder for hva som var praktisk, egnet og funksjonelt.

Magister i kunsthistorie, Knut Greve, ville også gjerne viske ut grensen mellom jus og estetikk. Greve skal ha uttalt at svære lamper og bord med krøllete bein burde forbys ved lov. Denne, og andre mer eller mindre smakfulle uttalelser, er å lese i sosiolog Ketil Rolness bok «Med smak skal landet bygges». Fullt så alvorlig som Greve skulle ha det til, ble det heldigvis ikke, men i 1946 sa likevel statsminister Einar Gerhardsen at Norge måtte bli «Landet med de velinnredede boligene og de trivelige hjemmene».

Én trend blir flere

På Gerhardsens tid var det likhetsprinsippet, og ikke individuell frihet, som var en del av det demokratiske prosjektet. I dag er det opp til kunden selv å finne sin stil. Flere stilarter opptrer på markedet samtidig. Mens det før var tabu å skille seg ut, anses det nå som verdifullt å kunne konstruere et sært og egenartet image.

Blindheim mener at denne såkalte valgfriheten er høyst begrenset. Det er en skinnfrihet. Kanskje er kunden både reflektert, intellektuell og bevisst, men det hjelper lite når vareutvalget er bestemt av de som sitter på toppen.

– Det har vært en konsentrasjonstendens de siste tjue årene som har gjort at det er fire herrer som bestemmer hva 98 prosent av forbrukerne skal ha hjemme i skapene sine.

– Forbrukersamfunnet får oss til å kjøpe nye ting. Bare i Norge brukes 17 milliarder kroner på reklame, fortsetter Blindheim som ikke er i tvil om at det er en sammenheng mellom kjøp av varer og produsentenes reklamebudsjetter.

– Ikke nok med det, fortsetter Blindheim, – forbrukersamfunnet gjør oss kronisk misfornøyd med de tingene vi har. Å skape denne kjøpelysten og gjøre oss misfornøyd med tingenes tilstand, det er reklamens vesen.

Bevisste kunder

I motsetning til Blindheim, klarer ikke Jensen å se forbruk som en destruktiv virksomhet. Han kan være enig i at betydningen av markedet har økt, men mener likevel at forbrukeren ikke må betraktes som et manipulert mehe. Kunden har klart å frigjøre seg fra påtvungne smaksregler og standardiserte løsninger, mener han.

– I dag sitter vi med en fasit som sier at kundene er mer kunnskapsrike, mer ansvarlige, mer verdibevisste og mer sikkerhets- og helsebevisste, sier han.

– Det fins undersøkelser som viser at folk er bekymret. Vi er for eksempel tre–fire ganger så aktive nå som på 1960- tallet, når det gjelder det å si ifra om hva vi mener. Uansett hvor manipulatorisk bransjens markeds­føring har lyst til å være, så har forbrukeren genuine verdier, for eksempel på miljøområdet, som vi ikke kan overse.

Jensen kan være med på at han nå refererer til en akademisk utdannet forbruker, men han velger uansett å stole på kundens kompetanse og dømmekraft.

– En hvilken som helst vaskemaskin i dag er full­stendig uselgelig hvis den ikke tilfredsstiller noen grunnleggende miljøkrav. Den skal ikke inneholde friongass, den skal være resirkulerbar og den skal ikke være produsert i et land eller av en bedrift som er miljøgangster.

Det er mer tak i dagens forbruker, selv Blindheim tilstår det. Faktisk mener han at fenomenet «tagging» på automater og generell herping, er er symptom på dette. Blindheim tolker slike handlingsmønstre som savn etter nærhet og medmenneskelig kontakt.

– I dag er de menneskelige relasjonene erstattet med ingenting, med automater, med kredittkort. Bankene er et hull i veggen. Det tyter ut penger. Tilgjengelighet fører til at forbruket øker. Videre har kredittkortene gitt oss et annet forhold til penger. De påvirker oss til å forbruke mer. For å få flere folk inn i butikkene, utvider de åpningstiden til ti om kvelden.

Drøm eller virkelighet

Dagens forbruker sløser ikke bare mer penger, vi bruker også mer tid på shopping, vi legger til og med søndagens spasertur til et eksklusivt handlesenter, og om nettene drømmer vi om varer. Blindheim er forferdet, og slår fast at dette beviser at de gamle spådommene har gått i oppfyllelse.

– Smith snakket om det. Ricardo snakket om det. Vi blir lenket til produktene. Sånn er det blitt, sier jeg bare. Smith hadde rett. Ricardo hadde rett, alle disse gamle markedsøkonomene, de hadde rett. Marx hadde også rett da han sa at det ville utvikle seg en fetisjisme. Industri­borgerskapets store kongstanke om å gjøre forbrukeren til slave av produktene, har slått igjennom!

Vi opplever altså sjelden mangel på fysiske ting, men likevel har mange av oss stadig følelsen av å ha mistet noe vesentlig. Her kan muligens evnen til å drømme fungere som en reddende instans, et pusterom fra det materielle presset. Så fort vi får muligheten, nærmest flykter vi inn i en pseudo-virkelighet. En slik verden finner vi i butikk­vinduene eller på internett. Jakka du ser på Web-sidene til den norske klesdesigneren Pia Myrvold, er ennå ikke sydd og er i realiteten ikke-eksisterende. Likevel, vi har vår fulle rett til visuelt å teste ut produktene, orientere oss i utvalget, sette sammen ulike kombinasjoner og teste ut vår egen smak.

Valg av vare, valg av selv

Dagens forbruker stilles overfor et enormt utvalg av produkter. Når det gjelder varenes praktiske funksjon, kan de virke helt identiske. Det er produktets ytre, dets farge og form, som avgjør om vi velger det ene framfor det andre.
Det er ikke først og fremst en bruksgjenstand vi er ute etter. Når vi plukker ut varer, velger vi også hva eller hvem vi ønsker å forbindes med. Vi viser andre hvor vi hører hjemme, hvem som er våre venner, hvilke verdier og holdninger som ligger til grunn for våre handlinger, og ikke minst hvilke oppfatninger vi har av oss selv. Hvert produkt behandles som om det var en del av oss selv. Varen har en personlighet og en iboende mening. Ved å ta et valg demonstrerer vi initiativ, selvsikkerhet og stolthet. Liker vi ikke fargen eller designet, finner vi en mer sympatisk produsent. Innholdet er likt, men innpakningen symboliserer helt ulike holdninger. Det motsatte kan sies om Blindheim og Jensen. Begge er svartkledde, men innholdet er ulikt. Imponerende er det derfor at så ulike standpunkt kan lede til samarbeid og til og med bli til en bok. En moderne bok. En ting vi kan kjøpe, en vare. Så må det være opp til forbrukeren om vi kjøper den – eller lar kjøpet forbli en drøm.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -