Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Grønn bygerilja

Bevæpnet med spade, rake og frø skal den grønne geriljaen forandre verden. De opererer nattestid. Jordflekken på fortauet er plutselig en liten hage, skyskraperen dekket av eføy. Hvor kom solsikkene på parkeringsplassen fra?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Bevæpnet med spade, rake og frø skal den grønne geriljaen forandre verden. De opererer nattestid. Jordflekken på fortauet er plutselig en liten hage, skyskraperen dekket av eføy. Hvor kom solsikkene på parkeringsplassen fra?
Grønn bygerilja
Det er geriljagartnerne og de er i ferd med å forandre bybildet i en storby nær deg.

Vi er i Berlin, husokkupantenes hjemby. Her faller ideen om grønn geriljavirksomhet i god jord. På en workshop for geriljaplanting møter vi engelske Koogie, som reiser Europa rundt for å spre det grønne ord. Nå er hun altså her i bydelen Friedrichshain, hvor en gruppe tilhørere i alle aldre er på plass for å lære både tradisjonelle hageknep for kompost og vannkilder, samt de litt mer uortodokse, som oppskriften på frøbomber.

– Ideen er at jorda skal deles og være tilgjengelig for alle. Det er en tanke som stadig trues av de store selskapene som kjøper opp land for å bygge til privat bruk. I dag er det veldig få fellesarealer igjen, forteller Koogie.

Verdensomspennende

Geriljagartnere finnes nesten overalt, men de er ingen samlet bevegelse. Noen vil bare plante litt blomster på jordflekken mellom asfalten og husveggen, mens andre lager store, organiserte hager på forlatte bytomter og andre igjen pynter opp midtrabatten på en motorvei eller planter mais foran nasjonalforsamlingen.

– Den største gruppen geriljagartnere i dag er faktisk De jordløses bevegelse i Brasil (MST ). De okkuperer land ved å dyrke det til eget bruk og representerer slik ideen om at jord og rikdom skal deles, forteller Koogie. I byer som Berlin, Melbourne og New York, hvor grønn geriljavirksomhet er utbredt, handler det mindre om overlevelse, og mer om retten til grøntområder i byen. Hver måned besøker 45.000 gartnere nettstedet guerillagardening. org, hvor bilder og erfaringer utveksles fra alle verdenshjørner.

GraverneGerilja-gartner i aksjon

16. april 1649 mottar den britiske regjeringen et brev som advarer om potensielle opptøyer ved St. Georges Hill i Sør-England. En gruppe mennesker har begynt å plante grønnsaker og har «invitert alle til å komme og hjelpe dem og lovet dem kjøtt, drikke og klær (...) De har nok en plan på gang.» Brevet ble videresendt til generalen for den britiske hæren, som ble bedt om å fjerne opprørerne. Grønnsaksdyrkerne på St. Georges Hill var de første geriljagartnere. De kalte seg The diggers og ble ledet av den kristne reformatoren Gerrard Winstanley.

Gruppen ble etter hvert presset vekk fra St. Georges Hill, men fortsatte i noen år til å etablere små selvstyrte samfunn på den engelske landsbygda. Der dyrket de jorda og skrev politiske pamfletter med krav om sosial utjevning. Stadig ødeleggelse av hus og avlinger utført av myndigheter og lokale landeiere gjorde det så vanskelig at The diggers ble oppløst i 1651. Men ideen om å kreve jord ved å dyrke den fortsatte å leve videre.

Grønn gerilja

De første som kalte seg geriljagartnere – eller guerrilla gardeners som det heter på engelsk – var en gruppe kunstnere i New York på begynnelsen av 1970-tallet. Det begynte med en tom tomt på hjørnet av Bowery street og Houston street på Lower East Side, som ble omdannet til en kolonihage, og ble etter hvert til en bevegelse som opererte med grønne fingre over hele byen. I dag har den lille gruppen blitt til den store organisasjonen Green Guerillas, som hjelper new yorkere med å starte sine egne hager.

Eføy i vinduskarmen

Tilbake i Berlin er Koogie i ferd med å forklare tilhørerne alle de forskjellige måtene å være geriljagartner på.

– Man trenger ikke å anlegge en stor hage, som krever masse pleie. En gruppe jeg kjenner i England pleier å ta seg inn i store, stygge bygninger for å legge eføyfrø i vinduskarmene. En annen gruppe okkuperer parkeringsplasser ved å sette seg til med hagestol og potteplanter. Det handler om å utfordre byrommet. Koogie mener Berlin egner seg godt for geriljagartneri.

– Her er det allerede mange geriljagartnere. Berlin har en kultur for husokkupasjon, og sånn sett er dett en tanke mange kjenner til, fortsetter Koogie.

Hagen måtte vike for hus

Å være geriljagartner i Berlin er ikke dermed sagt lett. I samme bydel, bare noen kvartaler under Koogies workshop, ligger det som var en av byens mest vellykkede geriljahager; Rosa rose garden. Den ligger der fortsatt, men er ganske liten og puslete i forhold til hva den var for bare et år siden.

– Vi kom med ideen i 2004. Tre store tomter på til sammen 2000 kvadratmeter sto tomme i nabolaget, og vi ville gjøre noe med dem. Vi ringte til naboer og avtalte et møte for å høre hva folk kunne tenke seg å bruke området til. Hundeierne fikk halvparten og resten ble hage. Hver søndag møttes en gruppe på 10-15 stykker for å fjerne søppel og rydde plass og etter hvert plante grønnsaker og blomster, forteller Frauke Hehl, en av grunnleggerne av Rosa rose garden. Jeg møter Hehl og medgartner Corrina Schweda i det som er igjen av hagen.

I fire år arbeidet folk i nabolaget med hagen, og den ble etter hvert til et kultursenter i seg selv. De hadde hagefester, barneteater, filmvisning og konserter. I mars i år var det slutt. En natt jevnet gravemaskiner nesten hele hagen med jorden. Nå skulle det bygges.

– Før samlingen av Tyskland ble husene på disse tomtene revet for at det skulle bygges nye, men så kom 1990 og planen ble lagt på grus. Etter noen år ble tomtene kjøpt av en som skulle bygge aldershjem, men han gikk konkurs. Konkursboet ble administrert av advokater, men tomtene var så fulle av gjeld at de ikke fant noen som ville kjøpe. Da vi begynte med hagen hadde de ingen egentlig eier, så det var vanskelig å spørre om lov, forteller Hehl.

ProtesterStille før stormen i bedet.

Så ble altså en av tomtene solgt til en privatperson som ville bygge boliger. I dag er boligene nesten ferdige, til tross for gjentatte protester fra nabolagsgartnerne.

– Vi har dratt ut til der han bor for å protestere, vi har vært i forhandlinger med bydelens ordfører som mekler, men til ingen nytte, sier Schweda oppgitt.

– Her hadde vi et kultursenter som alle i nabolaget hadde nytte av. Det var et sted hvor folk kunne møte hverandre uten presset om å konsumere noe. Folk som jobber i området tok med seg lunsjen til hagen og barna i nabolaget brukte den til å leke i. Han som bygger husene er bare interessert i personlig profitt. Der har du kapitalismen, sier Hehl.
Verken Hehl eller Schweda ser lyst på fremtiden til det som er igjen av hagen.

– Det samme skjer over hele Berlin. Kapitalinteressene vinner over hensyn til lokalmiljøet, sier Hehl.

Den onde feen skal med

Kanskje har hun rett, men samtidig er det umulig å ikke legge merke til hvordan lokalmiljøet stadig formes av kreative grønne fingre. På fortauene utenfor bygårdene steller unge som gamle med små hageflekker og på Koogies workshop legges hodene i bløt for å finne måter å gjøre byen litt grønnere på.

– Hvis du skal lage en hage må du alltid huske på å invitere den onde feen, minner Koogie på.

– Finn ut hvilke naboer som er skeptiske til hageprosjektet og invitér dem med! Alle trenger grønne lunger og alle kan ha nytte av en hage i nabolaget.

Bakgrunn: Geriljaens grønne hage

Geriljagartnere okkuperer forlatte og «misbrukte» jordområder og tar dem i bruk ved å plante nyttevekster og blomster. De ser på dette som en politisk protest knyttet til spørsmål som landrettigheter og jordreformer. Aktivistene er ofte miljøvernere og inspirert av permakultur, og aksjonene er en form for proaktiv sivil ulydighet. Noen geriljagartnergrupper aksjonerer på natten for å så og stelle en ny stripe med grønnsaker eller blomsterhave. Andre velger å arbeide mer åpent for å engasjere folk i lokalsamfunnet. De første som tok i bruk navnet geriljagartnere var Liz Christy og hennes Grønne gerilja gruppe i 1973 i New York. De okkuperte en forfalt pakeringsplass til en blomstrende hage som fremdeles stelles med. I dag aksjonerer geriljagartnere over hele verden. Frukttrær plantes i all hemmelighet, nye blomster dukker opp i vanstelte parker og grønnsaker finner veien til overraskende nye steder.

Et av geriljagartnerens viktigste våpen er en frøbombe. Bomben er rett og slett et sammenpresset stykke fuktig jord med levende vegetasjon som kan slippes på en landområde som trenger vegetasjon. De første frøbombene ble laget av kondomer fylt med plantefrø, vann og gjødsel. Disse bombene ble kastet inn på jordflekker som ikke var i bruk i New York. Målet var blant annet å gjøre nabolagene mer trivelige.

«Hage på en natt» er en kjent dansk aksjon der tusen geriljagartnere forvandlet et brakk landområde i Nørrebro i København til en hage i løpet av en natt. De danske økologiske igangsettere sto bak aksjonen som fant sted første juli i 2006. I mai 1996 okkuperte 500 aktivister fra «Landet er vårt» en stort landområdet eid av selskapet Guinness ved elvebredden til Thames, sør i London. De protesterte mot et uakseptabelt misbruk av et urbant landområde og forfallet i det urbane miljøet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler