Framtidens arbeidsplass satser på kolleger og kos

Ledende framtidsforskere har i flere år hevdet at du i framtiden kommer til å jobbe hjemmefra og kommunisere med kollegene kun via Internett. Den internasjonalt kjente framtidsforskeren Marian Salzman forteller i sin nye bok at «Du vil arb­eide og gjøre alle innkjøp hjemmefra. Dine beste venner blir kolleger du aldri har sett». Framtidsrettede firmaer­ som Andersen Consulting baserer seg på at kun 20 prosent av de ansatte er på huset til enhver tid. Meste­parten av arbeidet foregår hos kundene, der bærbar PC og mobil­telefon er de viktigste­ arbeidsverktøyene. Den framtiden er snart forbi. Trenden snur.

Investerer i kos

Flere ser nå forbi Andersen og Salzmans framtid, og jobber for å få til det stikk motsatte. Firmaet Computas driver rådgivning om hvordan bedrifter bør legge opp arbeids­plassen. Selv er de organisert slik de mener fram­tidas arbeidssted kan være.

– Vi vil ha flest mulig ansatte til stede her på huset til enhver tid. Dette koster selvfølgelig en del mer i husleie, men vi tror verdien av å sosiali­sere er så høy at det er verdt det. Trivsel stimulerer kreativiteten, og kreativitet er vår viktigste verdi. Den blir stadig viktigere for alle bedrifter, sier direktør i Computas, Per Spangebu.

IQ viker for EQ

Den svenske næringslivsguruen, professor Kjell A. Nordstrøm, formulerer det slik:

– Før var det «Hire for skill, train for attitude», men for framtiden gjelder «Hire for attitude, train for skill».
Den ensidige vektleggingen av intelligens viker for verdsettelsen av sosiale evner. IQ erstattes med EQ (emosjonell intelligens).

– Kunnskap blir lettere tilgjengelig og lettere anvendelig for flere. Vi arbeider med å legge så mye kunnskap og rutiner som mulig inn i dataprogrammer, slik at de ansatte skal få mer tid til å være sosiale og kreative, sier Computas-sjef Spangebu.
Fordi alle har mulighet til å kjøpe den samme programvaren, og få tilgang til den samme kunnskapen, blir nyskapning det som avgjør en bedrifts være eller ikke være. Din sosiale kapasitet, ideene og samarbeids­evnene blir stadig viktigere ansettelseskriterier.

Fascinasjonen går over

– Nordström sier noe vesentlig. I mange yrker kan basiskunnskapen tilegnes på kortere og kortere tid, og derfor blir «attitude» viktigere. Men vi må ikke glemme den trivielle kreativiteten. Med det mener jeg evnen til å sette kunnskapen inn i relevante sammenhenger, og å strukturere innovativ­e påfunn, sier Robert Salomon, direktør for Arbeidsforsknings­instituttet.

Salomon har stor tro på ideene til Computas-sjef Spangebu. Han forteller også om undersøkelser som viser at folk syns trivsel på jobben er viktig­ere enn lønn.

– Det Salzman sier er morsomt, men selvfølgelig blir det ikke sånn. Nå er vi inne i en trend fordi tekno­logien har tatt et kvantesprang. Hjemmekontor snakket vi om alle­rede på begynnelsen av 80-tallet, men først nå er det faktisk mulig. Fascinasjonen for dette vil snart gå over. Hvem ønsker du å få ros av og spise lunsj sammen med? Selv for forfat­tere og komponister er responsen fra omgangskretsen og de nærmeste ofte viktigere enn hva kunden, i deres tilfelle publikum, syns. Vi er sosiale dyr, og trenger en sosial arbeidsplass, sier arbeidsforskningsdirektøren.

En erotisk arbeidsplass

Arbeidsplassen blir erotisert, mens privatlivet blir mer trivielt. Arbeiderorganisasjonen­e rakner, men vi blir mer solidariske. Dette kan være noen av konsekvensene av framtidens nye arbeidsstrukturer.

Arbeidsliv og familieliv konkurrerer mer og mer. Det er på jobben man får anerkjennelse. Familien bare krever. Følelsene og identiteten blir mer knyttet til jobben. Slik blir arbeidsplassen erotisert på bekostn­ing av privatlivet, sier forsker Tian Sørhaug ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Sørhaug mener arbeidet blir en tilstand. Vi er ikke på men i jobb. Dette henger sammen med utviklingen av mindre hierarkiske strukturer på jobben. Vi blir vår egen sjef. Mens det tidligere var ledelsen på jobben som organiserte utbyttingen av arbeidstakerne, blir det nå vi som organiserer utbyttingen av oss selv.

Tar mer ansvar

– Bedriftene må etter hvert rive ned skottene mellom de ulike avdeling­ene, og fjerne hierarkiet. Alle får ansvar. Så fort du ser et problem kan du ikke gå ut ifra at andre tar seg av det. I framtiden må du selv ta affære, sier Per Spangebu i Computas.
Han tror det som kalles «prosessarbeid» vil bli en utbredt arbeidsstruktur. Det vil si at man jobber i små grupper og følger en oppgave fra start til slutt. Prosjektene vandrer da ikke fra avdeling til avdeling, slik som er den vanlige strukturen i dag.

– Ofte kan det ta tid for folk å lære seg å tenke slik, men jeg er overbevist om at denne mentaliteten også smitter over til alle sider av livet. Man vil ta mer ansvar for eksempel i sitt eget nærmiljø, ikke bare tenke som vanlig at noen andre tar seg av problemene, sier Spangebu til Folkevett.

Punktsolidaritet

Tian Sørhaug ser den samme utvikl­ingen som Spangebu, og tror prosess­jobbing kan vekke solidaritetsfølelsen hos folk. Samtidig frykter han at denne solidariteten kanskje bare strekker seg til folk som er lik oss selv.
– Et hovedelement i marxismen er at alle arbeiderne har felles interesser og derfor vil de være solidariske. Med den nye arbeidsstrukturen skrumper solidariteten veldig inn. Det er prosjektet man er solidarisk med. Du blir bare solidarisk med dem som du er tjent med å være solidarisk med. Dette kaller jeg for punktsolidaritet, sier Sørhaug.
Vi blir vår egen lykkes smed – langt mer enn nå – med mer makt og mer ansvar for vår egen arbeidsplass.
– Vi har ikke funnet ut hva slags solidaritetslogikk de nye arbeidsformene vil utvikle. Arbeiderorganiseringen vil forvitre – og dette blir et kjempeproblem. Mest fordi folk ikke kommer til å bry seg – før det går galt. Mister vi jobben kommer vi til å ønske vi hadde en Yngve Hågensen til å ordne opp, sier Sørhaug.