Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Energikrevende mattrender

En ny generasjon matvaner er i frammarsj, og bruken av frukt og grønt endrer seg i hurtig tempo. Kålrot og potet er byttet ut med jordskokk og pastinakk, og omsetningen av norske krydderurter er tidoblet i løpet av ti år. Det er alltid ferske varer å få tak i ett eller annet sted i verden, og vi får tak i dem. Tradisjonelle norske produkter som dyrkes på friland, må vike for arter som enten er importerte og langtransporterte, eller som dyrkes fram i veksthus her i Norge.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
En ny generasjon matvaner er i frammarsj, og bruken av frukt og grønt endrer seg i hurtig tempo. Kålrot og potet er byttet ut med jordskokk og pastinakk, og omsetningen av norske krydderurter er tidoblet i løpet av ti år. Det er alltid ferske varer å få tak i ett eller annet sted i verden, og vi får tak i dem. Tradisjonelle norske produkter som dyrkes på friland, må vike for arter som enten er importerte og langtransporterte, eller som dyrkes fram i veksthus her i Norge.


Frisk frukt og grønnsaker er moderne mat som passer inn i et kontinent­alt kosthold. Vi nordmenn er opptatt av mat og matlaging, kokebøkene florerer, og trendkokkene er vår tids nye folkehelter.
Overgangen til et tollbasert importvern gjør det mulig å importere fra hele verden hele året, og bare i løpet av 1999 økte importen av papaya, pinjekjerner og sikorisalat med henholdsvis 30, 64 og 123 prosent.
I Norge forventes økt drivhusproduksjon med innslag av nye arter som paprika, melon og ulike salatsorter. Og skal vi tro Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG), vil trenden fortsette; de spår et langt større vareutvalg i grønt­avdelinger i framtiden.

Varmekjære arter

Mange av de nye grønne ingrediens­ene er imidlertid varmekjære arter som produseres i drivhus, eller de er importert og transportert langveisfra. Samlet CO2 -utslipp fra produksjon, lagring og transport av importerte poteter, frukt og grønnsaker er dobbelt så stort som tilsvarende produkter framstilt i Norge og dyrket på friland, ifølge en undersøkelse utført av John Hille ved Idébanken.

Dyrking av tomat og agurk i norske veksthus gir et 15 ganger så stort CO2 -utslipp som dyrking av potet, frukt og grønnsaker på friland. Økt import og drivhusproduksjon av frukt og grønt vil altså gi en vekst i energiforbruket som følge av nye mattrender. Målet må være å energieffektivisere norske veksthus, samtidig som man importerer produkter som er miljøvennlige med hensyn til produksjon, lagring og transport.

Effektivisering

Danmarks største økologiske tomatprodusent, Økogartneriet Markhaven i Odense har drevet en rekke forsøk for å forbedre rotutvikling, næringsopptak og plantesunnhet i tomatplanter i drivhus.

I tillegg til å sørge for optimale vekstbetingelser for plantene, er det viktig å utnytte det begrensede areal­et i drivhusene. I Japan har man tatt i bruk såkalt TS-metodikk (Triangel Panel Spray) for å dyrke blant annet salat. Plantene vokser på skråstilte paneler for å utnytte plassen i drivhusene på en bedre måte. Avlingene per arealenhet blir på den måten nærmest doblet, hvilket medfører et betydelig redusert energiforbruk per kilo ferdigprodukt.

Norge på vei

En opplagt mulighet for å redusere energibruken i norske drivhus med delårsdrift, er å gå over fra oljefyrt eller direktevirkende elektrisk oppvarming til bruk av varmepumper eller bioenergi. Beregninger gjort av John Hille viser at varmepumper vil redusere energibruken til elektrisk oppvarming og oljefyring med henholdsvis to tredeler og en halvpart. Bioenergi gir en reduksjon på 88 og 81 prosent ved å erstatte de samme oppvarmingskildene. For gartnerier med helårsproduksjon vil imidlertid lampene avgi nok varme til å dekke 75-80 prosent av varmebehovet.

Norske veksthus som bygges i dag, er svært miljøvennlige, ifølge Norsk Gartnerforbund. Bedre isolasjon sørger for god varmeutnyttelse, samtidig som biologisk bekjempelse av skadedyr og resirkulering av vann og gjødsel forhindrer avrenning av miljøfiendtlige stoffer. I veksthus som bruker gass til oppvarming, blir CO2 tatt vare på og gjenvunnet i plantenes fotosyntese. Norsk vekst­husproduksjon har altså tatt et skritt i riktig retning.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -