Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2071

Du spiser ikke komle i Beijing

Utflyttingstruede Sokndal var i ferd med å bli en livløs spøkelseskommune. Noe måtte gjøres. Sokndølingene fant inspirasjon i den italienske Cittaslow-bevegelsen. Nå tuftes det gode liv i Sokndal på å dyrke fram livsgnisten i lokal tilhørighet og kulturelt særpreg. Sokndal vil bli et sakte fristed fra homogen massekultur og storbyjag.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Utflyttingstruede Sokndal var i ferd med å bli en livløs spøkelseskommune. Noe måtte gjøres. Sokndølingene fant inspirasjon i den italienske Cittaslow-bevegelsen. Nå tuftes det gode liv i Sokndal på å dyrke fram livsgnisten i lokal tilhørighet og kulturelt særpreg. Sokndal vil bli et sakte fristed fra homogen massekultur og storbyjag.

Som den første kommune i Norden ble Sokndal i 2003 medlem av den italienske bevegelsen Cittaslow.

– I en globalisert verden representerer det lokale særpreg mangfoldet. Det blir kjedelig hvis vi hører den samme populærmusikken overalt og spiser den samme maten, mener tidligere ordfører Gudmund Holmen.

– Folk kommer ikke til Toscana for å oppleve New York, sa borgermester Paolo Saturnini, grunnleggeren av Cittaslow, i et intervju da bevegelsen var ny. Han mener vi må ta vare på fortida for å kunne gå inn i framtida. ”Folk er lei av at alt er likt overalt. Rikdom er å være forskjellig,” uttalte Saturnini i et intervju med VG. Cittalslow bygger på Slow Food-bevegelsen som startet allerede i 1989 da McDonalds ville etablere seg ved spansketrappen i Roma. Kvalitet, smak og matvaresikkerhet er viktig for Slow

Food-tilhengerne, som stiller seg kritisk til det industrielle landbruket og den moderne, intensive matvareproduksjonen. Hovedmålet for Cittaslow er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og skape lokal tilhørighet.

For Gudmund Holmen i Sokndal ble den italienske ”Sakte by”-bevegelsen en vei ut av uføret kystbyen var i.

– Da hjørnesteinsbedriften Titania begynte å få problemer i 1996, førte oppsigelser til at folketallet stupte. Dette var svært alvorlig; det var de unge – særlig jentene – som dro. Kommunen ønsket å bruke kultur som virkemiddel for vekst og sysselsetting, forteller Holmen.

I arbeidet med å skape ny giv ble det nedsatt en gruppe politikere, representanter for næringslivet og administrasjonen i kommunen. De hadde også fotograf Knut Bry og visesanger Frank Tønnesen som gode støttespillere.

– I Rogaland er det mye dugnadsånd. Vi ville vise fram alt det positive i kommunen. Vi ønsket å ta vare på vår identitet og historie, og presentere alt kommunen hadde å by på av lokale produkter innen håndverk og mat, forteller Gudmund Holmen. Under arbeidet med å gi nytt liv til Sokndal kom arbeidsgruppen over ideene til Cittaslow-bevegelsen.

– Ideene til Cittaslow var i tråd med vår egen tenkning. Utgangspunktet for Cittaslow var nettopp å motvirke den ensrettingen som foregår over hele kloden, med samme vareutvalg, samme fasader og standarder, forteller Holmen.

Klokkene i Vammelsund

– Vi fikk laget et steinamfi helt nede ved sjøen, der Strandaspelet ble spilt første gang i 2001. Strandaspelet er et drama med amatører og profesjonelle, som framføres hvert år i august. Dramaet starter med at den dansk-norske kongen har tatt parti for Napoleon i krigen mot England, og på grunn av den engelske blokaden av norske havner, forsvinner silda fra Rogalandskysten. Det blir nedgangstider og sult i Sogndalstrand; sjøfolkene går i gatene, og skutene ligger i opplag. I følge dramaet stjal engelske sjøfolk kirkeklokkene i Hauge, men de ble oppdaget og slang klokkene i sundet. Stykket handler om livet i Sogndalstrand rundt 1800 - om sterke kvinner, krig og blokade. Mange av bygningene er fra den tida, og hvis du er der en solrik augustkveld, kan du møte både fanter og sjøulker, og kanskje hører du også klokkene i sundet.

Kystens Røros

Nils Jacobsen, næringskonsulent i kommunen og daglig leder for Cittaslow, forteller at Sogndalstrand ble nevnt som et av de viktigste ladestedene i landet i 1660- årene. Stedet ble egen kommune i 1858. På den tida bodde det over 500 personer der. Fiske og sjøfart var de viktigste næringsveiene, og i 1870-åra var det mange som drev handel: Det fantes til sammen 20 forretninger i Sogndalstrand. Den gamle bebyggelsen er fredet, men ikke nok med det: Også kulturlandskapet ble fredet ved kongelig resolusjon i juni 2005. Eli Laupstad Omdal driver Sogndalstrand kulturhotell og er leder for næringslivsforeningen i kommunen. Hun ønsker å satse på lokale råvarer, og hotellet serverer laks fra Sokna og villsaukjøtt fra Strandaåsen.

– Stoltheten siger inn og gjør noe med innbyggerne, mener hun.

– Da jeg kom hit første gang for 25 år siden var Sogndalstrand en spøkelsesby. Nå er det omkring 50 fastboende, og langt flere om sommeren. Her har vi kurs og konferanser hele året, hotellet blir mye brukt av oljeindustrien i Stavanger. Gjestene som kommer styrker næringsgrunnlaget for småbutikker og gallerier i hele kommunen.

– Vi har bevisst brukt kultur for å skape næringsvirksomhet. Jeg kommer fra nordvestlandet og er bekymret over utviklingen der. Kjøpesentre gror fram over alt, og livet rundt et pulserende torg forsvinner. Hvorfor skal det være nesten likt i Milano og Kvadrat, det store kjøpesenteret i Stavanger? Vi ønsker å ta vare på lokal byggeskikk og matvarekultur, sier Laupstad Omdal. Men like viktig som kvaliteten på maten, er å oppgradere servitørfaget. Gjestene må bli sett når de kommer.

– Hvis vi bare ansetter 16-åringer, går noe viktig tapt. De kan gjøre en glimrende jobb, men vi trenger den erfarne servitøren, som føler stolthet over yrket sitt. Da må vi heve lønnen. Maten skal ikke bare serveres, det er snakk om en totalopplevelse, sier hun. Eli Laupstad Omdal forteller at de framhever det skeive og særegne ved Sogndalstrand Kulturhotell. – Bygningene er gamle, og gulvene er skeive, vi viser det fram og tar vare på særpreget.

Madam Kiellands landhandel og kaffesalong

Markedsøkonom Camilla Fredriksen driver landhandel, kaffe og catering i Sogndalstrand. Hun byr på hjemmelaget konfekt med Cognac, og viser fram sin egen såpeproduksjon og delikatesser som fikensyltetøy og marmelade.

– Det er et verdivalg å drive med dette, forteller Fredriksen. Hun kunne tjent mer med en mer tradisjonell jobb. Men hun er fra bygda og ville bo her. Med vekselbruk mellom butikken, som er åpen hver dag om sommeren, men bare i helgene ellers, samt catering og kafévirksomhet, går det rundt.

Hun lager nisjeprodukter, for eksempel gaver som bedrifter gir bort til jul, og deltar på messer. Camilla Fredriksen har stor nytte av at Sokndal er en cittaslow kommune, for det kommer stadig folk på besøk av den grunn.

– Jeg jobber hardt, men slipper stresset, sier hun og forteller at hun har utviklet egne oppskrifter både for å lage såpe med fett fra villsau og geiter og ulike sorter syltetøy. Navnet på virksomheten, Madam Kiellands landhandel og kaffesalong, er hentet fra Alexander Kiellands familie, som opprinnelig drev næringsvirksomhet i Sogndalstrand før de flyttet til Stavanger i 1751.

Gravstein over Janteloven

Alt som skjer i kommunen – enten det er italiensk helg, kjærlighetsuke eller markering av fredsvarden på Myssa - har ringvirkninger for det lokale næringsliv. Fredsarbeid, kultur og næring er tett vevet sammen.

– Fylkesmannen begravde Janteloven for to år siden, forteller Nils Jacobsen.

– Denne loven har fått en gravstein, og vi har laget et postkort med en anti-jantelov, som nettopp legger vekt på at hvert menneske er verdifullt. Vi har bygget en fredsvarde med steiner fra alle landets kommuner. I Sokndal blir det arrangert kulturell dialogkonferanse i Frans av Assisis ånd, og vi har laget noen stoppesteder i hverdagen, der innbyggerne kan stanse opp og reflektere. Markedsdag i sentrum siste lørdag i måneden bidrar til økt handel, som igjen fører til større vareutvalg i butikkene.

– Vi prøver å få til aktiviteter ulike steder i kommunen, sjøl om Sogndalstrand er et slags fyrtårn. Konsert i Åna Sira i kjærlighetsuka er ledd i denne satsingen. Alt dette førte til at Sokndal ble årets kulturkommune i Rogaland i 2005, og vi merker også en sterk entusiasme fra folk som har flyttet fra kommunen, sier Gudmund Holmen.

Stortingsmelding om Cittaslow

Nils Jacobsen forteller at det er en viss utveksling mellom Sokndal og Italia. Skolekorpset var der tidligere år, det blir kanskje en motvisitt neste år. I fjor var alle lærerne i barne- og ungdomsskolen i Italia, det fører til en viss nytenkning.

– Men vi skal ikke skape Italia her, men ta vare på vårt eget særpreg, påpeker han. Jacobsen ønsker en sterkere kobling mellom de nordiske byene som etter hvert blir medlem av nettverket: I dag er det bare to norske kommuner, Sokndal og Levanger, men Eidskog har søkt, og flere andre steder i Norden kommer trolig etter. Vi har fått støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til prosjektet ”Cittaslow – det gode liv i Sokndal” og ønsker blant annet å lage rapport om små samfunn til Stortinget. Dette passer inn i KRDs småsamfunnssat sing. ”Dere satser på det unike i en verden som blir mer og mer lik”, sa statsråd Åslaug Haga da hun overrakte en sjekk på 425 000 kroner.

– Vi ønsker å inspirere andre småsamfunn til å finne fram til særpreget i sin egen kommune, sier Nils Jacobsen, som et øyeblikk reflekterer over det de har fått til.

– I og med at vi allerede jobbet med omstillinger i kommunen da vi søkte medlemskap i Cittaslow, ble tilslutningen forankret politisk. Hele kommunestyret bortsett fra Frp sto bak. For oss var det viktig å gripe muligheten da den kom. Vi som bor ved kysten er vant til å handle raskt: Når silda kommer, slipper vi alt – og er nok mer handlingsrettet enn for eksempel italienerne. Når vi har sagt noe, gjør vi det, forteller Jacobsen.

– I moderorganisasjonen Cittaslow er det kanskje heller slik at hvis en idé dukker opp, så er det interessant å diskutere den videre. Men det er mye å hente i det internasjonale nettverket, og vi prøver stadig å gripe fatt i nye ideer og utvikle dem.

Sneglen og edelsteinen Enkelte i Sokndal er kritiske til at Cittaslow har sneglen som symbol. Holmen parerer med å fortelle en fabel om dyrene som hadde en edelstein de var så glade i, men en gang var den borte. De lette under hver en stein, men ingen fant den. Da de møttes om kvelden, slitne av alt maset, viste det seg at sneglen hadde på ligget på edelsteinen hele tida.

– Det edleste er nærmere enn du tror, sier Gudmund Holmen.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -