Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Der tyvene går på dynga

Velfungerende kjøleskap med feil farge og stereoanlegg som mangler de siste finessene er bare noe av det som havner på dynga i et av verdens rikeste land. Det er så fett at selv tyver finner det bryet verdt å bryte opp låser på norske avfallsanlegg.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Velfungerende kjøleskap med feil farge og stereoanlegg som mangler de siste finessene er bare noe av det som havner på dynga i et av verdens rikeste land. Det er så fett at selv tyver finner det bryet verdt å bryte opp låser på norske avfallsanlegg.

På Grønmo avfallsanlegg utenfor Oslo ruller det inn omkring 10.000 tonn søppel i måneden. Ikke alt faller imidlertid like lett inn under betegnelsen søppel.
– Det kom et ektepar hit en dag og kastet hvitevarer som det ikke var noe i veien med. Børstet stål var det som var siste mote, og derfor måtte de bytte ut, forteller Bjørn Lenes som arbeider på anlegget. Eksemplene er mange flere.
–Jeg blir sjokkert. Vi får utrolig mye rart hit. Møbelseksjoner kastes fordi det mangler fire knotter på beina, legger Lenes til. Fjernsynsapparater byttes til wide-screen og stereoanlegget uten surround-lyd har ingen framtid lenger.
– Det er en typisk trend at vi får et rush av folk hit som kaster ting når skattepengene blir utbetalt, forteller han. Da er det kanskje ikke så rart at avfallsanlegget har hatt problemer med tyver som kommer seg inn på området om natten. Hengelåser på konteinere klippes over på jakt etter godbiter som folk i velstandslandet har satt fra seg på dynga.

Tjener på kastingen

Norges Miljøvernforbund har sett verdien i overflods-samfunnets kastetrang. De har opprettet miljømarkeder både i Oslo og i Bergen hvor de selger ting som blir reddet fra forbrenningsovnene på avfallsanleggene.
Sven Erik Lundheim fra miljøvernforbundet er på Grønmo for å hente en ny ladning av salgbart søppel. I dag er det møbler og barneutstyr som er fangsten.
– Det er mye sløsing spør du meg. Det virker som halve Norge pusser opp leiligheten konstant, sier Lundheim.
– Folk må ha veldig god råd, legger han til.
Miljømarkedet sørger for at en mengde ting får nytt liv med nye eiere. TVer, stereoanlegg, hvitevarer, toaletter, håndvasker, møbler, stoler, speil, sportsutstyr, sykler, glass, nips og pyntegjenstander, tepper, dører og vinduer, lamper og mye mer fyller lokalene til miljøorganisasjonens bruktmarked på Økern.

Kuppene på dynga

– Vi har hatt kopper fra Nøstetangen fra 1700-tallet som vi har solgt for fem kroner stykket her, forteller Eirik Wærner i Miljøvernforbundet. Bruktmarkedet får besøk av samlere og oppkjøpere som regelmessig tråler beholdningen på jakt etter et kupp. Ellers er det gjerne studenter og andre som gjerne vil spare noen kroner på møbler og kjøkkenutstyr som kommer innom.
– At folk kjøper ting hos oss i stedet for å kjøpe nytt har en fin miljøgevinst, mener Wærner. Han merker godt trenden med at folk mer velger billige møbler framfor kvalitet.
– Mange billigmøbler har kort levetid og er vanskelig å reparere slik at vi kan selge dem, forklarer han.
Overskuddet fra miljømarkedet går tilbake til miljøorganisasjonen.

Mote og stil

Ifølge Eivind Stø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er det spesielt klær og møbler i kjøkken og stue som er ofre for stil og mote.
– Dette er ting vi viser fram, og her skiftes det ut ofte. Samtidig er vi blitt mer stilbevisste, noe som fører til at mange ender opp med å skifte ut møblene i et helt rom hvis de først skal bytte ut en ting, sier Stø til Aftenposten.
– Hvor mye som er nok er selvsagt spørsmålet. I de første annonsene het det ”skaff din hustru vaskemaskin”, men det endret seg raskt til ”skaff din hustru ny vaskemaskin”, forteller Stø.

Kjøper oss bevisstløse

Steinar Lem i Framtiden i våre hender mener at det ville være en lykke for mange fattige fra land i Sør å få plukke ting med seg fra Grønmo.
– Vårt forbrukssamfunn er en hån mot de fattige og rett og slett grotesk, sier han.
Lem mener at noe av fokuset godt kan flyttes fra avfall og kildesortering, og over til forbruket som ligger bak.
– Vi kjøper oss bevisstløse uten tanke på ressursene som går meg, poengterer Lem og vil overvinne kjøp-og-kastmentaliteten.

Fakta: Grønn familie

Tre miljøstrategier for husholdninger som vil redusere miljøbelastningene:

  1.  Velg varer som både under produksjon og forbruk minimerer forurensninger og ressursforbruk.
    - Kjøp miljømerkede produkter
    - Spis økologiske matvarer
    - Sats på varer med lang levetid
  2. Endre bruk av produkter og organisering av aktiviteter i husholdningen.
    - Endre transportmønster
    - Reduser energiforbruket i boligen
    - Mer vegetabilsk kost
    - Reduser husholdningsavfallet
  3. Reduser forbruket. Vurder behovet for ulike produkter eller tjenester.
    En del gjenstander er det strengt tatt ikke nødvendig å eie selv. For større forbruksgjenstander som en bare sjelden benytter, vil det både økonomisk og miljømessig være lurt å prøve leie-, låne-, eller delemuligheter. Mange er kjent med leie- og deleordninger for biler, men det er også mulig å dele eller leie andre produkter som sportsutstyr, verktøy, gressklippere, snøfresere, videospillere, videokameraer og mer.

(Les mer på nettsidene til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO): www.sifo.no)

FAKTA:

  • Hver nordmann kaster en kilo avfall hver dag i gjennomsnitt.
  • Siden 1992 har det blitt satt ny rekord hvert år for mengden avfall som kommunene tar imot fra husholdningene.
  • På 11 år har den årlige mengden avfall økt med to tredjedeler.
  • Andelen av avfallet som går til gjenvinning har også økt jevnt og har ligget stabilt på omkring halvparten av avfallet.
  • Fretex og UFF mottar omkring 3000 tonn klær i året i Oslo og Akershus.
  • 80 prosent av tøyet som leveres til Fretex er dameklær.

(Kilder: Statistisk sentralbyrå, FIFI-rapporten Økologisk Utsyn 2004, Aftenposten.)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -