Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 1719

Dataprofetene tok feil: Papirforbruket vokser

Vi ble lovet en papirløs framtid da PCen gjorde sitt inntog tidlig på 80-tallet. Men ryktene om papirets død var sterkt overdrevet. Folkevett har tallene som viser at forbruket av skrive- og  trykke­papir har gått til værs parallelt med PC-boomen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Vi ble lovet en papirløs framtid da PCen gjorde sitt inntog tidlig på 80-tallet. Men ryktene om papirets død var sterkt overdrevet. Folkevett har tallene som viser at forbruket av skrive- og  trykke­papir har gått til værs parallelt med PC-boomen.

Da IBM introduserte PCen om­kring 1980 hadde selskapet en klar oppfatning av at kundene ikke ville ha skriver. Datamaskinen ville overflødiggjøre papiret. Så feil kunne altså verdens ledende aktør ta. Forbruket av skrive- og trykkepapir har økt mer enn noensinne siden tidlig 80-tall. 90-tallet har vært årtiet da PCen for alvor er blitt etablert i det norske samfunnet. Samtidig har forbruket av skrive- og trykkepapir økt fra 34 kilo per nordmann i 1990 til 47,5 kilo i 1997. Utregningene er gjort med utgangspunkt i tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tok feil

De som er mest overrasket er dataekspertene selv.

– Jeg innser at jeg tok feil. På 80-tallet var jeg definitivt blant dem som trodde på en papirløs framtid, sier professor ved Institutt for informatikk i Oslo, Nils Christophersen til Folkevett.

Noe av forklaringen på at det gikk som det gikk kan være at den teknologiske utviklingen rett og slett ikke er kommet langt nok. PC-skjermen kan bare leses mens du sitter oppreist ved pulten, og bærbare PCer er på langt nær så mobile og praktiske som papirer. Selv om lesbarheten på PC-skjermen tilsynelatende kan virke god, er det langt igjen til skrift på papir. IBMs egne forskningsresultater viser at man leser 30 prosent raskere på papir enn på skjerm. For å komme i nærheten av lesbarheten på papir må antall piksler – prikkene som til sammen danner bildet på skjermen – dobles i forhold til dagens skjermer.

Dårligere lesbarhet

Mange forskere mener også at skjermformen bør endres. Den PC-skjermen vi har i dag slekter mer på tv-skjermen enn på boka. Eksperter mener at «landskapsformen» – som er bredere enn den er høy – bør byttes ut med «portrettformen» – høydeformatet som alminnelig skrivepapir og bøker har for å øke lesbarheten.

Undersøkelser ved Kent State Universitys informasjonsdesign-laboratorium i USA, viser at folk ved lesing foretrekker to høydeformatsider ved siden av hverandre, altså standard­formatet for en åpnet bok, avis eller magasin. I godt over 3000 år har menneske­r valgt å skrive og lese i «portrett»-format. Et eksempel er de egyptiske hieroglyfene som vanligvis ble nedtegnet i vertikale spalter.

Fysiske objekter

Ifølge Nils Christophersen kan ikke tekniske forbedringer alene gjøre verden papirfri.

– Vi får nok ikke bukt med skrive- og trykkepapiret i min levetid. Dette er mye et generasjonsproblem. Vår generasjon ble kjent med papiret før digitalrevolusjonen, og vil nok aldri venne seg av med dette, mener informatikkprofessoren.
Her ligger et av hovedproblemene. Folk er ikke digitale, men fysiske objekter som foretrekker å leve, arbeide og leke med andre fysiske objekter i fysiske rom.

«Vår største konkurrent er penn og papir» sier Bill Gates, og har skjønt at han for å utkonkurrere papiret, må lage produkter som er mest mulig likt dette steingamle siv- og treproduktet, men samtidig må det være enda bedre.

Digitalt papir


Ved en rekke forskningsinstitusjoner har digitalalkymister i en årrekke strevet med å lage det som blir ansett som datagullet: det digitale papir.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) ser ut til å ha kommet lengst. I en kjeller på universitetsområdet rett utenfor Boston har professor Joseph Jackson og hans stab allerede liggende prototyper til det som foreløpig bærer navnet E*Ink. Dette er et elektronisk papir, omtrent dobbelt så tykt som et alminnelig skrivepapir. Lesbarheten skal være like god som vanlig papir. I stedet for å bære med seg bunkevis med papir, er alt du trenger å ha med deg en E*Ink-side, eventuelt en utbrett hvis det er det du foretrekker. Alle dokumentene eller bøkene du vil lese lagres inne i det elektroniske arket. Ved å trykke på tasten nede til høyre blar du om til neste side. Oppdateringer – hvis du for eksempel vil ha en fersk avis – får du gjort enkelt gjennom internett-tilkobling eller via radiobølger. De første E*Inkene kommer på markedet i år.

Kinesisk digitalrevolusjon

Den voldsomme økningen i papir­forbruk som digitalalderen hittil har ført med seg, vil etter all sannsynlighet også slå til i andre land som nå digital­iseres – for eksempel Kina. I dag ligger Kinas forbruk av skrive- og trykke­papir på beskjedne 6,5 kilo årlig per person, men har de siste årene hatt en eksplosjonsartet vekst i takt med PCens og informasjonsalderens inntog. Noen få tror at utviklingen av digitale alternativer vil komme tidsnok til å forhindre den enorme ressursbelastningen et papirforbruk på linje med Norges ville medføre.

«Det papirløse kontor er like realistisk som det papirløse toalett». Dette uttalte den amerikanske kontor­automasjons-guruen Amy Wohl på tidlig 80-tall. Nå har det papirløse toalett, basert på vann- og luftskylling, faktisk blitt lansert.

Forbruk av skrive- og trykkepapir

(avispapir er ikke inkludert) Norge:

År    Totalt tonn    Kilo per innbygger
1990    143 700    33,9
1994    166 000    38,5
1997    209 000    47,5

Verdens totale forbruk i 1997: 89 202 200 tonn

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!