Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Cuba - en grønn revolusjon

Siden 1989 har det pågått en stille forvandling av Cubas byer. Ruiner blir til frodige kjøkkenhager. Vindruer høstes fra hus­takene, og fra gamle bildekk skyter urter og friske grønnsaker fram. – Vi må begynne å se byen som en ressurs. Det er her de fleste av oss bor, og den blir hva vi gjør den til, sier en av intiativtakerne til Cubas grønne, urbane revolusjon.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Siden 1989 har det pågått en stille forvandling av Cubas byer. Ruiner blir til frodige kjøkkenhager. Vindruer høstes fra hus­takene, og fra gamle bildekk skyter urter og friske grønnsaker fram. – Vi må begynne å se byen som en ressurs. Det er her de fleste av oss bor, og den blir hva vi gjør den til, sier en av intiativtakerne til Cubas grønne, urbane revolusjon.


Utviklingen av jordbruk i byene er en viktig del av det bærekraftige samfunnet som nå ser dagens lys på Cuba. Over hele landet blir flere familier selvforsynte, og økologiske metoder innføres i jordbruket. Den cubanske organisasjonen Gruppen for Organisk Jordbruk (GAO) fikk i 1999 Den alternative nobelprisen. GAO har vist alternativer til den høyteknologiske og kapitalintensive jordbruksdriften som har vært dominerende på Cuba. De store statlige brukene deles opp i mindre enheter, trekkdyr erstatter fossilt brensel, veksel­bruk erstatter monokulturer, og forskningen rettes inn mot biologiske dyrkings- og bekjempelses­metoder. Med støtte fra FNs utviklingsprogram (UNDP) og landbruksuniversitetet i Havanna, har GAO også bygd opp et masterstudium og arrangert internasjonale konferanser.

– Byen en ressurs

Siden 1989 har Cubas befolkning levd under vanskelige økonomiske forhold. Da Sovjetunionen falt, mistet landet en viktig handelspartner, og den vedvarende blokaden fra USA gjorde effektene desto sterkere. Levestandarden ble forverret for de fleste cubanere, og matmangelen ble stor. Som følge av den akutte situasjonen ble småskalaproduksjon av matvarer lønnsomt. Særlig i byene økte produksjonen av matvarer, både til eget hushold og for salg. Denne urbane matproduksjonen fikk i løpet av få år en betydelig utbredelse og betydning. Sara Wright og Toni Philips fra Australia har arbeidet med det urbane jordbruket på Cuba.

– Vi må slutte å se på byen som et problem, og i stedet se den som en ressurs. Byen er der de fleste av oss bor, og den blir hva vi gjør den til. Om vi ikke tar tak i vår framtid, vil fortiden ta oss igjen med voksende miljøproblemer og forsyningsmangel, skriver de i Se Puede, avisen for urbant jordbruk.

– Urbant jordbruk er et viktig eksempel på at folk kan forbedre sin levestandard med små ressurser, samtidig som hele byen blir mer levelig. I dag dekker de urbane småbrukene fem prosent av matvare­behovet hos Havannas 2,5 millioner innbyggere, men det finnes et potensial på minst tjue prosent, mener Wright og Philips.

Vin fra taket

Det har til alle tider blitt produsert mat i tettbygde områder. I alle byer fins bakgårder, industriområder, rivningstomter eller hustak der det er mulig å dyrke og holde dyr.
Tilgang på arealer er en forutsetning. Da den akutte matvaremangelen oppsto på Cuba, besluttet politikerne å bruke all dyrkbar jord til matproduksjon. Blant annet er søppelplasser og ruintomter etter gamle, spanske palasser tatt i bruk. Selv om staten besørger verktøy og materialer, krever det mye arbeid å dyrke opp de uutnyttede arealene. Den pensjonerte jordbruksjuristen David i forstaden Havanna del Este sier det slik:

– Størrelsen på avlingen avhenger bare av hvor mye arbeid man er villig til å legge ned. Ingen trodde at det ville være mulig å dyrke på mitt område, det var steinete og næringsfattig. For tre år siden begynte min bror og jeg å grave. Nå forsørger vi både oss selv og familiene våre, og salget av grønnsaker gir meg bedre inntekt enn jeg hadde som jurist, sier David.
Men det er ikke nødvendig med åpent land for å anlegge en kjøkkenhage. Det har Francisco Amable Santana Penas vist ved å anlegge en prangende hage på hustaket sitt sentralt i Havanna.

– I fjor høstet vi ett tonn druer som ga 400 liter vin. Jord finner vi litt her og litt der, kompost samler vi fra husholdningsavfallet i nabolaget. Og gamle bildekk tjener som dyrkingssenger, forklarer Francisco.

Variert produksjon

Ulike krefter har gått sammen om å stimulere til økt matproduksjon i Havanna. Det cubanske jordbruksdepartementet har tatt initiativ til et nasjonalt jordbruksprogram som strekker seg fram til år 2002. Programmet tar blant annet for seg kompostering, birøkting, fruktdyrking samt distribusjon av redskap og frø. Målet er å øke antall bruk, og å gjøre de eksisterende mer produktive. Departementet har etablert tjue større dyrkingsanlegg over hele Havanna. Her dyrkes salater, reddiker, spinat, snittbønner, tomater og urter. Totalt produseres om lag 200 tonn grønnsaker årlig. Jorden kommer fra stedet der anlegget er bygd opp, mens næring tilføres i form av gjødsel fra en stall utenfor byen. Luking skjer for hånd. Den varierte avlingen selges i små boder på gaten, til faste, lave priser. Et viktig aspekt ved urbant landbruk er nettopp at grønnsaker bidrar til et mer variert kosthold.

Mangelen på effektiv transport og gode kjølesystemer gjør at lite holdbare matprodukter fra landsbygda blir ødelagt før de kommer til byen. De urbane kjøkkenhagene hjelper på problemet, og i dag er to tredeler av grønnsaksforbruket i Havanna dyrket inne i byen. Vekster med lengre holdbarhet, som rot­frukter, produseres mer effektivt på landsbygda, og fraktes inn til byen.
Det organiske husholdnings­avfallet som finnes i byen, er en viktig ressurs i det urbane landbruket.

I stedet for at organisk materiale stadig føres inn til byene fra landsbygda, kan næringen som finnes i byene, resirkuleres. En slik gjenbruk gjør samtidig at byen blir renere.

God jord i byene

Også frivillige organisasjoner er på banen. Den australske Green Team og en tilsvarende cubansk organisasjon samarbeider om et omfattende utdanningsprogram. Organisasjonene har bygd opp tjue modellhager i ulike bydeler. Modellene viser mulighetene for å utnytte ressurser på stedet. Kunnskapen formidles videre gjennom kursing av 30000 lokale kontaktpersoner. De har også opprettet lokale frøbanker for å dele ut såkorn og bevare tradisjonelle vekster. I 1994 ble et åpent marked for matvarehandel legalisert, og produsentene selger nå sine varer på tjue markedsplasser rundt om i hovedstaden.

Men de frivillige organisasjonene har også støtt på problemer. Særlig har mangel på organisk materiale, den høye arbeidsinnsatsen som kreves, krav til vanning samt tyveri av de ferdige vekstene gitt landbruket
problemer.

Arbeidet på Cuba gjennom 90-­tallet har vist at enkle ting som spredning av kunnskap og redskaper kan forbedre situasjonen for mange mennesker i byene. Det urbane landbruket har størst betydning for de fattige. Forskere og politikere i de fleste land har hittil ikke vist noen stor interesse for urbant landbruk. Men potensialet er stort. Anslagsvis bor det nå flere mennesker i verdens byer enn på landsbygda. Da byene en gang ble anlagt, var det gjerne langs en handelsled eller i et område med godt jordsmonn. Derfor hviler de fleste storbyer på ypperlig, dyrkbar jord. 

Støttet med midler fra NORAD
Oversatt og bearbeidet av SVEIN ARNE ORVIK
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -