Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Affluenzabølgen

>– Vi er angrepet av en smittsom og skadelig forbruksepedemi og trenger behandling mot viruset hevder den amerikanske forfatteren og tv-produsenten John de Graaf.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
>– Vi er angrepet av en smittsom og skadelig forbruksepedemi og trenger behandling mot viruset hevder den amerikanske forfatteren og tv-produsenten John de Graaf.

Det søndag morgen i Seattle. I 1999 ble byen fødestedet for en internasjonal antiglobaliserings- bevegelse. Men byen på den amerikanske vestkysten har også utviklet seg til et knutepunkt for deler av den amerikanske simple living-bevegelsen og har blitt opphavsstedet til flere tenketanker og stiftelser som formidler forbrukskritikk. Klokka er ti. Jeg skal møte tvprodusent og forfatter John de Graaf – en av de mest sentrale aktørene i den amerikanske debatten om overforbruk og konsumerisme. De Graaf gir meg raust av sin tid og møter meg på en av byens kaffebarer for å fortelle om sitt engasjement og virksomhet. Tvprodusenten er knyttet til tv-nettverket PBS, Public Broadcasting Systems, en non-profit virksomhet kjent for sine kvalitetsproduksjoner om viktige samfunnspørsmål.

Kulturelt virus

Det amerikanske overforbruket er et tema som John de Graaf har interessert seg for lenge. På en flytur til den amerikanske hovedstaden på midten av 90-tallet plukket de Graaf opp en avis. I en artikkel så han tilfeldigvis ordet affluenza. Han hadde letet etter en rød tråd og et samlende begrep til en kommende tv-produksjon. Affluenza er ordet han trenger. Han ser for seg et kulturelt virus som gradvis har fått trenge inn i samfunnet – og som brer seg med betydelig kraft. Affluenza-viruset trenger inn i forbrukerens bevisshet og i vår felles tenkning og skaper langsomt en kultur med lite rom for ekte felleskap og ikke-materielle verdier. I det affluenza-smittede samfunn vil mange etter hvert tro at veien til lykke og personlig glede ligger i det å anskaffe og bruke ting. Men som hos en rusavhengig er tilfredstillelsen kortvarig. Det kreves stadig nye kjøp og mer forbruk for at den falske følelsen av glede skal opprettholdes, hevder de Graaf. Affluenza-viruset er svært kraftig og skadelig, hevder de Graaf. I et intervju, som den danske forfatteren Gitte Jørgensen gjorde med ham, uttalte den amerikanske tv-produsenten og forfatteren at affluenza –viruset «truer vores pengepung, vores venskaber, vores fællesskaper og vores miljø. Og fordi USA er den økonomiske modell for det meste av verden, er dette virus på fri fod på et hvert kontinent. Vi bliver nødt til at gøre en indsats for at kontrollere og begrænse smittefaren».

Overbelastning

Påstanden om at overforbruk ligner på en sykdom fikk støtte fra flere hold da den ble lansert i forbindelse med programmet og boka. Den amerikanske legen Richard Swenson som også er forfattere og forbrukskritisk samfunnsdebattant er overbevist om at overforbruk er en sykdom. Han mener den utvikler en tilstand han kaller «posession overload», en form for mental overbelastning hvor den store mengden av ofte unødvendige eiendeler og gjenstander driver fram akutt stress og følelse av utilfredshet.

– Responsen på programmet og bruken av metaforen om viruset som hadde angrepet det amerikanske samfunnet og kulturen – var enorm. Programmet som ble sendt første gangen i 1997 har blitt sett av mer enn 10 millioner amerikanere og i tillegg har det blitt distribuert som undervisningsmateriell til et stort antall skoler, menigheter og organisasjoner.

– Til tross for at vi henvendte oss til en amerikansk målgruppe, fikk vi brev og henvendelser fra folk i mange andre land. Det var tydelig at vi traff en nerve og at folk kjente seg igjen i framstillingen vår om det gigantiske overforbruket, forteller John de Graaf i samtale med Folkevett. Det var også tydelig at mange ønsket et enklere liv, forteller han videre. Mange ga uttrykk for at følte seg fanget i en forbruksfelle og at de er bekymret for sine barn og for miljø. – Det interessante er også at de tusenvis av mennesker som henvendte seg til oss – representerte høyst ulike aldersgrupper, politiske tilknytninger og lag av samfunnet.

Forbruksklimaks

– Det amerikanske forbruket har kanskje nådd et historisk klimaks. Klima-utfordringene kan kanskje tvinge oss – og hjelpe oss mot fornuft, mener de Graaf.

– Ingen generasjon på kloden før oss har lagt beslag på så store ressurser som den nålevende amerikanske befolkningen. Selv ikke i det romerske imperiets velmaktsdager finner man et lignende forbruksnivå og bruk av ressurser, mener tv-produsenten og gir noen eksempler: Mange av dagens trippelgarasjer beregnet for familiens tre biler har like stort flateinnhold som en gjennomsnitts privatbolig på femtitallet. En gjennomsnittlig amerikaner vil samlet bruke mer enn et år av livet sitt på å se tv-reklame. De fleste bruker rundt 40 minutter i uka til å leke med barna sine og ektepar bruker rundt 12 minutter daglig til personlige samtaler, sier han.

Videre kaster en amerikansk gjennomsnittsforbruker avfall nok til at det kan rekke rundt jordkloden 6 ganger eller halvveis til månen. Vår viktigste målestokk for utvikling og vekst heter brutto nasjonal produkt. I BNP fanges forurensende virksomhet opp som en verdi tre ganger. Først når et miljøskadelig produkt blir produsert, deretter når det blir kjøpt og konsumert, og tredje og siste gang når skadene skal rettes opp, for eksempel i form av kostnader knyttet til medisinsk behandling eller rensing av vannkilder og restaurering av ødelagt natur og miljø.

Seiglivet myte

Det er tankevekkende at mens det amerikanske forbruket har doblet seg siden femtitallet har grad av opplevd lykke i befolkningen stått stille.
– Rikdommen og overforbruket har ikke gjort oss lykkeligere. Mytene om sammenhengen mellom materiell vekst – økt privat forbruk og lykke er seiglivet, tror de Graaf. Undersøkelser som er gjort blant mennesker i USA som frivillig har redusert forbruket sitt viser at 86 prosent har blitt mer lykkelige av å klare seg med mindre. Bare ni prosent mener de har fått en dårligere hverdag.
– Det viser at vi har mye å hente i å legge om levevanene våre i retning en enklere livsstil med mindre forbruk, sier John de Graaf.

Noe å lære

Et annet av interesseområdene hans er tidsfattigdommen i det moderne samfunnet. Han er særlig opptatt av organiseringen av amerikansk arbeidsliv og fraværet av ferieordninger, velferdspermisjoner, ansettelsesvern og regulert arbeidstid. De Graaf har blant annet tatt initiativet til prosjektet «take-back-yourtime- day» som markeres hvert år den 24. oktober.

– Sammenlignet med nordiske land og mange europeiske land ligger vi langt etter på dette området, mener han. Det kan være vanskelig for amerikanere å forstå dette. Fra vi er små har vi lært at vi lever i landet med de beste ordningene på alle områder. Vi lærer at hele verden vil til oss – eller ønsker å kopiere vår samfunnsmodell.

– Take-back-your-time-day er navet på et stort prosjekt som blant annet har til hensikt å skape større balanse mellom fritid og arbeid. Vårt mål er å gjøre dette til et sentralt tema i den kommende amerikanske valgkampen i 2008. Temaet treffer den allmenne amerikanske arbeidstaker rett i hjertet og har store muligheter for å bli en overordnet kampsak når valgkampen ruller i gang for alvor høsten om to år, mener de Graaf. Kaffen i det store kruset på bordet foran de Graaf har blitt lunken, men den amerikanske tv-produsenten og forfatteren har for lengst snakket seg varm. De Graaf og folkene hans har ambisjoner om å høres og synes i sentral amerikansk samfunnsdebatt. Med tv-programmet og bøkene om affluenza og lanseringen av «take-back-your-timeday », har de kommet et godt stykke på vei.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -