Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2072

Å leve langsomt

Pizza Grandiosa i brødristeren? Eller kanskje en kjapp tur innom hamburgersjappa?Stadig flere gjør i dag opprør mot den raske og standardiserte matlagingen. Slow Food-bevegelsen setter råvarer, tid og kvalitet i fokus.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Pizza Grandiosa i brødristeren? Eller kanskje en kjapp tur innom hamburgersjappa?Stadig flere gjør i dag opprør mot den raske og standardiserte matlagingen. Slow Food-bevegelsen setter råvarer, tid og kvalitet i fokus.

Tid er penger, er det noe som heter. Jo kortere tid det tar å lage noe, eller gjøre noe, desto mer lønnsomt er det. Derfor styrer krav om økt effektivitet hverdagen til stadig flere. Mat og matlaging forsvinner i forpliktelser og tidspress, og blir fort nødvendige onder. Da er det lett å ty til hurtigmat – skapt for folk «som har andre ting å gjøre enn
å lage mat», som det heter i reklamen.

– Folk forveksler frenetisk aktivitet med effektivitet, sier Carlo Petrini, grunnleggeren av Slow Foodbevegelsen. Slow Food setter mat, tid og kvalitet i fokus. Å bruke tid på matlagingen, ha det hyggelig rundt bordet, samt å utvide ens smaksrepertoar, er viktige elementer. Samtidig vektlegger bevegelsen å støtte lokale matprodusenter og langsomme produksjonsmåter som tar vare på naturgrunnlag og artsmangfold.

«Ta kontroll over livsrytmen din, ikke vær en slave av hurtiglivet», er Slow Foods oppfordring.

Revolusjonen i Roma

Det hele startet i Roma i 1986. Da McDonald’s ville etablere seg ved de berømte Spansketrappene, møtte de uventet motstand. En engasjert lokalbefolkning, med matentusiasten og journalisten Carlo Petrini i spissen, protesterte heftig mot glorete neonskilt og oppvarmet amerikansk frossenmat. Resultatet ble et særegent kompromiss: restauranten ble etablert, dog uten neonskiltene.

Aksjonen ble imidlertid kimen til noe langt større. I Paris tre år senere møttes representanter fra 15 land for å underskrive manifestet for Slow Food International. Dette skulle bli et forum for matelskere og matprodusenter verden over, som setter kvalitet og mangfold foran kvantitet og standardisering. Internasjonalt er bevegelsen
organisert i små lokallag – convivia – som står for kulinariske sammenkomster, foredrag og presentasjoner. De legger vekt på en sosial og avslappet atmosfære.

Slow Food i Norge

– Dette handler om mentalitet, ikke om dyr gourmetmat, sier Aase E. Jacobsen, leder for Slow Food Oslo. Rundt seks ganger i året kommer
medlemmene sammen til kulinariske convivia-aftener med foredrag inkludert.

– Hvorfor trenger vi denne bevegelsen i Norge?
– Vi kjemper for bevaring og gjenoppretting av tradisjoner og mangfold, som ble ødelagt av landbruksmonopolet fra 1970 og utover. Det har skjedd en enorm standardisering. Før fantes det for eksempel et meieri i omtrent hver bygd, med hver sin ulike ost. Nå har Tine overtatt og masseproduserer Norvegia, som selges overalt og smaker likt overalt. Dette har vært en lønnsom prosess for næringsmiddelindustrien,
men ikke bra for mangfoldet og foretak som var lokalt tilpasset sitt miljø.

– Men god mat koster?
– Det er en myte at god mat koster. Kjøper man ferske råvarer og tilbereder maten fra grunnen av, er det ikke så ille. Økologisk kjøtt koster bare noen kroner mer enn kjøtt fra konvensjonelt landbruk, sier Jacobsen, som personlig mener at alt landbruk ideelt sett burde være økologisk. – Det som koster er for eksempel å kjøpe pølser på bensinstasjonen, eller ferdigsmurte baguetter!

Det sosiale viktigst

Bevaring av artsmangfold henger sammen med en naturvernholdning, men medlemmene i Slow Food er bare opptatt av dette i varierende grad.
– Medlemmene er først og fremst opptatt av hva de putter i munnen, og hvordan de spiser, sier matentusiasten Jacobsen, som til daglig er redaktør av Aperitif, fagbladet for hotell- og restaurantbransjen.

– Vi er ingen stor organisasjon, og mangler foreløpig politisk tyngde. Hovedvekten ligger foreløpig på det sosiale. I Italia er det en helt annen kultur for småskalaproduksjon og gastronomi, og der deler man også ut priser og utmerkelser. Så langt er vi ikke kommet i Norge ennå.

– Er matbransjen i Norge interessert i Slow Food-prinsipper?
– Næringsmiddelindustrien er vel nærmest null interessert. I landbruket appellerer idéene til en ny generasjon idealistiske bønder, som er opptatt av kvalitet. Når det gjelder restauranter, er det mange som er sympatisk innstilte, men vi har
ingen ‘offisielle’ Slow Food-restauranter i Norge, som du for eksempel
finner i Italia.

Øker i omfang

– Vi er ikke en protestbevegelse, men en festbevegelse! uttaler lederen for Slow Food USA, Patrick Martins, til avisen Orlando Sentinel. Aase E. Jacobsen mener det er viktig at vi tar oss god tid til å spise.
– Men det aller viktigste er at man bryr seg om hverandre og miljøet.

– Mange opplever at de ikke har tid til å lage mat fra grunnen av hver dag?
– Det er heller ikke poenget. Vi kan ikke forandre samfunnet over natta, men alle kan gjøre litt. Personlig mener jeg at tv-titting har stjålet mye av tiden som før ble brukt til matlaging og fellesskap rundt bordet. Dersom man hadde sett litt mindre på tv, ville man også hatt mer tid til å lage og nyte god mat, mener Jacobsen, som også tar høyde for at ikke alle liker å henge over grytene.

Slow Food-bevegelsen nyter i dag suksess og stor innflytelse, spesielt i hjemlandet Italia. Slow Foods matmesse «Salone de Gusto» som arrangeres i Torino annenhver høst, er blitt verdens største, med over 138.000 besøkende i 2002.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -