Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

– Mal byen blå

Kunstneren Bjørn Elvenes vil frelse oss fra byens grå og destruktive rom. Først prøver han å bli profét i egen blåby.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kunstneren Bjørn Elvenes vil frelse oss fra byens grå og destruktive rom. Først prøver han å bli profét i egen blåby.


Det er ikke ofte verdens øyne vendes mot Sortland. Men da en kunstner foreslo å male byen ved vegkrysset på vegen til Lofoten blå, ble det oppmerksomhet så det holdt. Det kunne synes som et utspekulert PR-stunt for å trekke oppmerksomhet og turister, men idéen er myntet på dem som bor i det Bjørn Elvenes har karakterisert som en identitetsløs og stygg småby.

– På Sortland, som så mange andre steder, har 1900-tallets bygningsteknikk skapt destruktive bymiljøer av glass og betong på alle kanter. Den funksjonalistiske byggestilen har også gjort det enkelt å tegne bygninger, slik at bare ti prosent av de bygningene som blir oppført i dag, er tegnet av arkitekter.

– Og på toppen av elendigheten, så har heller ikke arkitektene nok kunnskap om fargebruk til å frelse oss fra det grå, hevder Elvenes. Dermed må noen andre gjøre det, og Elvenes peker på kunstnerne. Han viser til at storparten av kunstnerne som går ut av øst- og vesteuropeiske utdanningsinstitusjoner, må finne sitt utkomme av andre yrker enn kunsten.

– Rundt om i de ulike samfunn fins det store form- og fargefaglige ressurser som ikke utnyttes. Ved å la kunstnerne integrere sin kunst i arkitekturen, vil man kunne skape offentlige rom som påvirker mottakeren positivt. Vi kan forløse kreativitet som ellers ville blitt drept av det grå, med alle de ringvirkninger det kan få i mottakerens omgivelser.

Magistergraden i kunst har Elvenes fra studier ved kunstakademiet i Krakow i Polen tidlig på 90-tallet. Det var i studietiden, på torget i bydelen ved Krakows jernverk, idéen om en blå by åpenbarte seg.

– I et miljø så forurenset at sola ikke skinte gjennom smogen, omkranset av høye kommunistblokker, ble jeg stående og betrakte innbyggerne. De vandret omkring med bøyd rygg og lut nakke. Blikket var festet på bakken foran dem, like grå som omgivelsene.

– Der og da kom visjonen om en blå by. Et stort tredimensjonalt maleri som folk fysisk kan vandre inn i, og motta positiv påvirkning fra. Ikke én blåfarge, men variasjoner av familiære blåfarger i forskjellige valører. I tillegg ser Elvenes for seg de nødvendige kontrastfarger for å skape intensitet i forhold til det blå.

Blåbyen fikk modne som privat tankespinn helt til tusenårskomitéen på Sortland inviterte til idédugnad våren 1998. Elvenes kastet fram idéen under en kaffepause, og lokalpolitik­eren Jørun Drevland tok umiddelbar tenning.
Hun dro med seg filmskaper Eva Charlotte Nilsen og forfatter Lars Saabye Christensen, og sammen overrakte firkløveret idéen til ordføreren i Sortland sommeren 1998. Blåbyen ble etter dette et begrep, og neste år ble byens første bygninger blå. Å plukke ut de ærverdige betongbryggene i byens sjøfasade, var mildt sagt å legge lista høyt, men blåbrygga er i dag et like levende begrep som nabobygningen – hvitbrygga. Prosjektet er mildt sagt kontroversielt; blåbyen har vært gjennomgangstema i lokalavisas leserbrevspalter fra første dag, og angrepene mot kunstneren har vært iltre.

– Jeg trøster meg med at det ennå ikke har kommet drapstrusler, ler Elvenes, og tenker på hva kunstneren bak utformingen av torvalmenningen i Bergen har måttet tåle.

– Men dette er en del av prosessen. Jeg tror det er veldig sunt at folk flest engasjererer seg i en bred debatt om arkitekturen på hjemstedet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang tidligere har hatt en slik debatt på Sortland.
Og som om ikke forslaget om en blå by i seg selv er kontroversielt nok, har det også brutt ut strid mellom de gode kreftene som gikk sammen om å realisere prosjektet. Visjonen om et tredimensjonalt maleri ble for ytterliggående for de andre medlemmene i prosjektets styringsgruppe, og Elvenes deltar ikke lenger i det offisielle blåbyprosjektet.

Elvenes mener seg overkjørt av arkitekter og byråkrater som ikke tør slippe verken form eller farge løs på byens vegger.

– De har dempet utvalget av blåfarger ned mot grått og har ikke tenkt å frigjøre seg fra bygningskroppenes formspråk. Det man da får, er et blågrått stedsutviklingsprosjekt, ikke integrering av kunst i arkitekturen. Vi er på sett og vis like langt. Det er ikke stor forskjell på en grå og en blågrå betongjungel. Til tross for krig mot kommunen og tidligere støttespillere, tror ikke Elvenes vi har sett blåbyens endelikt.

– Dette er en global idé som jeg først ville prøve ut på Sortland. Det er her jeg kan språket, og det er her jeg kjenner kulturen. Får vi det til her, kan Sortland vise veg til et positivt miljø for det urbane mennesket verden over. Men først må han finne ut om det er mulig å bli profet i sin egen blåby.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -