Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2068

– Grunn til pessimisme

– Jeg håper Folkevetts spørreundersøkelse blir brukt til å puste politikerne i nakken med, sier systemdebatta­nt Aina Edelmann. Men hverken hun, stortingsrepresentant Trond Giske, eller maktforsk­er Øyvind Østerud er overrasket over tallene­ i Folkevetts spørreunder­søke­lse. Hvorfor skulle vi være optimister, egentlig?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Jeg håper Folkevetts spørreundersøkelse blir brukt til å puste politikerne i nakken med, sier systemdebatta­nt Aina Edelmann. Men hverken hun, stortingsrepresentant Trond Giske, eller maktforsk­er Øyvind Østerud er overrasket over tallene­ i Folkevetts spørreunder­søke­lse. Hvorfor skulle vi være optimister, egentlig?

Se resultatene av spørreundersøkelsen: Livet i det 21. århundre

– Denne og andre undersøkelser viser en pessimistisk grunnholdning hos flertallet. Men når nesten tre av fire mener forbruket må ned for å løse miljø – og fattigdomsproblemene, er dette flere enn jeg hadde ventet, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Øivind Østerud, som for tiden leder maktutredningen.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Trond Giske synes det er naturlig at folk har liten tro på det nåværende systemet.
– Spørsmål om fattigdom og miljøproblemer har vært på dagsorden i mange år. Folk ser av egen erfaring at det bare blir verre, til tross for at politikere og andre hele tiden har sagt at det motsatte må skje, sier Giske.

– Bruk undersøkelsen

Aina Edelmann, styremedlem i Forum for Systemdebatt og rådgiver i Bonde– og Småbrukarlaget mener undersøkelsen viser at folk ser realistisk på hva framtiden kan bringe.
– Tallene bekrefter inntrykket av at en klar majoritet ser at det økonomiske systemet vi har ikke løser de største problemene vi står overfor. Det tyder på at det er grunnlag for politikere og andre modige ledere til å ta fatt i disse spørsmålene, sier Edelmann, som også håper Folkevett-undersøkelsen kan være et spark til politikerne.
– Jeg håper spørreundersøkelsen blir brukt til å puste politikerne i nakken med. De pleier å være livredde for å lage regler som tar noe fra folk, noe vi er blitt vant til å ha – enten det dreier seg om billig strøm, ubegrensede flyreiser eller hva det måtte være. Når folk sier at forbruket må endres, må vi i det minste begynne å lete etter måter å gjøre det på, sier Edelmann. Hun mener utfordringen er spesielt stor for fagorganisasjonene.
– Tiden er overmoden for ledere som kan ta tak i de virkelig store spørsmålene. Og dette gjelder ikke bare politikerne. Utfordringen er ikke mindre for organisasjonene, og særlig fagbevegelsen. På mange måter er det fagorganisasjonene som kan løse den gordiske knuten om hvordan vi kan fordele forbruksgodene, også når det blir mindre av dem, sier Aina Edelmann.

– Føler det ikke på kroppen

Også statsviter Øyvind Østerud mener framtidspessimismen må være interessant for politiske beslutningstakere. Men han tror ikke generelle utsagn om at forbruket må ned, forteller hele historien.
– Det blir lett en abstrakt og fjern forestilling når man møter et slikt spørsmål i en spørreundersøkelse. Prøven oppstår når man får føle utfordringen på kroppen. Jeg tror ikke like mange ville være villige til å redusere sin egen materielle levestandard. Denne viljen vil hos de fleste være avhengig av at andre gjør det samme, og det mangler de fleste av oss tro på. Det blir som i lønnsoppgjøret: Vi krever høyere lønn når alle andre også får det, vi vil ikke bli hengende etter. Her ligger noe av grunnen til at endringer i forbruksmønsteret er så vanskelig å gjennomføre, sier Østerud.
Folkevetts undersøkelse underbygger bare Østeruds påstand. På spørsmål om man tror nordmenn blir mer opptatt av materielle goder, svarer 63 prosent ja. Like mange som mener forbruket bør gå ned tror altså at ikke dette kommer til å skje.
Heller ikke Trond Giske tror folk heretter står i kø for å kvitte seg med de materielle vanene sine.
– Det er klart det er interessant at så mange sier at forbruket må ned. Men hvis et parti for alvor tok fatt på å redusere forbruket, spørs det hvordan det ville gå med stemmegivningen ved neste valg, sier Giske.

Jakt på grunnleggende endringer

Heller ikke i storpolitikken er løsningene særlig iøynefallende, ifølge den tidligere AUF-lederen.
– Det finnes ennå ingen gode alternativer for organisering av internasjonal handel, kontroll av kapital eller utviklingsoppskrifter for fattige land. Men at det er lite som skjer, betyr ikke at oppgaven er umulig. For eksempel når det gjelder utvikling i fattige land, vet vi at de fleste av de landene som er rike i dag, har utviklet seg under en viss beskyttelse. Norge er bare ett eksempel. Vi hadde både beskyttelse av innenlandske produsenter, og frihet til å eksportere det vi lagde. Dessuten hadde vi tilførsel av kapital utenfra. Hvis vi sammenlikner med Marshall-hjelpen etter krigen, ser vi at det vi gjør i dag overfor Øst-Europa og tredje verden blir ganske puslete. Det er klart det ville vært mulig å bidra med kapital i en helt annen skala enn det som skjer nå, sier Trond Giske.

– Debatten er død

Aina Edelmann tror for sin del at det internasjonale økonomiske systemet ikke vil endres før det kommer samlede initiativ fra landene i sør.
– De store endringene kan bare komme hvis landene i sør organiserer seg. De sitter på råvarene, og har mulighet til å endre hele bytteforholdet hvis de samarbeider. Jeg er optimistisk i forhold til det. I mange land i sør ser vi nå en ny generasjon politikere som har innsett at overutnytting av naturressurser skaper flere sosiale problemer enn det løser. Derimot er det forstemmende at Norge, gjennom for eksempel oljefondet og de argumentene norske myndigheter framfører i WTO, oppfører seg som en ren investor som bare tenker profitt. Det er også forstemmende at det er så liten debatt om disse spørsmålene her i landet, sier Edelmann. Også Trond Giske er bekymret for den grunnleggende miljø- og utviklingsdebatten.
– For øyeblikket er den grunnleggende diskusjonen helt død. Mellompartiene sitter i regjering og har gått fra alt de sa i opposisjon. I SV har miljøsaken forsvunnet. I Arbeiderpartiet har vi mer enn nok med å slåss med våre egne om store og viktige enkeltsaker som skytefelt og Øvre Otta, sier Trond Giske.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -