Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

– Fortsett å kritisere!

– Avsløringer om hva som egentlig foregår i et gjennomkapitalisert Norge er viktigere­ enn noen gang. Det må presses inn over politikerne­,­ mener historik­eren Tore Linné Eriksen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Avsløringer om hva som egentlig foregår i et gjennomkapitalisert Norge er viktigere­ enn noen gang. Det må presses inn over politikerne­,­ mener historik­eren Tore Linné Eriksen.

Lengsel etter mening kan bidra til dype samfunnsendringer, tror Ingvild Vaggen Malvik. Både hun og Linné Eriksen mener fram­tiden kan ha god bruk for Framtiden i våre hender.

Året er 1992. Klokka er 1917. Dagsrevyskjermen fylles plutselig av lederen i AUF i Sør-Trøndelag – som veltalende og med kraft forlanger Gro Harlem Brundtlands avgang som partileder, fordi hun har sviktet i miljø­politikken. Jeg reiser meg og gjør honnør. Hadde jeg hatt tid, skulle jeg skiftet til mørk dress, i respekt for dette sjeldne eksemplet på politisk mot. Jenta er Ingvild Vaggen­ Malvik – i dag 28 år gammel – og landsstyre­leder i Framtiden i våre hender (FIVH).

– At forbruket fortsetter å vokse, er nok et dårlig mål på hvilken betydning FIVH har hatt, sier Ingvild Vaggen Malvik.

– Det er mektige krefter som presser forbruket oppover, sterke kapitalinteresser, reklame, hele det økonomiske systemet er basert på økt forbruk. I tillegg kommer våre egne korttenkte sider – mye vil ha mer. Men dette betyr bare at behovet for motkrefter er desto sterkere. Og vi skal ikke glemme at miljøtilstanden og solidaritetsviljen kunne vært atskillig dårligere enn den faktisk er.

– FIVH ble for noen år siden sett på som en organisasjon med sære meninger, sier hun ivrig og etter en tenkepause. – Nå blir vår virkelighetsbeskrivelse stadig mer akseptert: At forbruket i de rike landene er for høyt. Skulle alle hatt det norske forbruket, ville kloden revne. Og det er både uetisk og umulig å holde de fattige nede i fattigdom innover i neste årtusen. Dermed har miljø- og solidaritetstenkning blitt to sider av samme sak. Stadig flere av ungdomspolitikerne skjønner det – og «pensjonister» som Thorbjørn Berntsen, Francis Sejersted, Kåre Willoch… Det siste viser forresten hvordan meninger og holdninger ikke er fastlåst. Også godt voksne mennesker forandrer seg, påpeker Malvik.

– Likevel går veksten videre for egen maskin. Gutta beundrer Røkke, jentene shopper…

– Ja, systemet er sterkt. Men vi gjør foreløpig heller ikke de positive tingene som systemet tillater. Først må vi innse problemets omfang. Så kommer løsningsskrittene. Vi er nå i dette krysningspunktet – og FIVH legger stadig sterkere vekt på hva vi kan gjøre. Det er bare å ta oversikten over rapportene våre: Deling av arbeid, bildelingsringer, konkrete planer for energisparing, hydrogen som forurensingsfri energibærer. Vi må få fram for politikere og interesserte mennesker alt som faktisk er mulig – på kort sikt. Samtidig deltar vi i debatten om endringer av selve det økonomiske systemet, sier Malvik.

– Problemene er kjent, løsninger fins. Men hvilken magi kan utløse kursomleggingen i overmette land som Norge?

– Ingen har en fasit. Kanskje er det viktigste vi kan gjøre å fortsette med det vi gjør, uten å miste håpet og gløden – så vil også nye muligheter åpne seg underveis. Prøving og feiling er den eneste holdbare strategien.

– Fins det også en lengsel etter andre verdier enn de økonomiske – bak forbrukssirkuset?

– Ja. Behovet for mening er vel rett og slett en del av den menneskelige natur. Kommer vi over en viss grense, er det ikke materielle ting som tilfredsstiller oss. Det er heller mer tid – til fellesskap, opplevelser, lære mer, menneskelig utvikling. Tre tv’er, fire biler, ti stereoanlegg er ikke veien til lykke. Meningslengselen kan bidra til dype samfunnsendringer, som i dag virker fjerne.

– I beste fall trengs ikke FIVH om 25 år?

– Ønskesituasjonen hadde vært det, jeg er optimist. Jeg innrømmer jo at utviklingen nå går i gal retning – men jeg tror at folk vil se det, og endring presse seg fram. Men det vil nok alltid være behov for en organisasjon av typen FIVH. Et samfunn er dynamisk og endrer seg hele tiden, derfor må vi ha grupper som stiller spørsmål, tviholder på de menneskelige grunnverdiene, og ikke tar utviklingen for gitt.

Får til mye

På slutten av 70-tallet var det i Dagbladets «Noen som passer for meg» korrekt å gjøre oppmerksom på at man støttet Framtiden i våre hender. På slutten av 80-tallet var det Bellona folk viste til i samme spalte for å framstå som respektable. På slutten av 90-tallet er det ingen av dem. Hvilke­ isvinder har blåst bort tidsånden fra 70-tallet?

– Det er ikke så sikkert at solidaritetsviljen var sterkere på 70-tallet, kommenterer historikeren Tore Linné Eriksen. Han er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Se det, en voksen mann som ikke klager over forfallet!

– Hvis vi tenker på ungdommen, tror jeg like mange arbeider seriøst med miljø- og solidaritet nå, men kanskje mindre mediesynlig, fortsetter han. – Det er ikke bare FIVHs Norwatch­ som tar opp virkningene av norske investeringer i u-land. Mye solidaritetsarbeid drives av ungdom knyttet til Kirkens Nødhjelp, Redd Barna. Mindre grupper arbeider med konkrete saker som Statoils virksomhet i Nigeria, Hydro i India, vannkraftutbygging i Chile…

– Enkeltsaker! Hva med drømmen om at alle skal få nok, og verdensøkonomien forandres?

– Den er nok mindre synlig i det politiske establishment og i mediene. Voksengenerasjonen har ikke ført 70-tallsideene inn i det politiske maktapparatet. Og medieutviklingen forvrenger virkeligheten og gjør helhetlig diskusjon vanskeligere. Tv er verst. Men i skoleverket er det mange oppløftende tegn når det gjelder viljen til å formidle vesentlige sammenhenger

– Du forsvarer ungdommen – skal vi si 0,3 prosent av den?

– Nja, jeg tror nok det er atskillig flere aktive unge enn som så. Og som sagt – neppe færre enn i -74.

– Hva kan FIVH gjøre for å gjenreise den politiske debatten om solidaritet med de fattige?

– Jeg synes FIVH får til mye. Men det norske samfunnet er grunnleggende forandret. For 25 år siden var ikke Norge en nyrik oljestat, det var på 80-tallet nyliberalismen vant fram, og Norge knyttet seg til Verdensbankens utviklingsideologi. Norge har funnet sin plass i den internasjonale kapitalismen. La NorWatch fortsette å ta tak i hvordan dette kommer til uttrykk i investeringer. Fortsett å kritisere hele vår politikk overfor den tredje verden! Og prøv å presse solidaritetsforståelsen inn i partiene – for politikerne er fanget av mediene, fanget av karrierebehov. Tanken om redusert forbruk og utjevning Nord-Sør spiller en ubetydelig rolle i parti­ene i dag.

– Men det har skjedd mye oppløftende i de politiske ungdomsorganisasjonene. Blir de like «voksne» etter hvert?

– Det er vanskelig å si. Kanskje har de som jobber i ungdomspartiene dypere kunnskaper enn før. Utfordringene ligger særlig hos de partiene som i -74 lå Framtiden i våre hender nærmest – KrF og SV. Utviklingen der er vel det største politiske nederlaget i disse årene. For SV er klimapolitikk nesten bare inneklimaet i norske skoler, sier Linné Eriksen, som selv er SVer. – Man må både kunne arbeide for tryggere skoleveier – og mot fattigdomsdøden i u-landene. KrF i regjeringsposisjon har vært en sammenhengende katastrofe…

– Den globale kapitalismen arbeider stadig raskere. Kan den spenne ben under seg selv?


– Ja, industrikapitalismen i det forrige århundret ga støtet til en solidaritet i arbeiderbevegelsen nasjonalt. I dag ser vi motreaksjonene i mange lokale organisasjoner i u-landene, som også samarbeider med grupper i nord, som «Slett u-landsgjelda», Utviklingsfondet og så videre. Vi skal selvsagt ikke sitte i avmakt og vente på at globaliseringen brutalt undergraver seg selv, akkurat som arbeiderbevegelsen ikke ropte leve kapitalismen. Viktigere enn noen gang er det faktisk å presse inn informasjon i det norske, helkapitalistiske samfunnet om hva som skjer.


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -