Sportsånden som går

Den kalles helvetesmaskinen. Bare de som vil bli aller best, utsetter seg og musklene sine for treningsapparatet som belønner innsatsen med muskelsmerter i flere dager etterpå. For syv år siden ble den spesiallagde hydrauliske helvetesmaskinen holdt hemmelig for å gi norske eliteutøvere et konkurransefortrinn.

- Ikke noe for mannen i gata dette. Du finner ikke apparatet på noe vanlig treningssenter, kommenterer trener Jon Aase på toppidrettssenteret tørt, før han tar godt tak i vektstanga. Det skriker i virvelskiver og knaker i muskelfibre, mens smertegrimasene river i et rødere og rødere ansikt. Citius, altius, fortius.

- De som trener på senteret, har sterk konkurransementalitet og kjører hardt. Samholdet er også veldig bra og viktig, forteller Aase etter kraftanstrengelsen og med en hånd på ryggprolapsen. Han er på plass for å hjelpe de unge lovende til å yte litt ekstra. For å bli best.

Annerledes-sporten

Brettkjører Kim Christiansen trener styrke mens han venter på snøen. Den regjerende verdensmesteren mener brettkjøring preges av en positiv mentalitet som andre grener kan lære av.

- Vi er nok mindre vinnerfokusert enn langrennsløperne. Det kan vel ikke være noe gøy å komme i mål på fem-mila og ikke klare å røre på lillefingeren en gang, undrer han. Christiansen mener det er færre tapere i brettkjøring. Veien mellom plass nummer 20 og nummer 1 er heller kort.

- Alle kan bli vinnere i brettkjøring. Andre idretter kan godt få et sunnere forhold til konkurranse. I dag detter taperne utenfor - og det er vanskelig å kommer seg opp igjen, mener han.

- Nyt mer og gjør konkurransen til en lek, er oppfordringen til Christiansen.

Olympisk ånd

Toppidrettssenteret huser også Olympiatoppen. De fargerike olympiske ringene henger side om side med en overdimensjonert Adidas-logo. Den olympiske ånd har lange tradisjoner. Nyere forskning har vist at noen av demonene som rir dagens toppidrett, også var i live da de gamle grekerne konkurrerte. Gresk idrett lignet mye mer på dagens toppidrett enn tidligere antatt. Kropp og spesialisering var i fokus, den greske idretten var sterkt individualistisk og preget av kommersielle interesser, og doping var vanlig. Det viktigste var ikke å delta, men å vinne. Det var knyttet stor skam til å tape og selvmord blant vanærede utøvere er kjent. Ifølge Homer var den greske seiersideologien "alltid å være den beste og å overgå de andre". "Fair play" med engelske "gentleman"-takter var uaktuelt. Leontiskos fra Messana vant to olymiske mesterskap i bryting i det femte århundret. Ikke ved å legge motstanderen i bakken, men ved å brekke fingrene hans. Å bite i øret til motstanderen i boksing må ha fortont seg som veikt for grekerne. Kampen kunne godt ende med at motstanderen lå død igjen i ringen.

Smøring for samfunnet

Talent for å jobbe hardt, målbevissthet, en god porsjon stahet, de rette genene og gode seiersegenskaper er hva toppidrettssjef Bjørge Stensbøl ser etter hos utøverne. Det han er ute etter, er en god prestasjonskultur hvor publikum skal få føle at det er "typisk norsk å være god".

- Vi er opptatt av hva som preger dem som vinner mest, forteller Stensbøl. Mental innstilling mener han er helt sentralt. Hvis du tror topputøvere fremdeles hører på Willy Railo-kassetter med - "du er best!" - "du kan klare det!" - "du er en vinner!", så tar du feil.

- Det var for 20 år siden. I dag bruker idrettspsykologene og utøverne andre metoder, avmytifiserer toppidrettssjefen. Han mener det er viktig for samfunnet at Norge hevder seg i idretten.

­- Gode norske idrettsprestasjoner smører samfunnssystemene. Undersøkelser viser at publikum får økt selvfølelse, de liker å være norske og øker innsatsen på arbeidsplassen etter positive idrettsopplevelser, forteller Stensbøl. Han slår fast at toppidretten kan bli enda raskere, høyere og sterkere.

- Det er langt til taket er nådd.

Elitær vinnerkultur

Filosofer og sportssosiologer har befattet seg med hvordan idrettens idealer virker i samspill med resten av samfunnet. Spesielt framheves sammenhengen mellom idrett og teknologi, hvor sport blir en materialisering av framskrittet. "Prestasjonene på de ulike idrettsarenaer viser på en konkret måte at verden går framover. Fremskrittet kan bokstavlig talt sees, måles, framvises", skriver filosof Knut Kolnar i en artikkel i boken "Normalitet og identitetsmakt i Norge". Vi gjør alt bedre enn våre forfedre. Kolnar mener idretten fungerer som en innføring i konkurransesamfunnet og hvordan en kan klare seg i livskampen - "a winner in sport will be a winner in life".

"Konkurransesamfunnet krever av den enkelte en evne til rivalisering og prestasjon. Denne oppøves gjennom oppdragelse, skolegang, gymnastikk, sport [...] og forsterkes gjennom mediasamfunnets materialistiske ånd [...].", hevder filosofen og viser til at ordet karriere stammer fra sportens verden. Opprinnelig betyr ordet veddeløpsbane. Tankegods fra Darwins evolusjonsteori om kampen for tilværelsen kan knyttes til en elitær vinnerkultur, mener Kolnar. Han betrakter sport og idrett som en oppøving i livets "store kamp", der aggresjon og styrke blir ritualisert og formet, og "gjort samfunnstjenelig ved at det blir knyttet til en konkurranseånd".

Prestasjonsiver

Skiløper Ingvild Aas venter på å ta en formtest på Toppidrettssenteret. Hun er ikke stresset for hva som blir datamaskinens dom. Hvordan hun jobber fram konkurranseånden før et løp, vil hun ikke ut med. Men selvtillit er viktig. Aas mener den mentale innstillingen fra idretten kommer godt med i andre sammenhenger også.

- Vi står nok på litt ekstra når det gjelder skole. Prestasjonsiver, utholdenhet og disiplin, kommer godt med, forteller hun. Men raskere, høyere og sterkere må det bli.