Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Konkurransefri sone

Toleranse. Dialog. Forsoning. Det sitter i veggene ved humanismens lille filial ved Mjøsa. I over 60 år har Nansenskolen vært en konkurransefri sone.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Toleranse. Dialog. Forsoning. Det sitter i veggene ved humanismens lille filial ved Mjøsa. I over 60 år har Nansenskolen vært en konkurransefri sone.

Det faller seg naturlig å reise hit i vår jakt på et miljø som er frikoblet konkurransetenkning og smalsporet egennyttighet.Den gamle folkehøyskolepioneren, presten og dikteren Nicolai Frederik Severin Grundtvig,ville ha smilt i sitt hvite skjegg om han hadde fått være tilstede ved undervisningen til Inge Eidsvåg torsdag før høstferien.

Borte er elevenes dårlige kamuflerte gjesp, drømmende blikk ut av vinduet, klasserommets monotone, fortettede døsighet, blandet med lukt av tavle, kritt og innestengt luft. Borte er lærerens mumlende, messende, framføring av pensum; pedagogens ensomme pliktløp bak kateteret.

Det lyner og gnistrer av engasjement bak foreleserenes brilleglassene. Jeg sitter bakerst i klasserommet og får lyst til å begynne på skolen igjen. - Hvorfor har ikke skolemyndighetene lånt i det minste litt av folkehøyskolenes idegrunnlag, men tviholdt på et konkurransesystem med finkornet prestasjonsmålinger og veldresserte papegøyer som ideal? Jeg titter høflig og diskre på elevene rundt meg som er fanget inn av Eidsvågs retorikk. De sitter ikke pent og rett i ryggen. Dette er ikke militærakademiet eller krigsskolen. Rundt meg utfolder det seg en anarkistisk mønstring av sittestillinger. En fargerikdom av kroppslig individualisme med armer, bein og annen kroppsmasse dandert og anrettet over, under, rundt og omkring stoler og bord.


En prediken om Gandhi

Dagens tema er brennaktuelt. Det er fordelen i et skolesystem som ikke er begrenset av pensum eller forhåndsdefinerte planer fra Oslo.
- Kan Gandhis ikke-voldsfilosofi brukes som utgangspunkt for å bekjempe terrorisme? er problemstillingen som er skrevet opp på tavla foran oss. Og forsamlingen lytter. Men så er det da heller ikke hvilket som helst publikum som har latt seg fange inn av Eidsvågs Gandhi-prediken. Halvparten av elevene kommer fra Balkan og har vært øyenvitner til noen av de mørkeste avsnittene i europeisk etterkrigshistorie. De har kommet til Lillehammer for å delta i en forsoningsprossess og skal tilbake til hjemlandet for å jobbe ved et av Nansenskolens fredsentre. Men nå Gandhi: Ydmyk aldri - provoser aldri dine motstandere, behandle dine motstandere med respekt, stol på dine motstandere. Har han lurt deg 70 ganger? Ha fortsatt tillit til ham, også den 71. gangen. Han kan ha forandret seg var Gandhis prinsipp.
- Synet til Gandhi bunner i den hinduistiske forestillingen om at  dypt inne i oss, så bærer vi alle  en del av en universell sjel, forklarer Eidsvåg sitt norsk-jugoslaviske publikum.

Den nærmest grenseløse tilliten til motstanderne, gjorde at Gandhi på dette punktet ble betraktet som naiv - også av mange i den nærmeste kretsen rundt ham. Bare hør på dette, oppfordrer Eidsvåg før han tar oss med videre på rundreise i Gandhis univers:
- Bruk ikke hemmelige planer. Ikke utnytt motstandernes svakhet, ikke utvid målene for konflikten, ikke ødelegg eiendeler som tilhører motstanderne dine, sabotasje er også voldsutøvelse og det første skrittet i en voldsspiral. Vær villig til å inngå kompromiss; anbefaler Gandhi, og snakker om "kompromissets sjønnhet".
- Se deg selv som  feilbarlig og innrømm feilgrepene dine i full åpenhet, avslutter Eidsvåg. Og problemstillingen, om Gandhis anvendbarhet i møte med dagens terrorisme og de islamske fundamentalismene i fjellene i Afghanistan, den overlater han til elevene og diskutere som et gruppearbeid. Lettvint? Neida, bare god gammel folkehøyskolepedagogikk.


Peace, love and understanding?

Fred- og forsoningsarbeidet ved Nansenskolen er noe mer enn krampetrekninger fra gammel hippiekultur. Da Kristian Schjelderup og Anders Wyller grunnla skolen i 1938, var det i protest mot de totalitære ideologienes økende utbredelse i Europa. De hadde som mål å skape et studiested bygd på humanistiske idealer og betraktet ikke humanismen som et livssyn, men en livsholdning som kan forene mennesker på tvers av religioner, livssyn og verdier. Dagens omfattende fredsarbeid ved skolen springer ut av den samme erkjennelsen.

Midtveis på 90-tallet besøkte daværende rektor Inge Eidsvåg det krigsherjede Saravejo. Inntrykkene fra den istykkerskutte byen og fra møtet med menneskene i den, ble et sjokk og en kraftig opplevelse for Eidsvåg. Midt i hjertet av Europa utfoldet det seg en tragedie som innbyggerne i det velstandsmette Skandinavia, bare noen timer flytur unna, forholdt seg til med distanse og lunken likegyldighet. Umiddelbart etter hjemkomsten tok Eidsvåg kontakt med Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors og inviterte til samarbeid om et fred- og dialogprosjekt. En tid seinere sluttet Fredsforskningsinstiuttet seg til arbeidet. Mindre enn ett år etter Inge Eidsvågs tur til Saravejo ankom de første 14 studentene fra det tidliger Jugoslavia for å delta i et praktisk forsoningsarbeid. I dag har flere hundre unge mennesker fra landene på Balkan deltatt i kursvirksomheten i Lillehammer og er seinere knyttet til de 9 dialogsentrene som er spredt over hele regionen.

- Vi ønsker å knytte til oss mennesker i alderen 20 til 40 år med interesse for fredsbyggende arbeid og med utpreget vilje til å lytte til andre, forteller Steinar Bryn, prosjektleder for dialogvirksomheten. Målet er å bryte ned fiendebilder og å øke forståelsen for motpartens standpunkt, interesser og behov. Vi retter ikke oppmerksomheten mot spørsmålet om skyld eller ansvar, men mot hvordan vi skal makte å bygge og utvikle respekt for demokratiske prinsipper, menneskerettigheter og hvordan man i framtida skal makte å håndtere konflikter på en fredelig måte.
- Den enkleste jobben er å pulverisere fiendebildene som folk har oppe i hodene sine av motparten, sier Steinar Bryn. De er så abnorme og monsteriøse at de blir borte ved første mellom partene. Her hos oss har vi opplevd at unge mennesker har knyttet nære vennskapsbånd, mens de i hjembyen bor og lever i hver sine verdener, sier Steinar Bryn.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -