For et mindre effektivt samfunn

På filmlerretet skubber en flokk sauer panisk mot hverandre på vei ut av innhegningen. Sauene glir over i bilder av en flokk industriarbeidere som presser seg ut av togstasjonen, på vei til jobb. Charlie Chaplins komedie "Modern times" fra 1936 er det klassiske bildet på menneskets fremmedgjorte slaveskjebne som små tannhjul i det store maskineriet - kimen til en avsjelet ny verden med en forbrukskultur for de få priviligerte. Mennesket er blitt til et middel for framskritt og kapitalkrefter. For enkelte er ikke Chaplins tragikomiske rotte-kjør i "Modern times" langt unna dagens globale konkurranse-industrielle samfunnsmaskin, hvor økt kompleksitet bidrar til å skjule noen av likhetene. Ja til et mindre effektivt samfunn, er professor Thomas Hylland Eriksens kjepp i tannhjulene.

Selvbedraget

- Vi må oppdage at vi ikke har en knapphetsøkonomi med behov for mer vekst, men tvert imot en overflodsøkonomi hvor vi har mer enn nok av alt. Det vi har for lite av er tid til langsomme sosiale ting, erklærer Hylland Eriksen. Han viser til holdningsundersøkelser hvor det gode liv er knyttet til fritid. Paradokset blir spriket mellom hva folk sier de ønsker og livet de faktisk lever. Tid er en viktigere rikdom enn penger, mener Hylland Eriksen, og påpeker at vi likevel bidrar til å opprettholde en vekstspiral hvor vekst er bra uansett og lar oss forlede av kortvarig forbrukerlykke.
- Vår tids selvbedrag midt i rotte-kjøret er at alt skal bli bedre. At vi skal få tid til å gjøre det vi har lyst til, bare ting roer seg. Men den tiden kommer som oftest aldri, konstaterer sosialantropologen. Enkelte viljesterke mennesker klarer å melde seg ut, men de fleste vil ikke ta steget alene.

Den gode vilje

Et mindre effektivt samfunn krever en folkebevegelse med et felles mål. Moralisme og tro på den gode vilje hos mennesket er ikke veien å gå, mener Hylland Eriksen.
- Vi er hjernevasket gjennom generasjoner til å tro at forbruk er veien til lykke. Da nytter det ikke å appellere til den gode vilje. Folk må se at de har noe å tjene på forandringer, framholder han. Det største hinderet er å få til et samfunn med lavere tempo innenfor det kapitalistiske systemet.
- Det ville hjelpe hvis en politiker gikk ut og påpekte hvordan det står til med keiserens nye klær - tok opp spriket mellom ønsket om mer tid blant folk og hvordan konkurransesamfunnet bidrar til å hindre oss. Vi må spørre oss om hvilke verdier vi dyrker fram i samfunnet, sier Hylland Eriksen. At en lavere aksjekurs ikke betyr at verden går nedenom og hjem, mener han også er en nyttig innsikt.
- De fattige i sør klarer seg på tross av en multinasjonal økonomi, som de uansett kommer dårlig ut av det med. De overlever på siden av den, med en lokal bytteøkonomi og utveksling av tjenester. En ny økonomi kan være nødvendig for å få et mindre effektivt samfunn.

Kultur-romantisering

Eksempler på alternativer til den individuelle konkurransen i de vestlige samfunnene finnes det mange av. Det hinduistiske kastesystemet er grunnleggende kollektivistisk, der individene har et bilde av seg selv i en større sammenheng. Haida-folket som levde i det rike økosystemet på vestkysten av Canada dekket de grunnleggende behovene med fire timers arbeidsinnsats om dagen og fikk tid til å utvikle en av tidendes mest utviklede treskjæringskunster. De fleste jeger og sanke-samfunnene hadde også plikt til å dele med andre. Men overdrevet romantisering av andre samfunn går ikke Hylland Eriksen uten videre med på.
- I alle samfunn har det vært visse former for konkurranse. Om for eksempel å være den beste jegeren eller den gode prest. Men at noen samfunn skaper Gandhi og andre Røkke kan en jo tenke over.

Ideologiske røtter

Andre kulturer kan likevel fortelle oss at individuell konkurranse som livsankuelse slik vi finner den i kapitalismen ikke er den hele og fulle universielle sannhet om mennesket.
- Mennesket som egoistisk og konkurranseorientert er en relativt ny selvoppfattelse fra 1700 - 1800 tallet, forteller Hylland Eriksen. Med Darwin som utgangspunkt fikk sosial-darwinistene et gjennombrudd, sammen med den liberalistiske "laissez-faire"-økonomien på siste halvdel av 1800-tallet. Sosial-darwinistene mente konkurransen og kampen for tilværelsen i naturen var et bilde på menneskesamfunnet også. Det passet den voksende klassen av kapitalister fra den industrielle revolusjonen bra. Sammen med "laissez-faire"-økonomien, hadde de funnet tankesystemer som støttet deres egeninteresse, konkurranse og forbruk som veien til det beste samfunnet og frihet.
- Sosial-darwinisme er grunn lesning av Darwin. Evolusjonen er vel så mye avhengig av samarbeid. For å overleve er artene avhengige både av andre individer innenfor egen art og andre arter, påpeker han. Darwin skrev dessuten ikke om den menneskelig evolusjonen, og skrev mest om forholdet mellom forskjellige arter - ikke individer.