Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Superkrise i sør

Ledende eksperter advarer om at klimakrisen hurtig utvikler seg mot en alvorlig utviklingskrise for fattige land. De frykter at global oppvarming på toppen av gamle uløste kriser vil kunne skape en ny superkrise i sør.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ledende eksperter advarer om at klimakrisen hurtig utvikler seg mot en alvorlig utviklingskrise for fattige land. De frykter at global oppvarming på toppen av gamle uløste kriser vil kunne skape en ny superkrise i sør.

De siste få årene – har flere utviklingsorganisasjoner utpekt den globale oppvarmingen – til den største trusselen mot fattige land noensinne. Etter hvert som rapport etter rapport avdekker de dramatiske virkningene global oppvarming vil kunne få, særlig i sårbare land i sør – har mange utviklings- og bistandseksperter skjerpet advarslene kraftig og pekt på at klimakrisen like mye er en utviklingskrise som en natur- og miljøkrise. I siste instans vil vi kunne stå overfor en sivilisasjonskrise med uoverskuelige ringvirkninger over hele kloden, advarer ekspertene. I tillegg støtter utviklingsorganisasjonene seg på sine egne, dystre feltobservasjoner fra de fattige landene som viser at krisen i de mest sårbare regionene allerede er i gang – særlig på det afrikanske kontinentet sør for Sahara og i kystområdene i Bangladesh og det sørlige Asia. Kirkens Nødhjelp er et eksempel på en norsk hjelpeorganisasjon som nylig har vedtatt å engasjere seg i klimapolitikken. I mange av landene organisasjonen er tilstede – er klimaendringene en realitet.

Forgjeves utvikling?

– Mange tiår med fattigdomsbekjempelse og positiv utvikling kan være forgjeves. Vi kan stå foran en krise i sør som gjør tidligere utfordringer til barnemat, frykter den led ende britiske grasrotorganisasjonen World Developement Movement (WDM). De støttes av den britiske utviklingsministeren Hilary Benn i synet på klimakrise og utvikling i fattige land. Organisasjonen ble stiftet i 1970 og er Storbritannias største medlemsbaserte solidaritets- og utviklingsorganisasjon med omkring 16.000 medlemmer og 70 aktive lokallag rundt omkring på de britiske øyer. WDM ser på fattigdommen som en ikke-naturlig tilstand og et produkt av menneskelige handlinger – eller fravær av handlinger. De krever forandringer i de vestlige landenes og de vestlige storselskapenes politikk og praksis som holder folk nede i uverdig fattigdom.

Storutslippere

Benedict Southworth, daglig leder i World Development Movement peker på at klimaforandringer raskt er i ferd med å bli det viktigste spørsmålet på utviklingsagendaen.

– Det er de rike, industrialiserte landene som bør anklages, hevder hun videre - og minner som et eksempel om at kraftverket Drax i Yorkshire slipper ut like mye klimagasser som flere afrikanske land til sammen. Den rike og fattige delen av verdens bidrag til klimakrisen kan ikke sammenlignes, påpeker den britiske organisasjonslederen:

– Bare i løpet av 8 dager bidrar en gjennomsnittelig brite til like mye CO2-utslipp som en gjennomsnittsperson i et av verdens fattigste land gjør i løpet et helt år. De britiske utslippene er langt fra bærekraftige. Dersom vi skal hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2 grader i løpet av århundret, må hver person på kloden ikke slippe ut mer CO2 enn gjennomsnittelig 1.1 tonn årlig. Det tar Storbritannia 41 dager å slippe ut mer CO2 per person enn dette. For de gjenstående 324 dagene i året, bidrar vi til klimaforandringene, hevder Benedict Southworth i den britiske solidaritetsorganisasjonen.

Total ubalanse

– Vi står overfor en total global ubalanse, mellom hvem som slipper ut klimagasser - og kortsiktig profiterer på det – og hvem i neste omgang må betale den største prisen fortsetter prosjektleder Tim Jones. Han har blant annet vært med på å utvikle en ny rapport hvor den britiske organisasjonen hevder at «mer enn femti prosent av klodens innbygge- re ikke bidrar til klimaforandringene». De har en gjennomsnittelig utslipp som er mindre enn det som kreves for å øke den globale middeltemperaturen.

Krisen i Andes

De siterer blant annet Francisco Grijalva, miljødirektør i Cotacachi by i Ecuador som sier: «Dessverre må vi lide under virkningene av miljøproblemer som andre land skaper». Området fikk tidlig merke virkningene av den globale oppvarmingen. Fjellområdet med samme navn som byen har langsomt mistet den store iskappen og isbreene som gjennom uminnelige tider har sørget for sikre vannforsyninger til regionen.

– I dag er det russisk rulett å investere i landbruk, vi vet aldri om det kommer regn- og om vi får nok vann til at noe i det hele tatt kan gro, sier hacienda -administrator, Marta Camacho.

– Hele Andesregionen står foran en alvorlig vannkrise på grunn av snø- og isbresmeltingen i den store sør-amerikanske fjellkjeden. – Det gjelder først og fremst Bolivia, Columbia, Peru og Ecuador, advarer Tim Jones, i den britiske utviklingsorganisasjonen.

– Isbreene fungerer som store vannmagasiner som jevnt frigjør en livgivende strøm av ferskvann til en region med mange millioner mennesker. I den tørre årstiden er vannstrømmen fra breene helt avgjørende for folkene som er bosatt ved de store elveleiene. Et av de tidligste tegnene på klima-endringer var den raske smeltingen av isbreene. Det er kjent at omkring 90 prosent av breene i verden smelter, sier han.

Moderelvene

Den største bekymringen knytter seg til de vidstrakte isbreene i Himalaya som forsyner de store asiatiske moderelvene med vann. Det gjelder blant annet Yangzte, Guleelva, Mekong, Bramaputra, Indus og Ganges. Rundt 40 prosent av klodens befolkning er avhengig av vann fra asias gigantiske elvesystemer. Det tibetanske platået rommer mer enn 46.000 isbreer og utgjør den største ismengden i verden utenfor polområdene. I følge det kinesiske vitenskapsakademiet, landets ledende forskningsinstitusjon, smelter mange av breene med stor hastighet, omkring sju prosent svinn årlig.– En total nedsmelting vil være en komplett katastrofe, advarer de kinesiske klimaforskerne. Prosessen er i gang.

Urettferdig byrdedeling

– Storbritannia og andre vestlige land har et historisk ansvar for klimforandringene. Velstanden vår er basert på 150 år med overdrevne karbonutslipp. Vi har derfor et ansvar for umiddelbart å redusere utslippene våre. Dersom ikke regjeringen legger om politikken sin nå, vil vi gå glipp av muligheten til å kutte utslippene med tjue prosent innen 2010. I virkeligheten har Storbritannias CO2-utslipp økt med fem prosent etter at det britiske Arbeiderpartiet kom til makten, hevder World Developement Movement.

– Selv om det finnes vestlige land med høyere utslipp enn Storbritannia, fratar det ikke oss et selvstendig ansvar, mener prosjektansvarlig Tim Jones.

Det han ikke nevner, kanskje i utslag av britisk høflighet og gentlemansånd – er at Norge er et av de landene som slår britene til gangs i utslipp av klimagasser til tross for all vannkraften. I følge en rykende fersk rapport som jeg får i hånda før jeg forlater kontorene til World Developement Movement – står norske innbyggere ansvarlig for 11.18 tonn CO2 per innbygger per år – mens Storbritannias gjennomsnittsborger er ansvarlig for 9.62 tonn årlige CO2-utslipp. Det afrikanske landet Chad har verdens laveste CO2-bidrag per innbygger, 0,02 tonn eller tjue kilo utslipp per innbygger per år. Hver nordmann slipper i gjennomsnitt ut nesten like mye CO2 årlig i atmosfæren som 560 innbyggere i Chad.

En gjennomsnittelig amerikaner er ansvarlig for en utslippsmengde tilsvarer drøyt ett-tusen Chad-innbyggere og en innbygger i verdens verste utslippsnasjon – De forente arabiske emirater - bidrar med nesten 56 tonn CO2-utslipp per år per innbygger – eller tilsvarende 2600 innbyggere i Chad.  

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -