Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Regnskog på vippepunktet

Omar Navarrete har sett vannføringen i elven ved landsbyen bli mindre på få år. Familien får nå vann fra den tredje brønnen de har gravd. De to andre tørket bort. Vi er ikke i utkanten av en ørken i Afrika, men i verdens største regnskog. En skog på vei mot vippepunktet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Omar Navarrete har sett vannføringen i elven ved landsbyen bli mindre på få år. Familien får nå vann fra den tredje brønnen de har gravd. De to andre tørket bort. Vi er ikke i utkanten av en ørken i Afrika, men i verdens største regnskog. En skog på vei mot vippepunktet.

Stalin Narvaez sitter uten for de enkle trehuset sitt sammen med moren Ersilla Machoa. I den kvelende heten er det bare å ta det med ro. Narvaez er lærer ved skolen i den lille kichwa-landsbyen Pamiwa Chucha i Ecuador. Machoa mater en fuglunge med bananbiter. I en annen kurv sitter to små grønne papegøyer. Urfolkene har hatt Amazonas som hjem i generasjoner. Ingen kjenner regnskogen som dem.

– Mor pleide å så i august, men nå vet vi aldri. Vekstsesongene har blitt forandret. Når det er vinter er det sol og når det skal være sommer regner det. Avlingene ødelegges ofte og mange familier i byen har mistet cacao-avlinger sine, forteller Stalin Narvaez.

Familien er avhengig av regn for å få drikkevann. Når det ikke er nok regnvann, er det langt å gå til elven. Ifølge Narvaez er det vanskelig for mange i Pamiwa Chucha å koble hogst i regnskogen med klimaforandringer.

Tilbake til tradisjonene

– Både folk fra landsbyen og folk utenfra hogger trærne våre, men uten trærne kommer den intense varmen. Vi ber alle avstå fra å hogge trær, og heller plante nye trær, sier Narvaez.

I nærheten av hjemmet til landsbylæreren har noen fra landsbyen ryddet et stort område i skogen for å plante rotfrukten yuca. Tidligere pleide urfolket å plante yucaen mellom trærne i skogen. Med tiden har tradisjoner og kunnskap om hvordan man best utnytter skogen uten å forstyrre den gått tapt. Stalin Narvaez tror at jo vanskeligere vannsituasjonen blir og desto mer uberegnelig klimaet blir, desto mer vil folk forstå.

– Håpet for framtiden ligger i å styrke identiteten til skogurfolket og finne tilbake til det tradisjonelle livet, mener han.

Elvene synker

Nybyggerne, såkalte «colonos», vitner også om et tørrere klima i ecuadoriansk Amazonas. Omar Navarrete sitter ved den lille bekken som for få år siden var en mellomstor elv, og kjøler seg ned med det friske vannet. Et stykke unna ligger grillplassen som innbyggerne i landsbyen Taracoa har bygget ved elven for å nyte den svale elvebredden. Nå ligger grillplassen et godt stykke fra bekken. Vannivået i elven har falt med en meter de siste ti årene.

– Om ti år til har vi kanskje ikke noen elv her. Hvor skal vi da få vann til avlingene våre? Da må vi flytte, sier Omar Navarrete. Brønnpumpen går for fullt mens kona Teresa Castillos vasker klær for hånd. Det er den tredje brønnen familien har blitt tvunget til å grave på kort tid. De to andre tørket inn. Teresa forteller at landskapet har forandret seg mye i løpet av de nesten 20 år som familien har bodd i landsbyen Taracoa.

– Der var frodig regnskog her før. Nå er alle de høyreiste trærne borte, forteller hun.

Planter trær

Omar Navarrete er bevisst problemene knyttet til avskogingen. Han leder planteskolen i byen Taracoa.

– Vi vil ikke plante et tre for å selge det, men for å beskytte klimaet og vannet. Det er vanskelig for folk å forstå sammenhengene med lite formell utdanning. Vi må ta tilbake det vi har tapt og beskytte vannet, sier Omar Navarrete. Han samarbeider med den spanske miljøorganisasjonen Solidaridad for å plante trær i området. Omar håper at treplantingen kan legge grunnlaget for økoturisme i framtiden. Ifølge prosjektkoordinatoren for skogprosjektet, Alfredo Ponce, har forståelsen for hvordan avskoging påvirker befolkningen og deres barns framtid økt. Veien fra innsikt til handling er likevel ofte lang. Når fattige mennesker må velge mellom en avling som gir mat i år eller å plante trær som blir viktige for barn og barnebarn i framtiden, er valget gitt. Det samme gjelder illegal hogst.

– Ingen landsbyfolk vil hogge et tre uten at de har et økonomisk behov på grunn av sykdom i familien eller annet. Vi må gi folkene her en inntekt. Hvis ikke vil de fortsette å felle trær, mener Alfredo Ponce.

Illegal hogst

På veien like utenfor Taracoa laster noen menn en lastebil med tømmer. Det er umulig å vite om det er fra lovlig eller ulovlig hogst.

I provinsen Orellana var den lovlige hogsten på 90.000 kubikkmeter tømmer i 2006. Alfredo Ponce regner med at den illegale hogsten er tre ganger så stor.

– Hvis en står på broen over elven Napo midt i byen Coca en halv natt, vil en se minst ti lastebiler fulle med regnskogstømmer som kjører rett forbi alle kontrollposter, forteller han.

Alfredo Ponce vil gjenskape den opprinnelige skogen og bidra til et økologisk skogbruk. Men det er vanskelig å konkurrere med den illegale handelen. Et cedertre gir 20 dollar i kontanter til bonden som hogger det. Bonden vet ikke at treet selges for 5000 dollar på det svarte markedet i USA, at hogsten ødelegger den biologiske balansen i et stort område av skogen og at avskogingen fører til lokale klimaforandringer.

Mot vippepunktet

Urfolkenes bekymring for klimaet og elvene blir støttet av forskerne. Nye studier viser at regnskogen er langt mer følsom for tørke enn tidligere antatt. En global oppvarming på fire grader vil føre til at 85 prosent av Amazonas dør, ifølge studien som ble publisert i tidsskriftet Science i år. Selv en moderat temperaturøkning vil føre til et skogtap på mellom 20 til 40 prosent innen hundre år. Amazonas opplevde ekstrem tørke i 2005. Ifølge forskerne medførte det utslipp av fem milliarder tonn karbondioksid. Det er mer enn det Europa og Japan samlet slipper ut på et år.

– Mer en halvparten av artene på jorda og to milliarder mennesker avhenger av regnskogen. Verdens tropiske regnskog spiller også en viktig rolle i reguleringen av klimaet, uttalte forskeren Sandy Andelman fra Conservation International under lanseringen av rapporten.

For regnskogen i Ecuador finnes det indikatorer på lavere vannføring og høyere temperaturer, sammen med et uberegnelig klima som rammer jordbruket med mindre vann og uregelmessige vekstsesonger. Tidligere var det sjelden lange perioder med tørke i Amazonas. Nå kan det gå uker uten at det regner. Forskere ved Det brasilianske nasjonale forskningsinstituttet for Amazonas hevder at avskogingen som fører til lokale klimaforandringer og tørke på grunn av globale klimaforandringer sammen fører regnskogen til et økologisk vippepunkt. Går utvikingen videre vil regnskogen dø. Ifølge WWF er prisen på 4 millioner kvadratkilometer tapt regnskog 9000 milliarder dollar.

Det politiske klimaspillet

Regnskogen i Ecuador er fanget i et politisk spill med mange motstående interesser. Biologisk mangfold og klima står opp mot økonomiske interesser som oljeutvinning og tømmersalg. Ecuadors president Rafael Correa støttet i 2007 miljøorganisasjonenes ide om å beskytte deler av nationalparken Yasuní mot oljeutvinning, hvis rike land var villige til å betale for å la oljen ligge urørt på den 5000 hektar store blokken ITT (Ishpingo-Tapococha- Tiputini). Oljeblokken har rundt 20 prosent av oljereservene til Ecuador, eller omkring 900 millioner fat olje. Ecuador ønsket støtte på halvparten av verdien til den antatte oljen. Correa har fremdeles ikke fått den støtten som skal til for å la oljen ligge og arbeider fremdeles med å finne betalingsvillige land. Allerede nå byr flere oljeselskaper på konsesjonsrettighetene.


Oljeutvinning fører til økt avskoging i Amazonas, etter som veier åpner opp for illegal hogst og bosetninger. Avskogingen i lille Ecuador er ikke langt unna med hogsten i Venezuela og Brasil. Hvert år hogges det rundt 3000 kvadratkilometer regnskog i Ecuador. Miljøorganisasjonen Acción Ecologica hevder at det hogges et tre for hvert fat med olje som utvinnes. Olje og avskoging er to av synderne, som sammen med global temperaturøkning kan føre Amazonas over vippepunktet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler