Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Paradisets undergang

Øyfolkene i Stillehavet frykter for den dagen «når bølgen kommer». Tegnene på at naturen de er avhengig av er i endring blir flere. Øyfolket på Cook-øyene venter på klimakatastrofen. Resten av verden kan miste et paradis.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Øyfolkene i Stillehavet frykter for den dagen «når bølgen kommer». Tegnene på at naturen de er avhengig av er i endring blir flere. Øyfolket på Cook-øyene venter på klimakatastrofen. Resten av verden kan miste et paradis.
Cook-øya Aitutaki
– Jeg elsker plantene mine, og når de blir angrepet av innsekter sprøyter jeg dem ikke med kjemikalier. I stedet bruker jeg små, røde chili-frukter, som jeg blander med oppvaskvann og olje. Det holder innsektene borte. Alt er for hånden, ufarlig og til og med billigere enn kjemikalier.

Det starter med deg selv, sier May Kavana, som lever av å leie ut planter, flette og selge blomsterkranser til fest. Hun er også bestyrer på et lite herberge på Cook-øyene sør i Stillehavet.

Hennes vern om naturen i sitt nærmiljø av et paradis på en tropisk øy er lett å forstå. Hun er omgitt av mango-trær, kokosnøtter og bananer, klare til å spises. På åkerne vokser grønnsaker, husdyr gresser fredelig omkring og jungelen har gastronomiske gleder. I lagunen er det fisk, som i et tropisk akvarium. Naturen er med May Kavana, og hun bruker den med omtanke.

Men fremtiden er grim for henne og hennes folk fordi de lever på atoller - øyer som bare stikker et par meter over havets overflate, og er omkranset av et korallrev som bryter de ellers livstruende bølgene. I ly av korallrevet får den vakre lagunen være i fred med rolig vann under en sol som er gavemild året rundt. Et paradisisk, men truet miljø.

– Hele planeten er i vanskeligheder, sier Ian Bertram, som er havbiolog på Cook-øyenes «Marine Ressources» i hovedstaden Avarua.

– Det er et problem vi alle bidrar til. Vi kan ikke forhindre den globale oppvarmingen, men vi kan gjøre konsekvensene mindre alvorlige. Klimaforandringene er spesielt et problem for små øyer som oss, som er sårbare og har en svak økonomi, og som dessuten bidrar minimalt til oppvarmingen. Stillehavet vil bli hardest rammet av den globale oppvarmingen.

Det stigende havet truer hele samfunn. Stillehavs-regionen består av 22 øystater og territorier, hvor livet bygger på naturressursene. Økonomiene her er avhengige av fiske, turisme og landbruk, og alle tre næringene vil bli rammet av klimaendringene.

Bærekraftig ungdom

Miljøengasjerte ungdommerBefolkningen kjemper hardnakket mot krisen blant annet med bruk av fornybar energi. På Cookøyene har mange hus allerede sol-oppvarming, de første vindmøllene er på plass og anlegg for avsalting av havvann skal hjelpe på mangelen på ferskvann ettersom tørke-periodene kommer tettere og oftere.

Kampanjer for en bærekraftig utvikling er satt i gang, og spesielt ungdommen mobiliseres for å møte utfordringene med råd om energisparing, gjenbruk, renere miljø og alternativer til miljøødeleggende virksomhet.

Mange øyer er sterkt avhengig av turisme, her er ”paradiset”, men strendene til lagunene har ofte hus, hytter og feriesteder helt ut til havet som de store trekkplastrene. Veiene følger kystlinjen tett en meter eller to over havet. May Kavana deler skjebne og klima-horisont med andre Stillehavs- folk, titusenvis av mennesker på atoller, og globalt med millioner i lave områder som Bangladesh, Maldivene og Holland.

Klare for bølgen

– Befolkningene i Europa, USA, Kina og India, er ikke klar over alvoret knyttet til deres store og økende forbruk og forurensing, sier Ian Bertram.

–Vi må forberede oss på den globale oppvarmingen og gjøre den så langsom som mulig. Vi blir nødt til å tilpasse oss og håpe på at det finnes løsninger i videre utvikling av miljøteknologi. Pasha Carruthers, fra regjeringens miljø-kontor, arbeider med fokus på klimaforandringene. Plattformen er FNs konvensjon om å redusere drivhusgasser ved kildene, og Cook-øyenes befolkning på omrking 20.000 bidrar bare med en økning på 0,001 prosent i året.

– Selv om vi er et lite land, er vi de første som vil oppleve konsekvensene av klimagassene, sier Pasha Carruthers.

– Vi underviser folk i miljøtenkning, slik at de kan delta aktivt i å redde miljøet og forberede seg på bølgen som kommer.

John TangiØyfolket føler seg ikke som ofre i en håpløs situasjon, men prøver å få den enkelte til å ta et medansvar for en bærekraftig utvikling. De venter på elektriske biler og mopeder som skal drives med strøm fra solcelleanlegg. I dag koster det over 100.000 kroner å installere et solcelleanlegg som dekker behovet i et privat hjem. Øyfolket håper at det skal bli billigere ettersom teknologien utvikles, fordi det er fremdeles få som har råd til den alternative energien. Regjeringen investerer skattepengene på de mest grunnleggende områdene, som helse og undervisning. Det er få midler igjen til miljøet.

Korallrevene beskytter øyene mot havets bølger, men revene er også truet av forurensning, og et stort spørsmål er, om de vil være i stand til at vokse i takt med det stigende havet. Hvis ikke, vil det ha katastrofale konsekvenser, både for folk på øyene og for turismen, som de er helt avhengige av.

Ingen økonomi uten miljø

Cook-øya AitutakiØyfolket ser det allerede som nødvendig å reise diker mot havet. Sykloner har nesten lagt hele øyer øde, noe som har ført til at folk ikke kunne dyrke jorden på flere måneder og i stedet må importere dyre matvarer.

– Vi ser at de store landene bare tenker på økonomi. Det må en stor kulturell omlegging til for at livsstilen i disse landene kan legges om, poengterer Pasha Carruthers.

– Utviklingen her gjenspeiler situasjonen i verden ellers. Hvis ikke Kina og India utvikler seg i en annen retning og ikke bare tenker på økonomi, så vil verdens miljø være desto mer truet.

{mosmap width='350'|height='350'|lat='-21.22743'|lon='-159.785156'|zoom='7'|zoomType='Small'|zoomNew='0'|mapType='Hybrid'|showMaptype='0'|overview='0'|text='De truede Cook-øyene i Stillehavet'|tooltip='DWO'|marker='0'|align='right'}
– Vi har ikke verdifulle naturressurser og kjemper virkelig for å overleve hver dag. Vi tenker så mye på det at vi ofte vet mer om miljøet enn folk i for eksempel europeiske land, selv om regjeringene deres hører på hva vi har å si. Men igjen, de tenker mest på egen økonomi. Den nasjonale økonomien er mindre viktig for oss, siden vi har en helt annen måte å leve på.

– Da jeg start å arbeide med miljø tenkte vi katastrofene lå 50 år fram i tid. Men problemene rykker stadig nærmere. Det er fryktelig å tenke på det. Vi er i ferd med å nå en kritisk terskel. Jeg er stort sett optimist, men føler meg ofte apatisk etter internasjonale klimamøter, hvor ingen ting skjer, eller bare få endringer besluttes.

Nye idéer – nye måter

– Kynisk sett er finanskrisen ”god” med hensyn til klimakrisen. Produksjonen og forbruket går ned, mener John Tangi, som sitter i parlamentet for Cook-øyene og er regjeringens talsmann på global oppvarming.

Men det er ikke bare et spørsmål om å få hjulene til å rulle igjen for å skape ny vekst, legger han til.

– Når vi tenker på utvikling, tenker vi på jobber, smarte biler, store lastebiler, internett og turisme. Men vi glemmer ofte konsekvensene og påvirkningene av en slik utvikling på miljøet vårt, mener Tangi

– Vi trenger nye idéer, slik at vi kan håndtere miljøet ansvarlig og effektivt. Hver eneste en av oss må spille en rolle i å avstå fra unødvendige ting, begrense forbruket og resirkulere materialer og avfall. Alle må delta i en slik strategi for vår overlevelse. Endringene i klimaet berører oss alle, uansett om vi bor i Europa, Australia, Amerika eller her.

Fakta: Cook-øyene

Stillehavet dekker halvparten av verdens hav og en tredjedel av jordas overflate.

Det er som en verden i seg selv, med tusenvis av øyer spredt som stjerner på himmelen. Spesielt i den sørlige delen av Stillehavet. Mange af øyene er samlet som i galakser, og en av dem er Cook-øyene. De er et tropisk paradis, som består av 15 små øyer, som er spredt over 2,2 millioner kvadratmeter hav. De er befolket av maorier, som for omkring 1500 år siden seilet og padlet fra øygruppe til øygruppe, fra øy til øy, og noen kom aldri lenger enn til Cook-øyene og valgte at bosette seg i hjertet av Polynesia, mellom Tonga og Tahiti. I 1773 ble øy-gruppen ”oppdaget” av kaptein Cook og derav navnet, og øyene ble annektert av New Zealand i 1901. Øygruppen ble en selvstendig stat i 1965.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler