Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Øystater vil stille klimasynderne for retten

Øystater i Stillehavet vil gå rettens vei for å få kompensasjon for ødeleggelser som global oppvarming og et stigende hav fører til.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Øystater i Stillehavet vil gå rettens vei for å få kompensasjon for ødeleggelser som global oppvarming og et stigende hav fører til.
Myra Moeka´a
Mange av de 183 landene som har ratifisert Kyoto-avtalen kan vente seg bøter i million og milliardklassen når regnskapet for utslipp av drivhusgasser skal gjøres opp i 2012. Avtalen innebærer at de rikeste landenes utslipp (Annex I-landene) skal reduseres med 5.2 prosent i forhold til 1990-nivå. Reduksjonene i utslipp er individuelle for de enkelte landene, men få av dem har innfridd forpliktelsene. Derfor arbeider ofrene for utslippene allerede med sin strategi for rettssaker og erstattningskrav.

– Våre krav kan komme opp i milliarder. Rettssaker er en siste utvei. Hvis de rike landene ikke endrer livsstil og holdning vil det bli mange rettsaker framover. Alt er muligt, sier Myra Moeka´a, som er juridisk rådgiver for Utenriksdepartementet på Cook-øyene.

Allerede nå er saken om erstattninger på bordet i Cookøyenes utenriksdepartement – med et perspektiv for alle de 22 øystatene i Stillehavet. Tuvalu, som er en av de lavest liggende øystatene, har allerede fremmet saker for å få midler til å emigrere befolkningen.

– Krav om erstattninger vil bli drøftet på det neste regionale møtet i Pacific Islands Forum, og vi vil trolig gå sammen med andre regionale regjeringer med kravene om erstattninger, sier Myra Moeka´a. Med stigende utslipp av drivhusgasser i de utviklede landene, er det grunnlag for ytterligere rettssaker, mener hun.

– Sett fra vår del av verden er det ikke et spørsmål om vi kan svømme eller ikke, men om vi drukner, sier Pasha Carruthers fra den internationale avdeling i National Environment Service, som er Cook-øyenes miljødepartement.

Øystatene i Stillehavet hevder at klimakrisen er et problem skapt av de industrialiserte landene, men det er blant annet øyene i Stillehavet – og andre underutviklede land og befolkninger med lavt forbruk som får lide, selv om de har ingen eller bare liten innflytelse og kontroll over årsakene til klimakrisen.

Men de er tvunget til å leve med den globale oppvarmigen, som lokalt har skapt ekstremt vær med stigende hav, kraftigere stormer og sykloner, oversvømmelser, tørke og hetebølger. Kyster er ødelagt, sammen med hus, veier og annen infrastruktur, vann- og strømforskyning.

– Et bærekraftig samfunn burde være en internasjonalt anerkjent menneskerett. Blir det ingen forandringer, så må vi beskytte oss mot de rike og forurensende landene. Rettssaker med store økonomiske krav er en måte å oppnå dette på, sier Pasha Carruthers.

– Vi frykter at de rike landene vil tenke at det er billigere å flytte oss fra våre truede, lave øyriker, istedet for at de legger om sin egen livsstil og økonomier. Det blir som om noen prøver å ta livet av deg, legger Carruthers til. Myra Moeka´a mener de politiske systemene i de rike landene er en del av problemet.

– Vi trenger langsiktige løsninger, men politikerne tenker kortsiktig på egen karriere. For å bli gjenvalgt utformer de en politikk som kan sikre deres oppslutning, hevder Moeka´a. Hun og øystatene i Stillehavet trenger en politikk satt i en global sammenheng. De norske utslippene av klimagasser økte med nesten 11 prosent fra 1990 til 2007. Den langsiktige trenden med økning i totalutslippet vil fortsette dersom ikke kraftige tiltak iverksettes, ifølge Miljøstatus i Norge.

Norge kan likevel komme til å innfri de folkerettslig bindende utslipps-forpliktelsene landet har påtatt seg gjennom Kyotoavtalen ved å argumentere for at CO2-avgiften, kvotekjøp og andre klimatiltak oppfyller kravene. Mellom 1990 til 2006 påførte Norge verden klimaskader for 225,5 milliarder kroner, ifølge Framtiden i våre hender. Dersom man legger til CO2-utslippene fra brenning av all olje og gass som Norge eksporterer, blir omfanget av klimaskader på nesten 150 milliarder kroner – hvert år.

Kyoto-avtalen

183 land har ratifisert Kyoto-avtalen. Traktaten har til formål å oppnå «en stabilisering av konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå, som kan forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.»

Kyoto-protokollen fastlegger juridisk bindende forpliktelser til reduksjon av seks drivhusgasser, blant annet CO2, som er den største enkelte bidragsyteren til planetens oppvarming.

Kritikken mot Kyoto-protokollen har vært at enkelte land prøver å unngå forpliktelsene, ved å flytte egne CO2 utslipp til fattige land, eller kjøpe kvoter av de fattige landene, slik at det reelt sett ikke skjer en utvikling som vil påvirke verdens klima i en positiv retning.

Det har også blitt kritisert at skips- og luftfart ikke ble tatt med i regnskapet fordi de kommer flere land til gode.

Kyoto-avtalen ble inngått i 1997 i Kyoto i Japan, og den utløper i 2012. Allerede nå er landene blitt enige om å forhandle fram en ny avtale – på det internationale klima-toppmøtet i København i desember.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler