Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2063

Ørkenes utkant

I århundrer har befolkningen i Sahelbeltet sør for Sahara klart å tilpasse seg det tørre og karrige landskapet. Tørkekatastrofer på 1970- og 1980-tallet ble hovedsakelig forklart med at deres tradisjonelle livsstil førte til ørkenspredning. Riktignok har overbefolkning og intensivt jordbruk ført til økt jorderosjon i en del områder. Men nyere forskning avliver myten om for­ørkning. Hva er virkelighet, hva er myte? Folkevett har vært i det vestafrikanske landet Burkina Faso hvor både lokalbefolkning og styresmakter er engasjert i kampen mot jord­erosjon – som de fremdeles betegner som ørkenbekjempelse.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I århundrer har befolkningen i Sahelbeltet sør for Sahara klart å tilpasse seg det tørre og karrige landskapet. Tørkekatastrofer på 1970- og 1980-tallet ble hovedsakelig forklart med at deres tradisjonelle livsstil førte til ørkenspredning. Riktignok har overbefolkning og intensivt jordbruk ført til økt jorderosjon i en del områder. Men nyere forskning avliver myten om for­ørkning. Hva er virkelighet, hva er myte? Folkevett har vært i det vestafrikanske landet Burkina Faso hvor både lokalbefolkning og styresmakter er engasjert i kampen mot jord­erosjon – som de fremdeles betegner som ørkenbekjempelse.


– Jeg har kjempet mot ørken­spredning hver eneste dag i over 20 år. Det handler om vår eksistens, sier Yacouba Sawadogo. Folkevett møter ham og Boureima Oudraogo i landsbyen Gourga, 160 kilometer nord for hovedstaden Ouagadougou. Begge er gårdbrukere, og begge har vært vitne til en bedrøvelig utvikling de siste 20 årene: Stadig større områder er lagt øde. Der det på 1970-tallet var en stor og frodig skog, med mange ville dyr, er det i dag så godt som ingen vegetasjon.

– Ingen ville gå hit tidligere. I frykt for å bli tatt av de ville dyrene. Etter hvert forsvant både trærne og dyrene, forteller Sawadogo.

Bonden viser oss rundt. Setter seg ned på den åpne sletten, og holder fram en neve med sand og stein. Nei, vi kan ikke helt forestille oss de høye trærne som skal ha stått akkurat her. Vi kan heller ikke se for oss løver luske i høyt gress i det nå så nakne landskapet. Sawadogo innser at han og andre bønder må ta sin del av skylden for at det har gått galt.

– Vi kuttet trærne og pløyde opp marka. Skogen ble jordbruksarealer. Men gradvis forsvant den fruktbare jorda. Erosjon var et fremmedord vi ikke skjenket en tanke, sier han.

Han er engasjert og gestikulerer ivrig. Gårdbrukerne i Gourga skjønte at noe måtte gjøres for å bremse denne utviklingen. De organiserte seg, og satte i gang planting av trær. De bygde steinmurer for å hindre at jorda ble feid vekk av regn og vind. Kilometer på kilometer med slike murer ble lagt i landsbyens omegn. De etablerte også sitt eget system for lagring og fordeling av frø. Sawadogo har plantet ny skog. Resultatet er åpenbart. Plantefeltet har mange tresorter, noen høye, andre lave. Vegetasjonen er tilbake. Riktignok ikke så frodig som tidligere, men det skyldes også mangel på gode regnperioder de siste årene, ifølge Sawadogo.

Gårdbrukeren i Gourga frykter likevel ikke framtiden. Han har sett at det nytter å slåss.

– Når jeg ser hva vi har fått til hittil, blir jeg optimistisk. Jeg tror vi skal klare å stagge ørkenen, sier han.

Bistand mot forørkning

Også bistandsorganisasjonene har tro på skogplanting. Philippe Zoungrana leder de canadiske bistandsprosjektene som er øre­merket ørkenspredning i Burkina Faso, og bestyrer et par millioner canadiske dollar, fordelt over fire år. I lokal valuta er det snakk om flere milliarder. Med andre ord et betydelig beløp i et fattig afrikansk land. Hittil har pengene gått til omtrent 160 prosjekter i 17 av Burkinas provinser. Områder som per i dag er hardest rammet av det Zoungrana definerer som ørkenspredning.

Nye tiltak

Vestlige forskere har reist spørsmål om ørkenspredning er et upresist og lite dekkende begrep for hva som har skjedd og fortsatt skjer i Sahelbeltet. Men Zoungrana lar seg ikke lokke ut på glattisen, når Folkevett konfron­t­erer ham med dette. Han henter fram den internasjonale konvensjonen fra 1996, der ørkenspredning defineres.

– I denne konvensjonen går det klart fram at ørkenspredning er en prosess som innebærer en degradering av jordsmonnet, som igjen skyldes menneskelig press og klimaendringer. Jeg har ingen formening om hvilke av de to forholdene som er hovedårsaken til forørkningen, sier han.

Det viktigste for ham er å sette i gang tiltak som lykkes i å bevare jordsmonnet. Det settes inn ressurser på mange ulike fronter. Treplanting er fortsatt viktig. Men bygging av steinbarrierer for å motvirke erosjon samt miljøvennlige vedovner er også satsingsområder, sier bistandsarbeideren.

Penger fra Japan

Grønne kors internasjonal har en egen avdeling i Burkinas hovedstad Ouagadougou. Dens leder, Ousseni Diallo, opplyser at organisasjonen har plantet 136694 trær i Burkina de siste seks årene. Hovedsakelig i nordlige områder, men problemene er i ferd med å bli synlige i sør også.

– Ørkenspredningen omfatter hele Burkina. Vi opererer derfor i hele landet, sier han.

Diallo forteller at Grønne kors følger sitt eget opplegg. Dialog med lokalbefolkningen er første bud. Deretter pløyes og opparbeides området som skal beplantes. Men før man setter nye trær i jorda, bygges det steinmurer. I tillegg har man tilsyn med plantefeltene. Døde trær byttes ut.

Han legger til at organisasjonen også er opptatt av å løse andre prekære problemer, som for eksempel å bygge brønner og forbedre kvinnenes arbeidssituasjon, for eksempel ved å investere i moderne maskiner for å male korn til mel.

Lassane Sanadogo, som er Grønne kors` representant i de nordlige områdene, tar oss med ut til ett av plantefeltene. Den lokale representanten forteller at de kun bruker lokale tresorter, og at de i tillegg har et eget felt med eukalyptustrær som vokser hurtig, og som benyttes til fyringsved.

– Europa er hovedansvarlig for store mengder utslipp av karbon­dioksid. Vi må plante mer trær for å absorbere CO2, sier Diallo.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!