Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Moderelvenes død

Ganges er livsgrunnlaget for en halv milliard mennesker. For moderelven av alle moderelver er klimakrisen allerede en realitet. Isbreene i Himalaya som mater elven smelter raskere enn noe annet sted. Den hellige elven er dømt til en sakte død og de som avhenger av den lever på lånt tid.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ganges er livsgrunnlaget for en halv milliard mennesker. For moderelven av alle moderelver er klimakrisen allerede en realitet. Isbreene i Himalaya som mater elven smelter raskere enn noe annet sted. Den hellige elven er dømt til en sakte død og de som avhenger av den lever på lånt tid.
Ang Maya Sherpa
– Flodbølgen traff Langmoche først, og ødela halvparten av alle bygningene der. Så rev den med seg to-tre hengebroer før den nådde vannkraftverket her nede. Absolutt hele kraftverket ble tatt av flommen. Deretter begynte jordrasene, som vi rammes av fremdeles, selv 20 år etterpå. Det var fryktelig.

Ang Maya Sherpa vet å respektere vannets krefter. I landsbyen Thamo langt oppe i Himalaya i Nepal lever trebarnsmoren i et landskap hogget i stein og is, blant verdens høyeste fjell. Det henger tåke i den tynne luften. Hun husker tilbake til ettermiddagen for 20 år siden – dagen da landsbyens drømmer ble knust av en naturkraft det ikke går å glemme.

– Klokken var to på dagen og vi var alle sammen med på å feire Fangi-festivalen. Plutselig hørte vi en forferdelig lyd. Vi løp opp i åssiden og så flommassene komme rullende sakte nedover elven. En stor, svart masse av vann, stein, betong og trær, kom rullende nedover dalen og skylte bort alt av bygninger og åkre i dalbunnen.

Ang Maya var vitne til et jøkulhlaup. En sjelden naturkatastrofe som skjer når en is- eller morenedemmet bresjø brått tømmes. Slike sjøer oppstår og vokser typisk når klimaet blir varmere, og isbreene er i ferd med å smelte. Når trykket fra vannet bak den demningen blir for stort, brister den. Ut fosser en flodbølge av vann, is og stein, langt farligere enn vanlige flommer. De vannblandede steinmassene river med seg alt som står i veien, og etterlater store områder dekket av tykke lag stein, grus og sand.

I august 1985 i Thamo skjedde nettopp dette. Dig Tsho-innsjøen braste plutselig ut og sendte en dødelig masse av stein og smeltevann nedover dalen. Til sammen ble 30 hus, 14 hengebroer og et nybygget vannkraftverk til 10 millioner kroner helt ødelagt. Lokalbefolkningen mistet livsgrunnlaget sitt da åkre og skog ble tilintetgjort av steinmassene. Den viktige turistnæringen kollapset da stier og broer forsvant, og etterlot overnattingsstedene isolert fra omverdenen.

I Himalaya pleide man å være glad for at slike uberegnelige og ødeleggende flommer i det minste var svært sjeldne. Det var før. I dag er faren for nye flodbølger er i ferd med å bli akutt. Himalaya smelter.

En bekymringsmelding Khumbu

Med sine om lag 15000 breer som til sammen dekker en flate på 33000 kvadratkilometer, er Himalaya verdens største iskappe utenom polområdene. Det mektige fjellmassivet omtales gjerne som Asias vanntårn. Ti av Asias største elver har sin kilde i fjellkjeden. Elver som gir liv til 1,3 milliarder mennesker fra Kina i øst til Afghanistan i vest.

I 2007 lanserte FNs klimapanel sin fjerde rapport, som bekrefter med høy sannsynlighet at klimaendringene og den globale oppvarmingen er menneskeskapte. Den kom med en bekymringsmelding om breene i Himalaya.

Isbreene i Himalaya smelter fortere enn i noen annen del av verden. Oppvarmingen har skapt både flere og større bresjøer, og gjort grunnforholdene ustabile i fjellregioner og regioner med tinende permafrost. Fortsetter temperaturøkningen og smeltingen i samme grad som i dag, er sannsynligheten meget stor for at Himalayas breer vil forsvinne innen 2035. [Red. anm. Årstallet 2035 er trolig for pessimistisk med usikre kilder ifølge FN. Himalaya er likevel et av de mest utsatte områdene for klimaforandringer. 15.1.2010]

På samme måte som temperaturene øker raskere i Arktis enn i tropene, øker de også raskere i høyfjellet enn i lavlandet. I Nepal har temperaturen i gjennomsnitt økt med 0,06 grader celsius i tiåret siden 1977, mens en økning på 0,09 grader er registrert ved de høyeste områdene. Dette har alvorlige konsekvenser for ismassene, de fleste mellom 4500 og 6000 meter over havet.

– Når temperaturene stiger, smelter isen, og bresjøer dannes, forklarer Pradeep Mool, isbreekspert ved forskningssenteret ICIMOD i Kathmandu.

– Vi ser at isbreene smelter stadig fortere i Hindu-Kush- Himalaya og på Det tibetanske platået. Det finnes i dag 2300 bresjøer i Nepal, og mange av dem er dannet for kort tid siden. Tsho Rolpa-innsjøen fantes ikke på 1950-tallet. I 1972 var innsjøen svært liten, mens i dag er den 3,5 kilometer lang, 500 meter bred og 130 meter dyp. Bresjøer som denne vokser over hele området, fortsetter Mool.

Frykten for flom

Økende issmelting og voksende bresjøer skaper frykt blant lokalbefolkningen i Nepals Khumburegion. Mange husker flodbølgen i Thamo i 1985, og er redd for at historien vil gjenta seg. Enda en bresjø i området skal være ved bristepunktet.

Høyt oppe i området rundt Mount Everest, omringet av 8000-metertopper og liggende rett over trekkingruten til Everest Base Camp, ligger Imjabreen. Breen minker, og der hvor bretungen én gang lå, vokser i dag en innsjø faretruende fort. Imja-innsjøen, eller Imja Tsho, er blitt et navn som alle i dalen kjenner til.

– Folk er bekymret for at Imja Tsho vil briste. Det sies at den er i fare for utbrudd og at en flom vil ha store konsekvenser for oss som bor i dalen. Dette er et turistområde, og en flom vil ødelegge landsbyene, trekkingrutene og broer. Alt rundt oss vil være historie, sier Indra Han Limbu Kin.

Indra Han bor i Phakding, en landsby langs Nepals mest kjent trekkingrute, selve veien opp til verdens tak. Omringet av fjell og brekanter og liggende ved en sving i elven, er området svært malerisk. Men om elvesvingen bidrar til å gjøre Phakding til et trekkplaster for turistene, så kan også denne svingen være landsbyens akhilleshel, for det er nettopp på grunn av denne at Phakding er ekstra utsatt for konsekvensene av en eventuell flodbølge i dalen.

– Om Imja brister, vil Phakding rammes hardt. Steinmassene kommer mest sannsynlig til å sette i gang en meget stor jordskred i landsbyen. Dette vil demme opp elven og føre til en kortvarig, men ødeleggende flom i landsbyen. Demningen vil fort briste, og flomfronten fortsette nedover dalen, men ødeleggelsene i Phakding vil være omfattende, sier Pradeep Mool ved ICIMOD.

– Om flodbølgen kommer, vil landsbyen vår bli revet bort av vannet, og liv vil gå tapt. Vi har all grunn til å være redde, sier Indra Han Limbu Kin.

Lageret tømmes

At isbreene forsvinner er et problem for langt flere enn beboerne i Khumbu-regionen i Nepal. Smeltevannet fra Himalaya utgjør en betydelig andel av den årlige tilførselen av vann til Asias største elver og sikrer at elvene fortsetter å flyte i de tørre, varme sesongene både før og etter monsunen. Forsvinner breene, vil også disse elvene kunne tørke ut i perioder uten regn. Med hver bre som smelter og hver innsjø som brister, blir Asias islager tappet for vannet som sikrer regionen mot tørke i varme perioder. I en oppvarmet fremtid vil dette ha alvorlige konsekvenser for innbyggerne som er avhengige av Himalayas moderelver – innbyggerne som til sammen utgjør over en sjettedel av verdens befolkning.

Følger en vannet nedover dalen fra Phakding, møter denne kjappe lille elven til slutt en av de aller største elvene på kontinentet. Ganges’ offisielle kilde er Gaumukh-fjellet og Gangotribreen i det nordindiske høyfjellet i Uttarakhand; en bre som i likhet med de fleste andre isbreene i Himalaya minker kraftig. I perioden 1971-1996 trakk denne breen seg 850 meter tilbake – en reduksjon på 34 meter i året.

Ganges har i svært lang tid blitt betraktet som en hellig elv, og rollen denne elven spiller i Hindu-kulturen er betydelig: Elven er en mor og en gudinne, selve datteren av himmelen, som ifølge myten kom til jorden i elveform for å gjør opp for syndene til Kong Bhagirgats forfedre. For å dempe fallet tillot hinduguden Shiva at gudinnen fikk komme til jorden gjennom hans hårlokker, representert ved de mange store og små sideelvene som renner ned fra Himalaya i India og Nepal – blant annet gjennom Khumburegionen – for å møte sin moderelv på den nordindiske sletten. Disse elvene minner også i dag troende Hinduer om gudinnens opphav.

Den hellige elven Den hellige elven

I dyp jungel, tre timer til fots nord for markedslandsbyen Chatara sørvest i Nepal, ligger et mosedekt tempel ved bredden til den mektige Sapt-Kosielven

– Ganges’ største sideelv i Nepal. Tempelet heter Baraha Chhetra og utsendet lever opp til historien om at det skal ha stått i tusen år. Baraha Chhetra er et populært mål for Hindu-pilegrimer som vil vise sin respekt for moderelv Ganges. En slank og rynkete liten mann haster opp en trapp og rundt hjørnet i det tempelbjellen ringer med en lang og fin klang. Duer letter på alle sider og luften fylles et øyeblikk av fuglevinger, før stillheten og roen igjen synker over skogen. En pilegrimsfamilie har ankommet tempelet, og tempelpresten Shree Janardan Gautam må hjelpe dem med sine mange offer og bønner. Han hilser vennlig på familien på syv, og sammen går de ned til elvebredden.

– Vi hinduer tror at Gangesvannet er hellig og rent. Så vi bruker dette vannet til å vaske av oss våre synder og urenheter. Ved å bruke dette vannet, frigjør vi oss fra forbannelse. Vi tror at det å vaske seg i Gangesvannet før et ritual, sikrer at tilbedelsen vil være vellykket.

Chhetri-familien tenner røkelse og blander fargepulver med riskorn og yoghurt. Bestefar bruker denne blandingen til å merke hver av familiemedlemmenes panner med en tika – et tegn til velsignelse i hindukulturen. Melk, frukt, ris og blomster ofres til elven, før bestemor tenner et smørlys som hun lar flyte ut i elvens strømninger på et brett av tørkede løv. Øyene til familien følger lyset i det løvbrettet flyter langt ut i elven og forsvinner i vannmassene. Den første delen av dagens tilbedelse er gjennomført – velsignelsen er oppnådd.Den hellige elven

Smelter isbreene som forsyner Ganges, risikerer denne hellige elven å tørke ut i de tørre periodene av året.

– Det ville vært svært alvorlig om denne elven skulle gå tom for vann i deler av året. Ingen ting ville kunne kompensere oss hinduer for en slik tap. Vannet er grunnleggende i Hinduismen og det er vårt ansvar for å beskytte denne elven, forteller prest Gautam, synlig rystet bare av tanken.

Regionens kornkammer

I høyfjellet haster sideelver til Ganges nedover bratte daler og vokser i styrke, men det er først når elven når det nordindiske elvesletten at Ganges viser seg som den mektige floden hun er; det er først her at hun oppfyller sin rolle som moderelv og gir liv til menneskeheten.

Nedbørsfeltet til Ganges dekker et område på 100,000 kvadratkilometer i India, Nepal og Bangladesh, og er hjem for om lag 500 millioner mennesker. Området er blant verdens fattigste og tettest befolkede, med landbruk som hovedinntektskilde. Ris, råsukker, linser, oljefrø, poteter og hvete dyrkes i deltaområdet, og bøndene kan høste to og i noen tilfeller tre avlinger i året, takket være det tropiske klimaet kombinert med helårsforsyningen av vann som moderelven yter.

Flyr man over regionen i regntiden, ser man tydelig hvilken rolle elvevannet spiller i arbeidet med å mate regionens raskt voksende befolkning. Nepals mange daler er omdannet til en mosaikk av vann, der skyene speiler seg i risåkrene som dekker alt av dyrkbar jord og klatrer opp åssidene i terasser. Lengre sør, i India, brer åkrene seg utover, og dekker landskapet som et smaragdfarget teppe fra øst til vest, kun brutt av vanningskanaler som sprer moderelvens vann ut fra elveløpet. Dette er virkelig regionens kornkammer, takket være det hellige vannet som holder åkrene fruktbare.

Skulle denne elven bli til en sesongelv en dag i fremtiden – full i regntiden, tom i tørre tider – vil dette landskapet se svært annerledes ut. Uten vannforsyningen året rundt, vil landbruket i Ganges-deltaet rammes alvorlig.

Sesongene svikter Forsinket monsun

Dalli Danwar retter seg opp der hun står til anklene i gjørme. Hun puster dypt og nyter strekken. Å plante ris tar på ryggen, men i dag gjelder det å arbeide fort.

Ved breddene til Indrawatielven i Nepal, en sideelv til Sapt- Kosi, og dermed også til Ganges, står flere titalls rødkledde kvinner og jenter, hver og én bøyd på samme måte og planter ris. Noen synger, noen ler, men alle jobber fokusert på dagens oppgave: Å fylle åkrene med risplanter og sikre mat nok til familien utover høsten. Det lette regnet virker oppfriskende på de hardt arbeidene kvinnene. I bakgrunnen buldrer elven kraftfullt forbi.

– Jorden her passer virkelig godt til å dyrke ris. Så lenge vi har elvevannet og litt gjødsel, så har vi det bra. Vanligvis rekker vi å plante og høste inn tre ganger i året, forteller Dilli Danwar i det hun tar en kjapp pause fra jobben.

Men i år blir det annerledes for Danwar-familien. Monsunregnet, så viktig for landbrukskalenderen og som historisk sett pleier å komme til samme tid hvert år, ble kraftig forsinket i år. Dette ødela familiens planteplan – planen de har holdt så lenge de kan huske.

– Vi pleier å ha tid til å plante mais når vi har høstet inn risen. Men årets regn kom en måned for sent, så vi måtte vente med risplantingen. I fjor kom regnet i begynnelsen av juni, men i år kom den først i juli. Vi rekker ikke å plante maisen etterpå.

IndrawatiFor Dilli Danwar og hennes familie vil den forsinkede monsunen få dramatiske konsekvenser – årets avlinger vil bli redusert med en tredel fordi familien går glipp av en hel plantesesong. Og Danwar-familien er intet unntak. I store deler av Sør- Asia led bønder under mangel på vann og feilslåtte avlinger i sommer, grunnet forsinket eller svekket monsun.

Ifølge ekspertene er årets ’tørkemonsun’ med svært liten sannsynlighet skapt av klimaendringene. Det skal være for tidlig til at monsunen er blitt påvirket av de små endringene i klodens klima som allerede er påvist. Men fortsetter temperaturene å øke, forutser FNs klimapanel at Sør-Asia vil bli preget av hyppigere ekstremvær, som hetebølger og ekstreme nedbørsmengder i fremtiden.

Familiene ved breddene til Indrawatielven har bygget vanningskanaler for å føre elvevann til åkrene nærmest elven. Likevel er de fremdeles svært avhengig av regnvannet, både til åkrene som ligger for langt unna elven til å kunne irrigeres, og for å holde vannivået i elven oppe. I år går Dilli Danwars familie en matfattig vinter i møte grunnet årets forsinkede monsunregn. Ifølge Verdens Matvareprogram står opptil 3,4 millioner nepalesere i fare for å sulte vinteren 2009-2010 av samme årsak. I dag er elvene fremdeles fulle. Et fremtidsscenario der monsunregnet er uberegnelig med store variasjoner fra år til år, samt at elvene tømmes for vann i perioder uten regn, vil tvinge elvedeltaets bønder til å legge om såtidene sine betraktelig, og mest sannsynlig tåle betydelige reduksjoner i avlingene.

Konsekvensene av en slik kraftig reduksjon i jordbruksproduksjonen er mange: Redusert matvaresikkerhet og stigende matvarepriser, synkende inntekter både for bøndene og lokalsamfunn og stigende sårbarhet for sykdommer, spesielt blant barn og eldre. I et matvarepresset og sårbart samfunn som dette scenarioet forteller om, vil effektene av ekstremvær som flom eller hetebølger ramme ekstra hardt.

For familiene langs Indrawatis bredder, er klimaendringenes konsekvenser mangfoldige. Til sammen utgjør de kanskje den største trussel som området noen gang har opplevd.

En moden gudinne Ganges

Den store moderelven Ganges vider seg ut i det hun krysser den nordindiske sletten. Iveren og hastverket mot havet som hun tidligere viste, er nå erstattet med et roligere tempo, mer passende for en moden gudinne. Ettersom elven snor seg gjennom landet i store, late svingninger og sprer godene sine over et stadig videre område, blir befolkningen tettere og mer avhengig av henne som drikkevannskilde, vaskeri, transportmiddel og søppelkasse. Forurensingen av Ganges begynner allerede ved kildene, høyt oppe i Himalaya, men det er først når elven når frem til de store nordindiske byene at den må ta imot virkelig store mengder kjemiske avfallsstoffer, søppel, avføring, lik og kremasjonsrester. En måling i 2008 viste at Ganges inneholder 60 000 koliforme bakterier per 100ml i det hun forlater byen Varanassi – opptil 120 ganger høyere enn maksgrensen på 500 per 100ml som er satt av Verdens helseorganisasjonen (WHO) for badevann. Skulle vannivåene i Ganges synke uten at denne dødelige forurensingen bremses, vil konsentrasjonen av forurensning i elven øke, og helsetilstanden til en allerede vannstresset befolkning ytterligere forverres.

I dag er Bangladesh kjent som et vannrikt land, og landets kapasitet for å ta imot vann forbløffende stor. Landet ligger der de tre mektige elvene Ganges og Brahmaputra og Meghna, og 85 prosent av vannet når Bangladesh mellom juni og oktober. Det er da Bangladesh gjøres om til en vannverden av sjeldne proporsjoner.Fisker

Med over 60 prosent av arealet lavere enn 6 meter over havet, er flom en naturlig del av værkalenderen i Bangladesh, og i en normal regntid er omtrent 20 – 30 prosent av landet oversvømt.
Den årlige flommen er en gave til det tettbefolkede landet ved Bengalbukta, og dette knyttes til elvenes opphav høyt oppe på verdens tak. De mineralrike sedimentene fra regntidens jordskred i høyfjellet, legger seg til ro i lavlandet, der elvens tempo er roligere. Flommen etterlater seg et tykt lag næringsrikt slam når vannet trekker seg tilbake. Det bidrar til å gjøre jordbruksjorda i Bangladesh til en av regionens mest fruktbare. Store mengder sedimenter er i stand til å påvirke ethvert landskap, og Bangladesh sin geografi er i stadig endring takket være den evige tilførselen av elvesedimentene som fraktes ned fra Himalaya.

– Sett ovenfra ser Bangladesh sine største elver ut som hårlokker. De ulike kanalene skapes over tid av avleiring og erosjon. Øyer bygges opp, andre forsvinner. Elvebredder kollapser og nytt land bygges i og langs elvene, forklarer Atiq Rahman, miljøekspert og deltaker i FNs klimapanel fra sitt kontor ved Bangladesh Centre for Advanced Studies, som han også leder, i hovedstaden Dhaka.

– Øyene kaller vi for chars. Og siden de er skapt av avleiringer, pleier jorden å være ganske fruktbar. Folk tar i bruk slike sandøyer, de flytter ut og dyrker jorden der. Men det er denne befolkningen som er blant den mest utsatte for klimaendringenes konsekvenser, fortsetter Rahman.


En vannverden Bangladesh

Verden er blå. Den skyfrie himmelen gjenspeiles av vannet som strekker seg fra horisont til horisont. Å seile ned den mektige Brahmaputra-elven i sentral-Bangladesh er som å være på åpent hav, helt alene i verden – slettes ikke midt i verdens tettest befolkede land. Solens hete skaper illusjoner av øyer som flimrer på netthinnen og forsvinner. Men av og til forsvinner de ikke, for her ute finnes det også bebodd land, og en befolkning på opptil fem millioner av Bangladesh sine fattigste og mest utsatte innbyggere.

Nurul Islam Mondal står i skyggen av et papayatre og passer på at kua får i seg nok gress. Det blir stadig vanskeligere å finne fôr til husdyrene, men kua får alltid første prioritet. Hun er ung og sterk og tas godt vare på, selv om de andre husdyrene må dø.

– Det er kjempevanskelig i år. Det burde allerede ha begynt å regne, men det kommer bare ikke. Det har aldri vært sånn før, og det skaper store problemer for oss, forteller Mondal, svettdråper synlige på pannen.

Bestefaren på sandøya utenfor byen Sirajgonj har mye å være glad for. Familien er tallrik, moren på 106 er fremdeles frisk, og de er langt fra de fattigste i landsbyen. De dyrker grønnsaker: Reddik, kål, blomkål og okra. De planter jute og har noen få husdyr. Sammenlignet med resten av landsbyen, har de det bra. Livet er likevel hardt for Mondal- familien. Halvparten av øya deres kollapset i elven for noen uker siden, og tok med seg familiens grønnsaksåker. Her ute kan elvens skapende makt snu seg til noe ødeleggende på et øyeblikk; jordet én gang skapt av elven kan også plutselig skylles bort i charlandet i Bangladesh.

– Slik er livet her ute. Det var et stort tap. Høyskolen forsvant. Ungdommene som studerte der må nå finne seg et nytt sted å studere. Bankene ble borte, samt markedet der vi pleide å selge grønnsakene våre. Hus og åkre også: Alt bare falt i elven og forsvant, forteller bestefaren.

Befolkningen som lever på sandøyer som denne, eier stort sett ikke jord, og er fattige – folk som ikke har noe annet sted å dra. Innbyggerne her er vant til forbigående tilstander: Jordet de bor på skapes og ødelegges av elven som omringer dem. Alle blir tvunget til å flytte sine hus og eiendeler flere ganger i løpet av sitt liv. Mange må gjøre dette så ofte som annethvert år for å unngå å bli tatt av den evige erosjonen. Nurul Islam Mondal har flyttet ni ganger på 62 år og synes det er nokså bra jobbet.

Øybeboerne klarer å leve med tilstandene slik de er i dag. Det er vanskelig, men de får det til. Problemet er at livet er i ferd med å bli enda tøffere på grunn av regnet som uteblir.

– Jeg lånte penger for å plante jute i år. Og tiden er nå kommet for å høste det inn. Men vi kan ikke, fordi jute må legges i vann og råtne i ti dager før vi kan bruke eller selge den videre. Og siden det ikke regner, har vi ikke vann til råtneprosessen. Så juten står der i åkeren, noe som fører til at vi ikke får plantet noe annet, forklarer Mondal.

Regner det ikke i løpet av de nærmeste dagene vil bestefaren måtte høste inn juten sin og bruke det som brensel. Slik vil han miste både pengene han lånte, samt inntektene han skulle tjent på å selge juten på markedet. At dette skjer samme år som han mistet grønnsakene sine er krise for familieøkonomien.

– For å overleve vinteren blir jeg nødt til å ta opp et ytterligere lån, sier Mondal.

I likhet med risbøndene lengre nord rammes Mondal av at regnet er forsinket i år. Forutsigbarheten av årets plantekalender er borte; nåtidige og fremtidige avlinger svikter og ødelegges av at klimaet ikke lenger kan stoles på. I fremtiden kan hvert år bli som dette om ikke klodens oppvarming bremses. Mondal ser for seg hvordan en slik fremtid vil være på sandøyene i Bangladesh:

– Om hvert år skulle være slik, ville vi måtte se oss om etter andre muligheter, som å bruke grunnvann i stedet for regnvann. Men til det trenger man å kjøpe en pumpe og bensin, og de fleste familier her har ikke råd til slikt. Så de fattige ville måtte kjøpe vann fra de som har råd til en pumpe. De rike ville blitt rikere, de fattige fattigere, forklarer Mondal, ettertenksomt.

Klimaendringenes konsekvenser teller flere enn bare ustabil nedbør for øybefolkningen på Brahmaputra. I den stekende solen ved elvens sandbredder kjennes isbreene i Himalaya veldig langt unna, men issmeltingen i høyfjellet påvirker også denne befolkningen på måter som kan bli svært ødeleggende. Smelter isbreene, vil vannivåene på kort sikt øke i elver forsynt av smeltevann. Økende vannmengder betyr at elven makter å bære med seg mer sediment, selve byggeklossen for Bangladesh sine elveøyer. Mer sediment betyr mer avleiring, men også mer erosjon. Øyene i Brahmaputra vil dermed skapes - og ødelegges - hyppigere enn før, og befolkningen vil bli tvunget på flyttefot enda oftere enn i dag. Åkre og avlinger vil forsvinne i elven oftere, og livet vil bli enda tøffere – og dyrere - for Bangladesh sine aller fattigste.

– Så lenge isen fortsetter å smelte vil livet se omtrent slik ut for øybeboerne de neste førti årene. Men etter det, om isen blir helt borte, vil vannknappheten ramme. Da kommer elven til å stoppe opp. Og elven er selve livet for disse menneskene. Elven er som blodårene deres, elven er uløselig knyttet til alt de gjør. Om elven skulle forsvinne, vil disse menneskene bli tvunget på flukt, forklarer Dr. Atiq Rahman fra sitt kontor i hovedstaden Dhaka.

På flukt

Flukt er kanskje ordet som skaper mest frykt i Vesten når det gjelder klimaendringenes konsekvenser i Sør-Asia. I lavtliggende Bangladesh alene forventes det at 35 millioner mennesker vil miste hjemmene sine innen 2050 om havet stiger med én meter, slik FNs klimapanel forutser. For disse blir flukt tvingende nødvendig, men dette er kun toppen av isfjellet. Truslene som regionen, og særlig Bangladesh, står overfor er omfattende: Havet stiger og saltvann når lengre inn i landet, slik at mer av jorda blir ufruktbar. De store syklonene kommer oftere og rammer hardere enn før. Flommene øker i frekvens og varighet. Nedbørsmønsteret blir stadig mer uforutsigbart. Tørke blir mer utbredt i utsatte eller vannknappe områder på kort sikt, mens det på lang sikt kan bli normen i deler av året. Sykdommer som diaré, malaria, denguefeber og japansk encefalitt sprer seg raskere og dekker større områder enn tidligere.

Dette sammensatte trusselbildet er allerede i ferd med å vanskeliggjøre livet til millioner av mennesker som bor i Sør-Asia, og om ikke klodens oppvarming bremses vil situasjonen unektelig forverres. De som bor nedstrøms fra Himalayas vannforsyning setter sin lit til elvenes konstante tilførsel av ferskvann når regnet uteblir eller grunnvannet er salt. Elvene er en kilde til liv, håp og tro for innbyggerne som i dag går en ukjent fremtid i møte. Om så lite som 25 år kan også denne livslinjen bli borte, og da vil kloden rammes av en ny flom: En flom av mennesker. En sjettedel av verdens befolkning ser nå til klimaforhandlerne i København. Om moderelvene blir borte, vil alle på kloden føle konsekvensene.


Fakta: Himalayas moderelver


De ti moderelvene som har sin kilde i Himalaya og befolkningen som er direkte avhengig av elvene.
  • Amu Darya - 21 millioner
  • Brahmaputra - 119 millioner
  • Ganges - 408 millioner
  • Indus - 179 millioner
  • Irrawaddy - 33 millioner
  • Mekong - 57 millioner
  • Salween - 6 millioner
  • Tarim - 8 millioner
  • Yangtze - 369 millioner
  • Huang He - 147 millioner
(Kilde: ICIMOD)


Klimafakta


FNs klimapanel kom med sin fjerde globale klimarapport i 2007. Den konkluderer blant annet med at ...
  • ... klodens klima blir varmere.
  • ... oppvarmingen er med over 90 prosent sannsynlighet menneskeskapt.
  • ... den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader celsius i løpet av de siste 100 år.
  • ... 11 av de 12 varmeste årene noen gang er registrert i perioden 1995 – 2006.
  • ... gjennomsnittstemperaturene i polområdene har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste 100 årene.
  • ... havet absorberer veldig mye av varmen, og havtemperaturene stiger helt ned til 3000 meters dybde.
  • ... isbreer i fjellområder og snømengder reduseres på begge halvkuler.
  • ... issmelting på Grønland og i Antarktis har med over 90 prosent sannsynlighet bidratt til havstigning.
  • ... havet steg med 1,8 millimeter i året i perioden 1961- 2003. De siste ti av disse årene steg havet med 3,1 millimeter i året.

Fakta: Isbreer på retur


Et utvalg av isbreer i full retur i Himalaya.

I Nepal:
  • Imjabreen trekker seg tilbake med opptil 70 meter i året. Smeltingen fører til at bresjøen Imja Tsho vokser og truer med å briste.
  • Tradkardingbreen, som er kilde til Nepals største bresjøe, Tsho Rolpa, går tilbake med over 20 meter i året. Innsjøen, som ikke fantes på 1950-tallet, er i dag 3,5 kilometer lang.
I Bhutan:
  • Luggyebreen smeltet 160 meter i året i perioden 1988-1993. Bresjøen Luggye Tsho vokser.
  • Raphstrengbreen minket med 35 meter i året i perioden 1984-1998 og med 60 meter i året i perioden 1988-1993.
I Kina:
  • Yehelongbreen, som er kilde til Huang He (Den gule flod), minket med 1950 meter i perioden 1966-2000.
  • Yuzhufengbreen, som er kilde til Yangtze-elven, har trukket seg 1500 meter tilbake siden 1971 (43 meter i året).
  • Gangjiaqubabreen, som også er kilde til Yangtzeelven, ble redusert med 750 meter mellom 1990 og 2004 (57 meter i året).
(Kilde: ICIMOD, Greenpeace)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler