Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Et sårbart paradis

Australia:The Great Barrier Reef utenfor Australia er ett av verdens mest komplekse økosystemer. Men systemet er sårbart. Derfor kan livet på og rundt verdens største korallrev være truet av global oppvarming og plutselige invasjoner av sultne fisk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Australia:The Great Barrier Reef utenfor Australia er ett av verdens mest komplekse økosystemer. Men systemet er sårbart. Derfor kan livet på og rundt verdens største korallrev være truet av global oppvarming og plutselige invasjoner av sultne fisk.

Verdens største ansamling av koraller, The Great Barrier Reef, strekker seg langs nordøstkysten av det australske kontinent. Det gigant­iske revet er over 2000 kilometer langt, og dekker et område på 230000 kvadratkilometer. På dette revet lever om lag 1500 ulike fiske­arter, 400 koralltyper og 4000 forskjellige arter av bløtdyr, som muslinger, snegler og blekkspruter.

Truet

Et dykk ned i det azurblå stillehavsvannet som omgir verdens største korallrev, er som å entre en annen verden. Assosiasjoner til ordet paradis er ikke til å unngå. Men korall-
revet i det sørlige Stillehavet kan være i ferd med å bli omdannet fra paradis til helvete. Forskere har nemlig oppdaget at korallene er svært sårbare overfor økt vanntemperatur.

– Den største trusselen mot revet er korallbleking som følge av global oppvarming. Når vanntemperaturen stiger, blir korallene hvite, og de kan dø. Det så vi et eksempel på i 1998, da veldig mange koraller ble bleket
og døde, forteller Liz Tynan ved det australske instituttet for marinbiologisk forskning (AIMS). Tynan legger til at korallbleking er et globalt fenomen, men at det ikke har vært forsket noe særlig på området før nå.

– Vi vet ennå ikke noe om langtidseffekten av korallbleking. Noen forskere mener revet er dødt om 50 år, andre har et langt mer optimist­isk syn. For av ukjente årsaker har noen blekede korallområder våknet til live igjen, sier hun.

Glupsk stjernefisk

Det er ikke bare økt vanntemperatur som truer The Great Barrier Reef. Den andre store trusselen er en spesiell type stjernefisk som spiser koraller. De siste 40 årene har stjernefisken med jevne mellomrom forsynt seg grovt fra revet.

– Fisken er svært glupsk, og lar absolutt ingen ting bli igjen etter et korallmåltid, forteller Tynan. Forskerne omtaler fenomenet som bekymringsfullt, og vet ikke hva stjernefiskinvasjonene skyldes.
Skulle korallene på The Great Barrier Reef dø, vil det være en miljøkatastrofe av de sjeldne.

– Biodiversiteten på revet er enorm. I tillegg til korallene lever fisk, bløtdyr og hundrevis av svamp­arter på revet. I lufta over revet finnes et stort antall fuglearter. Skulle korallene forsvinne, vil dette få voldsomme konsekvenser for alle de andre artene i området, sier Tynan.

Kunstig reparasjon

Ifølge den australske marinbiologen er myndighetene rause med bevilgninger for å bøte på skadene forår-
saket av temperaturstigning og stjernefisk.

– Vi har lykkes i å oppfostre koraller kunstig. Slike koraller ble plantet ute på de døde revene på vestkysten i 1998. Det var en suksess, og nå prøver vi det samme på The Great Barrier Reef.
Myndighetene har også iverksatt strenge regler for ferdsel på revet. Allerede i 1975 ble det vedtatt en lov om etablering, utvikling og kontroll av en marin nasjonalpark som skulle dekke over 98 prosent av revet. Loven omfatter alt mellom 1000 meter havdybde og 915 meter over havflaten.

– Fiskerivirksomheten i området er også meget strengt kontrollert, sier Tynan. Mange steder på revet er det dessuten ulovlig for mennesker å komme i fysisk kontakt med korall-
ene, fordi korallene da dør. Det er heller ikke tillatt å ta med seg «souvenirer» fra revet. Brudd på regelverket straffes med en klekkelig bot, eller i verste fall fengsel. Totalt fins det rundt 300 inspektører som overvåker The Great Barrier Reef Marine Park.

Godt bevart

Ifølge Liz Tynan er australierne mer enn villig til å bruke penger på revet, og hun mener det er godt bevart.

– Revet er praktisk talt urørt av mennesker, og vi har ingen store industrier som påvirker revet miljømessig. Det er ingen oljeboring på revet, og vi har heller ingen store havnebyer langs kysten på innsiden av revet. Dette begrenser skipsfarten og faren for forurensning fra skip. På tross av korallbleking og stjernefisk, ser revet bra ut. Enkelte forskere mener imidlertid at revet vil forandre seg, og se annerledes ut om noen år, på grunn av naturlig evolusjon, sier Tynan.

Kanskje er det fordi The Great Barrier Reef er big business at australierne bruker så mye penger på bevaring og overvåking av revet? Turistutflukter til revet gir et klekkelig tilskudd til den australske økonomien. Skulle revet forfalle, vil turistnæringen gjøre det samme. – Hvis du mister gåsa som legger gullegget, får du trøbbel, sier Liz Tynan.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -