Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2067

Arktis dør av varme

Klimaendringer kan gjøre de arktiske regionene i verden ugjenkjennelige, advarer en rapport som skal publiseres i november. Inuittene og andre urfolk vil oppleve at deres levesett må endres dramatisk.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Klimaendringer kan gjøre de arktiske regionene i verden ugjenkjennelige, advarer en rapport som skal publiseres i november. Inuittene og andre urfolk vil oppleve at deres levesett må endres dramatisk.

De mørke spådommene er bare en av konklusjonene til forskerne bak Arctic Climate Impact Assessment (ACIA). Programmet er et samarbeid mellom de arktiske landene, og rapporten er resultatet av et fire år langt forskningsprosjekt med mål om å kartlegge hvilke nåværende og framtidige innvirkninger klimaendringene har på miljøet i regionen.
– Denne undersøkelsen viser slutten på inuittenes jaktkultur, sa Sheila Watt-Cloutier, som er leder for en interessegruppe som representerer 150.000 inuitter.
– Rapporten spår store endinger i sommer-isen, noe som vil føre til utryddelsen av marine pattedyr som isbjørn, hvalross og enkelte sel-arter innen midten av vårt århundre, la hun til.

Initiativet til programmet ble tatt av det Arktiske råd, som består av representanter fra Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Inuittene og andre arktiske urfolk er også representert i rådet, og har deltatt i forskningsprosjektet sammen med mer enn seks hundre forskere fra hele verden. Selv om rapporten er komplett skal den ikke publiseres før etter presidentvalget i USA, på en konferanse i Reykjavik tidlig i november.

Innvirkningene fra klimaendringer er allerede åpenbare i de arktiske regionene. Permafrost som har begynt å tine har ført til kollaps av veier og bygninger. Tynnere is enn vanlig og små bekker som har blitt til skummende elver har bidratt til flere drukningsulykker de siste årene, i følge Watt-Cloutier.

– Vår gamle kunnskap om hvordan vi skal overleve og trives i disse landene er i ferd med å bli ubrukelig fordi alt endres, og det fort.

– Alaska opplevde sin varmeste og tørreste sommer noen sinne i år, fortalte Patricia Anderson fra Universitetet i Alaska.

Delstaten opplevde temperaturer som var 10 grader høyere enn normalt. Millioner av hektar med skog brant i de største skogbrannene som noen gang har blitt registrert. Brannene har både blitt større og hyppigere de siste årene.

Nå opplever delstaten også at skogene blir infisert av skadedyr som tideligere har vært forbeholdt sørligere strøk.

– Det pleide å være for kaldt for dem her oppe, sier Anderson.

Anderson kan ikke røpe detaljer fra rapporten, men bekreftet at det dreide seg om en trend, ikke bare enkeltstående tilfeller.

– Sjøisen vil fortsette å bli tynnere, det vil bli mer smelting av permafrost og større problemer i disse områdene, forteller hun.

Ifølge Anderson vil ikke inuitt-folkene være i stand til å leve av landet slik de tideligere har gjort, og at endringene vil komme så raskt at de vil få problemer med å omstille seg.

– Dette er resultatene av klimaendringer, slår hun fast.

Arktis varmes dobbelt så raskt i forhold til resten av verden blant annet på grunn av den globale luftsirkulasjonen.

ACIA mener at Arktis vil oppvarmes med gjennomsnittlig seks grader innen utgangen av århundret, selv hvis Kyoto-protokollens bestemmelser blir gjennomført globalt.

– Det kan bli enda verre. Forskerne har valgt ut moderate projeksjoner for at prosjektet ikke skal bli oppfattet som for kontroversielt, forteller Anderson.

– Verdenssamfunnet bør følge nøye med på hva som skjer i Arktis. Dette er en tidlig advarsel, et barometer for hva som kommer til å skje i resten av verden, sier Watt-Cloutier.

Et annet nøkkelfunn i ACIA-rapporten er at smeltingen av arktisk is og snø dumper så mye ferskvann i de arktiske havområdene at det påvirker den viktige havstrømmen som regulerer temperaturene i Europa og Nord-Amerika. Havstrømmen vil gå saktere eller i verste fall stoppe helt opp, og føre til en brå klimaendring som gjør disse områdene betraktelig kaldere bare på noen få år.

Noen forskere har sett tegn på at dette allerede er i ferd med å skje.

Til tross for alle de oppsiktsvekkende bevisene er det lite godt nytt å melde når det kommer til å gjøre forandringer i klimapolitikken. Karbondioksid-utslipp øker globalt sett, inkludert i USA, som er den største distributøren.

– Bush-administrasjonen tror rett og slett ikke noe på at det finnes et problem, og det er de som står bak forsinkelsen av publiseringsdatoen for rapporten, forteller ACIA-representanten Gordon McBean.

– De tror heller ikke at det er noe behov for å begrense utslippene. Men for å redusere innvirkningene på Arktis på en skikkelig måte, må de globale utslippene kuttes med 50 prosent før år 2050, forteller han til IPS.

Kyoto-protokollen er fortsatt ikke ratifisert, sju år etter at den ble skrevet, fordi blant andre USA og Russland ikke vil støtte den. Den vil redusere utslippene med bare 5 prosent innen år 2012.

– Kyoto var første skritt på veien, men vi trenger en strategi for å få til en reduksjon på 50 prosent, poengterer McBean.

Sheila Watt-Cloutier mener at liten handlingsvilje fra regjeringshold i USA og Canada har mye av skylden for at den generelle interessen ute blant folk er lav.

– Det ser ikke ut til at folk forstår at det de gjør på en daglig basis har innvirkninger på mennesker og dyreliv i nord, sier hun.
– Jeg håper folk etter hvert vil forstå at deres handlinger, for eksempel valg av bil, kan føre til negative innvirkninger for andre og fremtidlige generasjoner. Folk vil gjerne gjøre de rette tingene, men de skjønner rett og slett ikke at Arktis smelter og de selv er ansvarlige, legger hun til.


 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -