Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Alt for barnebarna

Da han var olje- og energiminister ble han kåret til miljøversting. Einar Steensnæs er tilbake i søkelyset som aksjonerende klimabestefar og med en klar melding om norsk klimapolitikk: Vis handlekraft. Slutt med pusleriene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Da han var olje- og energiminister ble han kåret til miljøversting. Einar Steensnæs er tilbake i søkelyset som aksjonerende klimabestefar og med en klar melding om norsk klimapolitikk: Vis handlekraft. Slutt med pusleriene.
Einar Steensnæs
Einar Steensn æs har en bibel på kontoret. Den er slitt og velbrukt. Han leser i den hver dag. Favorittbibelverset er Paulus’ brev til romerne, kapittel 8, vers 1, «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus». Det var første bibelordet unge Steensnæs uttalte i en offentlig forsamling. Det var sommeren han fylte 15.

Den unge mannen som reiste seg fra benkeraden og lett nervøst leste opp ett av det nye testamentets mest siterte bibelvers, skulle få en sentral plass i norsk politikk de neste tiårene. Han begynte sin karriere som ordfører i hjembyen Haugesund. Senere ble det plass på Stortinget blant annet som parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti og leder i den utvidede utenrikskomiteen. Han var også medlem i regjeringen Bondevik I og Bondevik II, henholdsvis som kirke- og undervisningsminister, utdannings- og forskningsminister og olje- og energiminister. Steensnæs var også første nestleder i partiet, men tapte i drakampen med Valgerd Svarstad Haugland om selve ledervervet.

Etter at han trådte ut av rikspolitikken har han vært med på å bygge opp Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, en ideell stiftelse etablert på initiativ fra vennen og partifellen Kjell Magne Bondevik. I 2005 ble han oppnevnt som Norges representant i UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Steensnæs svarer velartikulert og språksikker på vanskelige spørsmål, enten det dreier seg om kvantefysikk, skapelse, helveteslære, rødvin, global oppvarming, partnerskapsloven eller muslimers rolle i Kristelig folkeparti. Han har vært hengt ut i Dagbladet, en nærmest uunngåelig eksersis for en mann med dype røtter i bedehusland, livslangt avholdsstandpunkt, den norske homofobprisen av 1990, og en lederrolle i et parti som ble stiftet av knelende vestlandspolitikere på en bibelskole i Bergen en septemberkveld i 1933.

Mange andre fra det kristenpolitiske miljøet i Norge har fått hardere tabloid medfart for sine antatte mørkemannsgjerninger enn bestefaren fra Haugesund. Søk på Google viser ikke faretruende mange spor etter sammenstøt med det Dagblad-sfæren og sekulære offentlige Norge. Politikeren Steensnæs har oftest holdt seg i tid og rom. Hvorfor sang lutheranerne Einar Steensnæs og Kjell Magne Bondevik gospelslagere og åndelig sanger i villaen til den innflytelsesrike religiøse stiftelsen The Fellowship Foundation i utkanten av den amerikanske hovedstaden? Hvorfor satt den amerikanske justisministeren og pinsevennen John Aschroft ved flygelet, og hvorfor «lusket to Dagbladjournalister i buskene» (sitat Bondevik) på det samme stedet?

Da journalister jaktet på norske forbindelser til det som ble beskrevet som lukkede amerikanske nettverk for kristne politikere ledet trådene til den norske statsministeren og flere andre sentrale Krf-politikere, blant annet Einar Steensnæs og Dagfinn Høybråten. Påstanden om hemmelige nettverk ble sterkt tilbakevist. John Aschroft hadde dessuten norske slektsrøtter. Moren, Grace P. Larsen hadde norske foreldre. Det var et godt uformelt utgangspunkt for å kommunisere med en høytstående representant for Bush-administrasjonen. Bondevik hadde også benyttet anledningen under middagen til å protestere mot amerikansk dødsstraff . Etter måltidet satte Aschroft seg til flygelet i et tilstøtende rom og spilte og sang evangeliske sanger. Jeg husker han sang «han skal åpne perleporten» og at vi andre sang med, fortalte Steensnæs senere.

– Er ikke det å blande religion og politikk en usannsynlig dårlig ide?

– Jo, men det er noe annet å tilføre politikken ditt engasjement og det du tror på som kristen. Det bør jo være et godt samsvar mellom det du står for som kristen og det du står for som politiker. Det gjelder uansett hvilket parti du er medlem av. Dette er noe annet enn å blande politikk og religion og la den religiøse makten og politiske makten flyte sammen, mener Steensnæs Einar Steensnæs er utdannet cand. real med fagkretsen, matematikk, fysikk og geografi. Realfagbakgrunnen har aldri kommet på kollisjonskurs med troen på en skapende Gud. – Jeg finner heller støtte i naturvitenskapen for forestillingene om en guddommelig skapelse slik det er beskrevet i det bibelske kildematerialet, forteller Steensnæs.

– Og støtte for den bokstavelige skapelsesberetningen?

– For meg har det aldri eksistert noen motsetning mellom det å akseptere rasjonell vitenskap og det å tro på prinsippene i Bibelens skapelsesberetning. Når lyset i naturvitenskapen framstilles som et grunnleggende element , stemmer det eksakt med beretningen i første Mosebok, hvor Guds første skapende handling var å beordre lysets tilblivelse.

– Kvantefysikken, og meteorologien, brukes av noen som en begrunnelse for å fremstille universet som tilfeldig, kaotisk.

– Er ikke det riktig?

– Nei. Kunnskapen innenfor disse vitenskapsområdene viser at verden og kosmos ikke er absolutt forutbestemt og deterministisk. Det viser at det finnes et avgjørende handlingsrom for mennesket, at vår frie vilje, våre handlinger har betydning, mener Steensnæs.

– Du har sluttet deg til Framtiden i våre henders besteforeldreaksjon for en ansvarlig klimapolitikk. På et møte i Oslo i mai i år overrakte dere et brev til representanter for partiene på Stortinget. Det var du som holdt appellen og overrakte brevet. Hvordan var rollen som aktivist?

– Det var litt spesielt. Jeg må innrømme det. Jeg har jo, som politiker, ellers vært vant til å stå til rette og svare på kritiske spørsmål fra pressen og andre.

– Protestbrevet inneholdt et tydelig standpunkt mot oljeboring i Barentshavet og utenfor Lofoten. Møtte den tidligere olje- og energiminister seg selv i døra?

– Nei. En av de viktigste beslutningene jeg tok som minister var et klart nei til oljeboring i sårbare områder i nord. Jeg anså det ikke forsvarlig å tenke seg boring i et så viktig område som for eksempel Lofoten og Vesterålen. Noen av havområdene i nord er viktige gyteplasser for torsk og andre fiskeslag. Det er et maritimt, økologisk skattkammer, en uerstattelig nasjonalskatt som vi har plikt til å ta vare på for generasjonene foran oss. Jeg opplever derfor at det er god sammenheng mellom det jeg gjorde som olje- og energiminister og det jeg gjør i dag som bestefar-aksjonist, hevder Steensnæs.

– Jeg er veldig godt fornøyd med Framtiden i våre henders besteforeldreaksjon, tilføyer Steensnæs. Den viser at det går an å bli enige på tvers av partigrenser og interesseområder. Her er det tidligere politikere, kunstnere, samfunnsdebattanter, lærere, forfattere, kulturarbeidere, prester og biskoper.

– Jeg tror besteforeldreaksjonen avspeiler en allmenn bekymring i samfunnet om at vi står overfor en alvorlig miljø- og klimatrussel men at vi ikke tar denne trusselen helt på alvor. Dette er ikke noe som lenger bare opptar små, marginale aksjonsgrupper. Dette er et engasjement som har spredt seg til nær sagt alle samfunnsbevisste mennesker.

– Må man ut av den etablerte politikken før det er mulig å innta radikale og realistiske standpunkter om den globale oppvarmingen?

– Det kan kanskje se slik ut. I en koalisjonsregjering vil alltid det være flere meninger i viktige saker. Det er gjerne flere hensyn som må veies mot hverandre, og kompromisser er nødvendige. Derfor kan standpunktene kanskje framstå som ulne av og til.

– Er det et ledig rom i det partipolitiske landskapet for en tøffere klimapolitikk? Er velgerne mer modne for dette, enn det dagens norske partipolitikk avspeiler?

– Mye tyder på det. De 50 underskriftene i brevet fra besteforeldreaksjonen til politikerne alene viser jo en stor bredde i det norske klimaengasjementet. Underskriverne representerer mange politiske alternativer og ulike profesjonsgrupper. Men klimapolitikken representerer fremdeles en stor utfordring for de fleste partiene – avveiing mellom kortsiktige og langsiktige hensyn. Selv om fagbevegelsen er blitt flinkere med å trekke inn klimahensyn, er det ingen tvil om at Arbeiderpartiet f.eks. må balansere hårfint mellom hensynet til arbeidsplasser og viktige miljøhensyn. Det siste landsmøtet i KrF viser at også vi kjenner slike konfliktlinjer.

Steensnæs mener imidlertid det er viktig å se på klimautfordringen som den viktigste politiske og moralske utfordringen i vår tid. Alle må forholde seg til den globale oppvarmingen. Ingen partier kan velge bort et så stort og grunnleggende problem. Vi kan, hvis vi vil, mener Steensnæs. Finanskrisen har satt økonomer og politikere i alarmberedskap verden over. Når skal vi se en tilsvarende mobilisering av penger og politikk for å løse den langt mer alvorlige klimakrisen ? Vi må løse den og vi har kort tid til å handle. FNs klimapanel gir oss omkring seks år til å snu utviklingen. Innen 2015 må utslippene av klimagasser være på vei nedover, sier Steensnæs.

– Hvis ikke?

– Da vet vi ikke lenger om vi makter å hanskes med situasjonen. Den globale gjennomsnittstemperaturen kan stige med fem til seks grader. I et «worst case» vil dette gjøre at store befolkningsrike områder ikke lenger vil bli beboelige, vi kan få flyktningestrømmer og folkevandringer vi aldri har sett maken til, vi risikerer sammenbrudd av nasjonalstater, politisk ustabilitet og kanskje kriger om knappe naturressurser. Da vil barnebarna våre, og mine tre, Sofie, Johanne og Einar, måtte overta en helt annen klode med de konsekvenser dette vil få for levesett og utvikling. Det er en arv jeg ikke kan være bekjent av. Derfor haster det!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler