Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Den nye shoppingbølgen

Vestlig forbruk- og shoppingkultur inntar Asia. I et tempo som kan ta pusten fra de fleste bygges gigantiske kjøpesenter og milliarder av utenlandske dollar ruller inn i nye, prestisjefylte prosjekter. Folkevett har reist langs Kinas «gullkyst» og besøkt kjerneområdene for landets økonomiske utvikling og sterke forbruksvekst.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Vestlig forbruk- og shoppingkultur inntar Asia. I et tempo som kan ta pusten fra de fleste bygges gigantiske kjøpesenter og milliarder av utenlandske dollar ruller inn i nye, prestisjefylte prosjekter. Folkevett har reist langs Kinas «gullkyst» og besøkt kjerneområdene for landets økonomiske utvikling og sterke forbruksvekst.

En reportasjereise til Kina for å studere shoppingkultur ville vært utenkelig for tjue år siden.Men utviklingen har gått i ekspressfart. Kina har allerede inntatt plassen som verdens tredje største forbrukermarked, etter USA og Japan. Kinas shoppinghistorie er ny. Mange av dagens vellykkede 30- åringer kan godt huske foreldrene sine i endeløse køer med rasjoneringskort i hånda på jakt etter ettertraktede forbruksvarer. I 1979 kom Coca-Cola til Kina. De var først ute av alle amerikanske selskaper. Åtte år seinere kom Kentucky Fried Chicken – og omtrent på samme tid Mac Donald. I mai 2003 kom Ikea. Nå tror varehuskjeden at Kina sammen med Japan blir de to viktigste møbelmarkedene i verden.

Trippel-Five, en Las Vegas ba sert eiendomsgruppe, har lenge hatt fokus på Asia. Supersentrene som er under planlegging tripler de nåværende amerikanske shoppingsentrene i størrelse. I løpet av få år vil sju av ti av verdens mega- handlesentre ligge i Kina, tror investorgruppen i Las Vegas. Tidsskriftet Forbes bragte sommeren 2007 en liste over verdens største handlesentre, 5 lå i Kina, ett i Malaysia og to på Filippinene, mens de to siste lå henholdsvis i Canada og USA.

Vekstmetropolen

Jeg har bestemt meg for å starte reisen i Guangzhou (Kanton), millionbyen hvor Deng Xiaoping slapp løs det kinesiske vekstkappløpet for omkring tjuefem år siden. I dag utgjør den sør-kinesiske metropolen tre av landets vekstsenter sammen med Shanghai og Beijing. I nabobyen Dongguan ligger også det som i dag regnes som verdens største kjøpesenter, South China Mall. Fra byens nesten nye storflyplass snor et nett av nye motorveier seg. Infrastrukturen og nye forretnings- og administrasjonsbygninger med marmorfasade er imponerende. Kanskje bedragersk? Langs veikanten kommer et annet Kina til syne. Svette arbeidsfolk i slitte klær, en bondekone huker seg ned og urinerer bak en busk, bak et plankegjerde kommer tonnevis av gammelt metallskrot til syne. En mann i bar overkropp og med en stor avbitertang forsøker å klippe løs det mest verdifulle. Bak forfalne og skittengrå betongblokker renner en liten elv. Vannet er brunt og sørpetykt .

Så skifter bildet – og tiden. På noen minutter har omgivelsene forandret seg nok en gang. Flunkende nye bygninger ligger tett i tett. Trærne virker grønnere. Gatene blir til brede avenyer. Midt i sentrum ligger et gigantisk sportsanlegg. Det er flombelyst, og på innsiden spiller hundrevis av folk fotball eller tennis. Er dette den store sportsstadion i Guangzhou som Torbjørn Færøvik skriver om i sin bok ”Reisen til Asia”, hvor det var vanlig å foreta årlige, offentlige massehenrettelser? I kveld lyder bare de iltre ropene fra elite-studentene som spiller fotball i siste skrik av treningstøy.

Shopping som turistattraksjon

På den andre siden av den store sportsstadion ligger Grand View Mall eller Zhengjia Plaza som den kalles på kinesisk. Da sentret åpnet for rundt 3 år siden ble det regnet blant verdens tre største shoppingsentre, men har nå rykket ned til en 8. plass. Grand View Mall ligger i et av den sørkinesiske millionbyens nye forretningstrøk. En gruppe lokale turister venter utenfor hovedinngangen – anført av en lokal kvinnelig guide med trådløs mikron foran munnen og hode fullt av imponerende tall og fakta. Senteret åpnet i oktober for tre år siden og har allerede blitt en turist-attraksjon for kinesiske turister.

Formiddagsvarmen gjør det behagelig å søke tilflukt inne i det luftavkjølte gigantsenteret. Grand View Mall er stedet for kinesere med velfylte lommebøker. De fleste har dyre merkeklær og mange snakker i mobiltelefon og sikter seg inn mot en av fastfood- restaurantene for lunsjpause. McDonald, Kentucky Fried Chicken, Pizza Hut, Star Buck, alle de internasjonale hurtigmatselskapene er her. Det er lunsjtid i Guangzhou by.

Et blått skur

Utenfor Grand View Mall, på et av hjørnene til den store bygningene, står et støvete skur med lyseblå plankevegger og tak av bølgeblikk. Noen bor her! Ja helt riktig – bor her. Jeg titter inn og ser langs den ene veggen en rekke med køysenger laget av gamle plankerester, og en improvisert kjøkkenkrok med et enslig gassbluss og noen wokpanner. På utsiden av blikkskuret henger nyvasket tøy til tørk.

Kinas såkalte flytende befolkning er omfangsrik. Du finner dem i skur av bølgeblikk eller i en krok inne i et råbygg og kvinnene ved samlebåndet. En undersøkelse viste at i en del tilfeller er barna og familien med på lasset. Velferdsrettigheter og rett til undervisning for barna kan de flytende arbeidsfolkene se langt etter. Utenfor Grand View i Guangzhou skurer to kvinner steinhellene som dekker gangveiene som leder inn til senteret. Med hver sin våte klut sitter de på huk og vasker fortauet skinnende rent mens en strøm av velkledde shoppere flyter forbi. Inne i bygningskomplekset finnes en hær av renholdsjenter- og kvinner som kontinuerlig pusser på rekkverk, dørhåndtak og andre blanke flater.

Verdens største

Jeg sitter i skyggen og blar i notater og bakgrunnsartikler. Jeg skal til Dongguan, en av de nye byene i Perle-elv-regionen. Her ligger South China Mall, verdens største handlesenter.

Jeg hopper på en av shuttelbussene som frakter forretningsfolk til byen hvor shoppingkjempen ligger. Knapt noen reiser som turist til Dongguan. Byen var for få år siden en prikk på kartet med noen få hundre tusen innbyggere. I dag bor det mer enn fem millioner mennesker der. Nesten alle har flyttet hit for å jobbe i en av de nye fabrikkene. Det er ikke tilfeldig at gigantshoppingsenteret er lagt hit.

Byen har den største biltettheten i Kina, den gjennomsnittelige kjøpekraften er god og den ligger sentralt med de velstående byene Guangzhou og Shenzhen som nære naboer. På en ny motorvei ruller bussen inn mot Dongguan. Overalt popper nye nye forsteder opp. Mange av gatene er enda ikke ferdig asfaltert. Tusenvis av nye boligblokker er under innflytting eller halvferdige. South China Mall er et knutepunkt.

Jeg hopper av bussen for å benytte de siste timene med lys til fotografering. South China Mall skal bli det hotteste innen shoppingkultur. Arkitektene bak senteret har reist i tre år og studert shoppingsentre verden over før de startet bygging av SCM. De mener selv de har plukket det beste av det beste innen feltet. Dette er state of the art, mener den stolte investorgruppen .

– Husk vi driver ikke servering og catering, vi er i underholdningsfaget, hevdet en talsperson for senteret i et intervju. Shopping er avansert underholdning. Derfor er SCM anrettet som en stor underholdningspark med hoteller og subsentre anrettet innenfor et område på størrelse med en norsk småby.

Shoppingsjøen

SCM har verdens lengste kunstige elv. Den renner gjennom området fra sør til nord og ser betydelig renere ut enn de fleste lokale elver og vannkilder jeg har sett på denne kanten av Kina. En lokal elv i et så industrialisert og tett befolket område, lukter normalt fra svakt til stikkende kloakk og fargen er grå eller brun. SCM-elva har vann som ser og lukter rent, med et svakt vakkert grønnskjær. Elva ledes ut i en kunstig innsjø, omkranset av hurtigmat-restauranter og sitteplasser.

Når skumringen kommer gir tusenvis av lysarrangementer og kulørte lykter området et enda sterkere preg av tivoli og fornøyelsespark. Benkene rundt den kunstige innsjøen er fulle av folk som sit ter stille og nyter fargespillet fra vannfontene. Fra mange høytalere som er bygd ned i bakken strømmer det ut langsom og sviskeaktig musikk. Den er påtrengende høy som offentlig musikk nesten alltid er i Kina. Jeg gjenkjenner mange av melodiene. De ble spilt på europeiske dansesteder på 80-tallet og ville i mange andre sammenhenger nok blitt oppfattet som tidskarikaturer. – Lyden av en bassklarinett og et keybord med arrangement a la James Last ligger som et lydteppe over shoppingbyen. Bassklarinetten – i utgangspunktet liker jeg lyden av bassklarinett, men etter noen dagers rundreise i shopping- Kina vet jeg ikke om jeg liker den lenger. Det litt sørgmodige blåseinstrumentet med den dype varme klangen – og de samme håpløse åttitallssviskene skulle forfølge meg de neste dagene. På baksiden av hotellet ligger et stort anleggsområde. Her bygges det for fullt. Når anlegget er komplett skal det ligge en stor familiepark her, med kopier av kjente bygninger rundt omkring i verden. Kinesere som ikke har råd til å reise til Paris for å se på Eiffel-tårnet kan reise til Dongguan for å se en krympet kopi av det kjente landemerke i den franske hovedstaden. Familieparken er nok et trekk som viser at investorgruppene bak de store handlesentrene ønsker å vri shopping enda mer i retning underholdning.

Det handler om drømmer og lengsler. De nye gigantsentrene som SCM, framstiller seg som oase av opplevelser og glede, hvor familien sammen kan tilbringe en dag – eller gjerne flere – og oppleve ubesudlet forbrukerlykke. I Kina viser tilfredshets- og trivselsmålinger at folk bosatt i de utpregede vekstområdene er mest fornøyd med livet - og det er her de ser mest optimistisk på framtida. Perle-elv-deltaet og Dongguan scorer høyt. Langt dårligere ut kommer landsbygda. Fortsatt er et flertall av befolkningen i Kina fattige. Kanskje lever så mange som rundt 800 millioner mennesker i knapphet og mange hundre millioner i reell fattigdom. Men de fleste har fått det litt bedre. Og et mindretall på kanskje 150 – 200 millioner utgjør vinnerne. Jeg forlater South China Mall uten å ha brukt fem øre. Det er jeg trolig den første og eneste som kommer til å gjøre. Mens jeg spaserer ut av området hører jeg fortsatt lyden av shopping- Kinas evige bassklarinett. Utenfor lyskjæret fra tusenvis av lykter og lysarrangement er det mørkt. Jeg går langsomt ned en sidegate uten gatelys. En mann i slitte klær sitter på huk ved noen glødende kullbrikker og koker en rett i en liten wokpanne. En lurvete hund krøller seg i et portrom, det lukter søppel. Jeg har fortlatt shoppingland. Utenfor ligger Kina.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -