Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Den kinesiske ubalansen

Skitne elver, forurenset drikkevann, sur nedbør, tett smog, elendig luftkvalitet, alarmerende ørkenspredning, knapphet på energi og synkende vannspeil utgjør alt sammen essensen i Kinas tikkende miljøbombe.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Skitne elver, forurenset drikkevann, sur nedbør, tett smog, elendig luftkvalitet, alarmerende ørkenspredning, knapphet på energi og synkende vannspeil utgjør alt sammen essensen i Kinas tikkende miljøbombe.

Hver for seg er dette dramatiske og tunge miljøproblemer. Kinesiske myndigheter må løse det meste av dette på en gang. De har i beste fall noen få tiår på seg.

– Kina står foran et avgjørende miljøveivalg, hevder en gruppe internasjonale eksperter i en FN-rapport. Landet kan forfalle til en økologisk katastrofe, men det kan også bli en ledende miljø- og utviklingsmodell.

Advarslene

Det kinesiske vitenskapsakademiet, landets kanskje mest anerkjente forskningsmiljø, har de siste årene med jevne mellomrom advart mot den stadig forverrede miljøsituasjonen.

– Vi står overfor en multikrise hvor flere alvorlige enkeltkriser har inntruffet på samme tid, hevdet forskningsinstitusjonens fremste miljøeksperter for et knapt år siden.

Selv om Kina har tatt viktige skritt er situasjonen alvorlig og landet har en lang vei å gå for å hindre en omfattende miljøkatastrofe, hevdet FNs eksperter, i organisasjonens siste Kina-rapport fra 2003.

I slutten av mai kunne internasjonale politiske observatører notere seg at Pan Yue, nestlederen i det statlige kinesiske miljøtilsynet, oppsiktsvekkende stemplet den nåværende industriutviklingen som ikke-bærekraftig og på kollisjonskurs med målene om fortsatt langsiktig økonomisk vekst.

Løsningen for Kina består i massiv energieffektivisering, storskalasatsing på utvikling av rene og fornybare energikilder og å ta i bruk gjenvinning og resirkulering, samt innføring av en kretsløpsøkonomi, hevdet han. En fortsatt sterk og langvarig kinesisk økonomisk vekst basert på dagens teknologi og energikilder, samt lav utnyttelsesgrad av materialer, forutsetter en tilgang på råvarer og ressurser som landet ikke har, mener Pan Yue.

Det overraskende var neppe innholdet i uttalelsene. Påstandene til det statlige miljøtilsynet har blitt hevdet av utenlandske og i en viss grad kinesiske eksperter i lang tid. Det som nok fikk mange til å kinesere til å sette morgenteen i vrangstrupen var det faktum at så kritiske uttalelser ble servert av den kinesiske statens eget tilsynsorgan, uten forsøk på innpakning eller kamuflasje.

– Vi står kanskje foran en strukturell krise, advarte nylig Qi Jianguo, forsker og fungerende direktør ved det kinesiske vitenskapsakademiets institutt for samfunnsøkonomi. I et intervju publisert i det engelskspråklige nyhetstidsskriftet Beijing Review og i kinesiskspråklige nyhetsmedier denne våren, hevdet han at Kinas hovedutfordring nå er landets økende miljøproblemer.

Advarslene om en samfunnsutvikling i økologisk ubalanse er mange og øker i omfang. De kommer fra forskere med ulik fagbakgrunn og de kommer fra politikere. Stadig oftere kommer advarslene om miljøproblemene også fra økonomer og folk i næringslivet. De frykter en utvikling som kan velte eller forstyrre det kinesiske vekstprosjektet.

Kontraster

Kinas miljøkrise vil neppe framtre som et brått og plutselig bombenedslag i verdenssamfunnet. Den øker langsomt og utvikler seg nesten uten dramatiske høydepunkter og utgjør et stadig mer forstyrrende bakteppe for en velstandsutvikling så hurtig at den langt sprenger grensene for tempoet til den nord-amerikanske og europeiske rikdomsveksten i det tjuende århundre.

– Veksten i Kinas økonomi i moderne tid er unik, mener professor og direktør Lu Deming ved senter for økonomiske studier ved det store Fudan-universitetet i Shanghai. Mens Storbritannia brukte nesten 60 år på å fordoble sitt bruttonasjonalprodukt, USA 50 år og Japan 35 år, har Kina doblet sitt brutto nasjonalprodukt 2 ganger i tjueårsperioden fra Maos død i 1976 og fram til 1997.

Da Verdensbanken i april i år la fram sin status over den internasjonale fattigdomsbekjempelse, framsto Kina som den beste eleven i klassen. Antall fattige er redusert fra 600 millioner til 200 millioner på omkring 20 år. Andre tall viser at de siste ti årene er antallet analfabeter i Kina redusert fra 22 prosent til i underkant av ni prosent av befolkningen. Gjennomsnittlig levealder er 69 for menn og 73 for kvinner.

Men under den glitrende vekstoverflaten ulmer tiltagende miljøproblemer og frykten for sosial uro og politisk ustabilitet spøker  kulissene av det kinesiske kommunistpartiets veldisiplinerte og håndfaste maktutøvelse.

Økologisk selvmord

Kinas økologiske status er deprimerende lesning.

– Du kan smake, se og lukte Kinas miljøproblemer uansett hvor du beveger deg, mener den britiske journalisten og forfatteren Jasper Becker som har oppholdt seg og jobbet i Kina i snart 20 år.

– Utviklingen får meg til å undres om kineserne like mye som å skape en økonomisk supermakt er i ferd med å begå økologisk selvmord, skrev Becker i en omfattende reportasje som ble publisert i National Geograpichs internasjonale utgave i mars 2004.

Vann! Vann! Vann!

Det er ikke dyrkingsjord, men vann, som er Kinas mest kritiske ressurs, hevder blant annet International Institute for Applied System Analysis (IIASA) i Østerrike. 44 prosent av befolkningen og nesten 60 prosent av dyrkbar mark finnes i områder av landet som bare har tilgang til mindre enn 15 prosent av Kinas fra før knappe vann-ressurser.

Mer enn to tredjedeler av de store byene lider under kontinuerlig vannmangel. Over 700 millioner kinesere har ikke tilgang til rent drikkevann og må ta til takke med en vannkvalitet som ikke kommer i nærheten av de internasjonale minstenormene eller minstekravene til Verdens Helseorganisasjon.

Forskningsinstituttet i Østerrike peker på flere store forbedringer Kina må gjennomføre for å kunne løse vannkrisen. De store vannforsyningsanleggene i byene er foreldet og dårlig administrert, og bidrar til store vanntap. Det samme gjelder mange av vanningsanleggene i landbruket hvor opp mot 60 prosent av vannet som pumpes inn går til spille.

Urenset kloakk og spillvann fra privathusholdninger og industri slippes ofte rett ut i elver og innsjøer. Over 50 av 135 elveløp som fosser gjennom de kinesiske storbyene er alvorlig forurenset. Utslippene av organisk avfall og partikler i de kinesiske vannkildene er uten sammenligning det høyeste i verden og er like stort som tilsvarende utslipp for USA, Japan og India til sammen.

Sur nedbør truer med å ødelegge mer enn ti prosent av de dyrkbare arealene i de kulldominerte områdene i sør- og sørvest-Kina. Korn- og skogproduktiviteten er trolig allerede redusert med mer enn tre prosent. Og mest dramatisk: Grunnvannspeilet synker fra år til år. I tillegg spiser ørkenen seg langsomt inn over bebodde områder.

– Kina er i krig, hevder den kjente amerikanske miljø-aktivisten Lester R. Brown. Denne gangen kjemper ikke landet mot soldater og en invaderende hær. I Kinas moderne kriger det ørken sanden som er fienden. Kinas statlige miljøtilsyn påpeker at den store Gobi-ørkenen utvidet seg med over 52.000 kvadratkilometer i perioden fra 1994 til 1999.

Mangel på vann kan på sikt også begrense landets evne til å forsyne sin egen befolkning med mat, hevder International Institute for Applied System Analysis. Landet har tilstrekkelig med dyrkingsjord til å kunne være selvforsynt med mat. Men om Kina skal nå målene om å fortsatt kunne fø seg selv i år 2025 må flere forhold innfris, blant annet må vannkrisen løses. Det er også helt nødvendig å gjennomføre planene om overføring av vann fra Yangtzi-elven i sør til Guleelven i nord.

Et fryktelig tall

Ni av verdens ti mest forurensede byer ligger i Kina. De store kinesiske byene har en luftkvalitet som er så dårlig at den overskrider både de kinesiske og WHOs normer fra to til fem ganger. Dårlig luftkvalitet har tatt livet av nesten to millioner kinesere det siste tiåret.

Dødeligheten som følge av luftveislidelser er fem ganger høyere enn i USA.

Samtidig som myndighetene tar tak i den alvorlige luftforurensningen fra industri og produksjonsbedrifter er biltrafikken i ferd med å bli en ny hodepine. I de store byene truer biltrafikken med å ta kvelertak på befolkningen.

Enda er massebilismen bare i sin spede begynnelse. I USA og Japan finnes det henholdsvis 700 og 600 biler per 1000 innbygger. I Kina er tallet 16 biler per 1000 innbygger. For øyeblikket ruller det omkring 20 millioner biler på kinesiske veier. Forskerne regner med at bilmengden vil øke til 100 millioner kjøretøyer innen utgangen av tiåret. En amerikansk biltetthet i Kina vil gi 600 millioner kjøretøyer, mer enn hele verdens nåværende samlede bilpark.

– Hvis alle syklene våre blir til biler vil det bli et fryktelig tall som vil skremme verden, uttalte den pensjonerte direktøren Zhai Guangming ved Kinas nasjonale oljeselskap forleden.

I de store byene og de befolkningstunge områdene vil det kort og godt ikke være plass til alle bilene dersom kineserne oppnår en biltetthet på linje med USA.

Energikrise og stearinlys

I sommer måtte innbyggerne i den moderne millionbyen Shanghai handle dagligvarene sine i lysskjæret fra stearinlys. Strømrasjonering er ikke nytt i Kina. Årlig blir produksjonsbedrifter pålagt å kjøre med redusert drift eller å stenge virksomheten for en periode. Myndighetene rapporterte om den mest dramatiske mangelen på energi siden slutten av 80-tallet. Reportasjebildene av storby-kinesere som handler mat i det flakkende skinnet fra stearinlys er nok en påminnelse om alvoret bak den voksende knappheten på energi i midtens rike.

«Landets energibehov er antatt å mer enn dobles i løpet av 15 år», hevder Robert Scott, en internasjonal energikonsulent i Beijing, i et intervju med kommunistpartiets offisielle organ, Folkets Dagblad. I et intervju med avisa i forbindelse med den tiende Folkekongressen i mars i år advarer han sterkt mot å undervurdere landets framtidige energibehov.

– Kineserne har en årlig vekst i energibruk som tilsvarer et middels stort land, ifølge Scott. Kinas appetitt på energi er bare som småtterier å regne målt i forhold til hva den vil bli de nærmeste årene. Landets energiprodusenter klarer kort og godt ikke å levere fort nok og tilstrekkelig nok med kraft til å fore den kinesiske vekstmaskinen, hevder energikonsulenten videre. Massiv satsing på bygging av kjernekraftverker en del av myndighetens svar på energikrisen.

Den virkelige prisen

Stadig oftere i debatten om den sterke kinesiske økonomiske utviklingen, trekkes de økologiske omkostningene fram som et element som må inn i vekstkalkylene. For når prisen for skadevirkningene på folkehelse, luft, vann og naturressurser tas med ser de kinesiske veksttallene annerledes ut.

I følge China Daily utgjør Kinas miljøskader omkring sju prosent av brutto nasjonalproduktet. Vaclav Smile, en kanadisk samfunnsgeograf ved Manitoba-universitetet og en internasjonal ledende ekspert på Kinas miljøutvikling, hevder at de økologiske skadevirkningene i virkeligheten utgjør mellom ti og 15 prosent prosent av landets BNP. Dersom Vaclav Smile har rett i sine beregninger, er prisen for å skape veksten, paradoksalt nok like stor som veksten selv.

Jakten på balanse

Tanken om balanse og harmoni mellom natur og mennesker står sentralt i klassisk kinesisk tenkning.

Så langt tilbake som det andre århundre før vår tidsregning innførte en av Qin-dynastiets keisere en lov om landbruk som forbød felling av trær, brenning av gress og fangst av fisk under de mest fruktbare periodene i vårhalvåret og tidlig om sommeren. Det viser en tidlig forståelse av betydningen av å skjerme naturressursene for overbruk. Tre religiøse og filosofiske hovedstrømninger har dominert kinesisk samfunnsliv: Konfusianismen og taoismen og senere buddhismen. Alle har på ulik måte forestillinger om betydningen av likevekt og balanse og en viss forestilling om harmoni mellom mennesker og natur.

For den kinesiske filosofen Konfutse var naturen et forbilde på det gode samfunn. «De gamle kinesiske filosofene forsto at alle ting i universet på en eller annen måte er forbundet med hverandre. På grunn av prinsippene om harmoni og balanse kan naturen opprettholdes og vokse», sier professor Ding Wangdao, en kinesisk ekspert på konfusianisme og klassisk kinesisk tenkning.

– På samme måte som et menneskelig samfunn består av forskjellige individer, består naturen av myriader av enkeltelementer. Det ville ikke være noen natur uten alle bitene. Alle fragmentene opprettholdes av en samlende balanse. Det underliggende hovedprinsippet i naturen er kontraster i harmoni. Uten harmoni vil naturen tilintetgjøre seg selv, mener Ding Wangdaoi sin utlegning om den store kinesiske læremesteren.

Også for taoistene, som forkynte læren om tao, den store tomheten, framsto naturen som selvstendig og guddommelig. Den kinesiske diktningen og landskapskunsten bygde på forståelsen av naturen som hellig og opphøyd. Fra ca. år tusen er landskapsmaleriet den dominerende gren innen kunsten, skriver kulturhistorikeren Aage Marcus.

– Gjennom størsteparten av den europeiske kulturhistorien ble naturen betraktet som en fiendtlig makt, en side av tilværelsen som ikke hadde noen plass innenfor den dominerende kristne kirke. Innenfor taoismen og buddhismen ble naturen betraktet som selve guddommen. På samme måte som man må kjenne til dybden i den kristne lidelseshistorien for å forstå mye av den europeiske kunsten og kulturen, er det nødvendig å kjenne til det kinesiske synet på naturen for å forstå hvorfor natur og landskapsskildringene fikk en helt sentral plass i kulturen i det gamle Kina, hevder Aage Marcus. Landskapskunsten ble rett og slett en estetisk uttrykksform for religiøs følelse, hevder han. Fjell, fosser, trær og andre naturgjenstander blir religiøse symboler, på linje med for eksempel lammet som bilde på Jesu offerdød i den kristne religionen.

Visse motiver og emner går igjen i den kinesiske landskapskunsten, skriver Marcus videre: «Aftenklokkene fra et fjernt tempel, hjemvendende seilbåter sett på avstand, storm over fjellene, høstaften med måneskinn over Tung T`ingsjøen, nattregn over Hsiaoog Hsiang, snøvær ved kveldstid over Yangsekiang, villgjess som holder på å dale ned, fiskerlandsby ved solnedgang… Bare titlene er som et helt lite kinesisk dikt og viser den sterke grepetheten av naturen som nådd sin kulminasjon under Sung», mener Marcus.

Kinesiske verdier

I den pågående miljødebatten retter en del av bidragsyterne blikket bakover i lengselsfulle retrospektive blikk på jakt etter opprinnelige verdier og prinsipper.

– Jeg er imot den vestlige forbrukermentaliteten fordi den i praksis avviser ideen om harmoni og balanse mellom mennesker og natur, fortalte Liao Xiaoyi, grunnleggeren av miljøorganisasjonen Beijing Global Village i et intervju med Folkevett høsten 2001.

– I øynene til den kinesiske nasjonens forfedre er «skogene vårt hår, elvene vårt blod, fjellene våre hoder, og jorden vårt hjerte og bryst», fortalte den kinesiske miljøveteranen Qu Geping i et foredrag på en stor internasjonal kongress i juni 2001. Qu Geping, regnes av mange som den kinesiske miljøbevegelsens far og deltok allerede i 1972 på verdens første miljøkonferanse i Stockholm.

– Den industrielle sivilisasjonen har gjort oss fremmede for naturen, for andre mennesker og for oss selv. De gamle kinesiske tenkerne, som Lao Tzu, en klassisk kinesisk filosof med omdømme på linje med Konfutse, foreskrev en enkel resept for en god samfunnsutvikling: La naturen veilede mennesket – Shi Fa Ziran.

Det betyr ikke at vi skal være slaver av naturen som våre forfedre i gammel tid, eller forsøke å være naturens herrer og mestere som grunnleggerne av den moderne industrielle kulturen. Vi skal ha kunnskap om naturen, kjenne dens hemmeligheter, rytme og lover, men vi skal være dens venner og allierte, mente Qu Geping.

– Dersom jordkloden fortsatt skal kunne forsyne dagens fem milliarder mennesker og morgendagens kanskje ni milliarder i det neste århundre, må vi finne et nytt balansepunkt mellom våre krav og jordens egen bærekraft…

Alternativene

I praksis har landet to hovedvalg, mener en ekspertgruppe bak FN-rapporten fra 2003 om Kinas miljø. Den første modellen kaller de «forfallsveien» basert på en kultur hvor den økonomiske veksten opphøyes til et isolert mål. I et slikt scenario forsterker miljøødeleggelsene og den sosiale ustabiliteten hverandre gjensidig og skaper en farlig forfallsspiral. Gradvis vil den økonomiske veksten avta og risikoen øker for å ende opp med betydelig lavere vekst. Miljøvern er fortsatt en del av politikken, men i praksis overlatt til topp-politikere og mer retorikk enn realitet.

«De grønne reformenes vei» er det andre hovedalternativet. Den gradvise og det stadig dypere fokuset på miljø og sosiale utfordringer skaper en massiv folkelig etterspørsel etter en ny utviklingsstrategi. Stor vekst i antallet frivillige grupper og organisasjoner skaper økt åpenhet og deltakelse i samfunnsutviklingen. Dersom Kina velger en kurs med grønne reformer og en stadig mer bærekraftig samfunnsutvikling kan landet oppnå å bli en internasjonal modell for miljø- og utvikling, tror FN-ekspertene.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -