Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Skampletten fattigdom

ILDSJEL: Den internasjonale fattigdommen er en skamplett på vår sivilisasjon, sier den amerikanske fysioterapeuten og romersk-katolske nonnen Linda Glaeser. Hun har startet FIVH i USA.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
ILDSJEL: Den internasjonale fattigdommen er en skamplett på vår sivilisasjon, sier den amerikanske fysioterapeuten og romersk-katolske nonnen Linda Glaeser. Hun har startet FIVH i USA.

Søster Linda, fra den mer enn firehundre år gamle St. Joseph-søster ordenen har et brennende engasjement for verdens fattige. For knapt et år siden startet hun sammen med sin niese og en håndfull andre aktivister Framtiden i våre hender, USA– med tilhold i Buffalo i staten New York.

Framtiden i våre hender USA, har som hovedformål å støtte bevegelsens internasjonale grupper i den tredje verden – i første omgang Framtiden i våre hender i Kenya – hvor de amerikanske solidaritetsaktivistene har oppholdt seg og etablert kontakt. Det hele begynte for tre år siden, Linda Glaesers tantebarn Michele Sprada ønsket avbrudd fra sin lærejobb i den amerikanske grunnskolen. Hun søkte på internett etter mulige grasrotorganisasjoner i den tredje verden som kunne tenkes å ha behov for den frivillige innsatsen hennes. Tilfeldigvis kom hun over nettstedet til den kenyanske avdelingen av Framtiden i våre hender. Navnet og konseptet som ble beskrevet fenget umiddelbart. Hun likte at arbeidet ble drevet med et utpreget grasrotperspektiv og drevet av kenyanske hverdagsaktivister som brant for lokal fattigdomsbekjempelse og samtidig hadde et helhetlig verdisyn i bunnen for arbeidet de utførte. 

En e-post til Rom Wanderea lederen av Framtiden i våre hender Kenya, ga resultater. Rom er en av veteranene i Framtiden i våre henders internasjonale nettverk. Han er engasjert over et bredt spekter – fra systemkritikk til praktisk fattigdomsbekjempelse og kamp for vern av utrydningstruede dyrearter og biologisk mangfold.

Den lokale gruppen som holdt til i landets tredje største by, Kisumu, var svært glad for henvendelsen, men kunne verken tilby lønn eller annen form for godtgjørelse. De holdt selv til i enkle lokaler og utførte alt arbeid med frivillig innsats og private innsamlede midler. Men det var nettopp genuint grasrotarbeid Michele Sprada var på jakt etter.

Oppholdet hos Framtiden i våre hender i Kenya i 2001 gjorde dypt og uutslettelig inntrykk på den amerikanske læreren– Jeg ble møtt med stor varme og åpenhet, forteller hun.  Rett etter det første møte med de kenyanske aktivistene fikk hun en bok i hånda, det var Erik Dammanns bok ”Framtiden i våre hender”. Jeg leste boken i løpet av de første dagene av oppholdet mitt og fikk for alvor øynene åpnet for den urettferdige fordelingen av klodens ressurser og hvordan det bidro til å skape fattigdommen som jeg kunne se rundt meg hver time av døgnet.

To år seinere tok hun en ny tur, denne gangen sammen med tanten Linda Glaeser. – Møte med fattigdommen – ja enda mer møte med de kenyanske fattigdomsbekjempere i Framtiden i våre hender, Kenya har vært  livsforandrende opplevelser og hendelser, forteller den ferske  lederen av Framtiden i våre hender, USA.

Jeg sitter sammen med Linda Glaeser og flere av de andre amerikanske aktivistene hjemme ved kjøkkenbordet hos en av dem.  På en reportasjereise for å studere forbrukskultur i Usa og for å møte forfattere og ledere i den amerikanske alternativbevegelsen, har jeg lagt veien om Buffalo og det nystartet Framtiden i våre hender-laget der. De har hørt lite om Framtiden i våre henders norske virksomhet.
– Vi visste naturligvis at bevegelsen har norsk opprinnelse og at den oppsto i Oslo, men vi lurte på hvordan det hadde gått med virksomheten der etter så mange år, forteller Linda Glaeser, mens hun viser bilder og video-opptak fra arbeidet i Kenya.

Nå håper hun å få kontakt med og gradvis utvikle samarbeid med norske Fivh- aktivister og lokallag som brenner for fattigdomsbekjempelse.

– Ingen ting har gjord så dypt inntrykk på meg som å se omfattende fattigdom i kombinasjon med den sterke indre styrken som ofte preget menneskene jeg møtte, forteller hun.

– I mitt arbeid i USA møter jeg folk som er svært fattige målt med amerikansk målestokk. Men alle de amerikanske pasientene mine har idet minste rent vann å drikke, tilstrekkelig mat å spise, tilgang til elektrisitet, oppvarmet bolig om vinteren og et eget hjem eller leilighet å bo i. Dette står i sterkt kontrast til situasjonen for verdens virkelige fattige. Mer enn 2,8 milliarder eller halvparten av verdens befolkning lever i dag i dyp fattigdom.  Å bekjempe dette ondet må stå høyt på agendaen vår, mener Glaeser.

– Se her, sier Linda Glaeser og viser bildet av en smilende ung gutt tidlig i tenårene.
Det er Nelson. Jeg ble kjent med ham på et barnehjem for foreldreløse barn som har mistet mammaene og pappaene sine som følge av Aids. Det gjorde et dypt inntrykk å møte disse barna, utslåtte, men også fulle av mot og håp til tross sin vanskelige  livssituasjon. Nelson drømte om å bryte ut av fattigdommen. Mest av alt ønsket han å gå på skole og skaffe seg en skikkelig utdanning.  Da jeg kom hjem fikk jeg det triste budskapet at Nelson var død, 13 år gammel. Han døde av kolera.

Drikkevannet i landsbyen var infisert. Det er en vanlig dødsårsak blant barn i Kenya og andre fattige land. Nelsons død inspirerte oss til å sette i gang en innsamlingsaksjon for å gi Framtiden i våre hender; Kenya mulighet til å forsyne landsbybeboerne med rent vann. Den første brønnen ble anlagt i Nelsons landsby og bærer hans navn. Å forsyne  landsbyer som dette med rent vann er billig. I gjennomsnitt koster det rundt 2000 dollar (12000 norske kroner) å bygge en landsbybrønn. Det er ikke mer enn hva en velstående amerikansk eller europeisk familie med litt offervilje klarer å avse i løpet av et par måneders tid. Til gjengjeld vil effekten i form av blant annet redusert barnedødelighet være høy, sier Glaeser.

Linda Glaeser har stor tro på småskalaprosjekter hvor det knyttes personlige forbindelser mellom givere og mottakere. Hvis mange nok deltar i slike solidaritetsprosjekter vil virkningen bli stor. Selv om fattigdommen har en strukturell årsak –fratar det oss ikke plikten og tilfredstillelsen ved å bidra direkte og personlig også, sier den amerikanske fivh-lederen, som mener at møte med Fivhs arbeid har vært av grunnleggende betydning henne.

INTERNASJONALT NETTVERK:
Framtiden i våre henders internasjonale nettverk er koordinert av briten Mike Thomas. Nettverket er organisert som en flat struktur med selvstyrte lokale grupper i hovedsakelige afrikanske og asiatiske land. Gruppene bygger på Fivhs grunnverdier – tro på aktivt samarbeid framfor konkurranse, like rettigheter for alle og ansvar for å bevare miljøet for nåværende og kommende generasjoner.
Den norske opprinnelsesorganisasjonen har ingen overordnet rolle i nettverket- og har lagt vekt på ikke å opptre som moderorganisasjon. For mer informasjon også se www.fiohnetwork.org/

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -