Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

En enkel livsstil

Vil du ha en banan, spør Heljar Mjøen. Han er gått tom for Operamint. Jeg takker ja, og setter meg på en pinnestol inne i hans lille sommerhus. Det er helt stille, kun en selskapssyk katt krafser på leggen min. - Det er en fantastisk glede når været klarner, sier 96-åringen, og begynner å fremsi et av sine mange små dikt.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Vil du ha en banan, spør Heljar Mjøen. Han er gått tom for Operamint. Jeg takker ja, og setter meg på en pinnestol inne i hans lille sommerhus. Det er helt stille, kun en selskapssyk katt krafser på leggen min. - Det er en fantastisk glede når været klarner, sier 96-åringen, og begynner å fremsi et av sine mange små dikt.

Heljar Mjøen er født i 1903, og tusler tilfreds rundt der hjemme i hverdagen. Nylig utga han nok en diktsamling: «Tankens fest». Det slitte, gamle huset er fylt av poesi, og selv katten har innrettet seg etter forholdene: - Når den sitter slik ved vinduet og ser ut på livet, er det akkurat som om den sitter og dikter, sier FIVH-medlemmet. - Katter er fantastiske små vesener; tålmodige, alltid muntre, og de klager ikke over livet. Livet er i det hele tatt en fantastisk oppfinnelse.
Ø? Selv er jeg nedgravd i arbeid og har lenge ønsket meg langt bort.

- Det er så sjarmerende, fortsetter han. - Solnedgangen mot nord. Den er en opplevelse - et eventyr for seg.
Nå vel. Det var dette med Operamint:

- Si meg, har det blitt mange poser i årenes løp?
- Jeg må innrømme at jeg har gitt til nokså mange eldre mennesker på forskjellige anstalter, og når jeg kan veksle noen ord med dem og jeg kommer med en Operamint så setter det litt farge på tilværelsen, det er vel noe vi alle ønsker å ha. litt farge på livet?

- Ja, hvor mange poser har det blitt?

- En gang traff jeg en ung pike på en bussholdeplass, og så begynte jeg å snakke litt med henne. Jeg fortalte litt om meg selv da jeg var ung, og det interesserte henne. Da hun gikk inn i bussen sa hun: «Jeg skulle ønske jeg kunne bli sånn som deg.»

- Og så fikk hun en Operamint.

- Nei, den gangen hadde jeg ikke begynt med det. Men jeg sendte henne en liten diktsamling. Vi ble venner for livet - for en kort stund.
Senere har jeg har jo kjøpt noen hundre av dem.

Det ante meg. Heljar Mjøen har delt ut tusenvis av drops til fremmede mennesker.

- Jeg har ikke noe tall på det, og skal ikke skryte noe av det. men det er et kontaktskapende sukkertøy.
Heljar vil ikke ha noe mer prat om Operamint.

Nå får han alvor i blikket. På bordet ligger en halv sjokolade og mange små diktbøker skrevet av hovedpersonen selv. Han myser mot det hvite vårlyset og stryker over katten som murrer i fanget hans.

- Det er så mange ensomme, sier han tankefullt. - Mennesker som ingen snakker til. Det er noe jeg legger merke til lang vei. De ser liksom så beskjedne og stillferdige ut. Og du ser at at hun er ensom og ikke opplagt til å snakke med noen i grunn. Til et slikt menneske vil jeg gjerne si noen ord - og komme med et lite drops. En gammel dame jeg henvendte meg til på bussen takket meg etterpå fordi jeg hadde snakket til henne.
Jeg ser på denne eldgamle mannen som sier han føler seg ung. Hukommelsen er det ingenting i veien med, og ord og små epistler triller langsomt og ettertenksomt ut av munnen på ham. Selv mistet han for noen år siden sin elskede kvinne. Men ensom? Nei. - Det er klart det vart tungt. Men tankelivet spiller jo også en kolossal rolle, sier Heljar. - Mennesker har jo mange tanker som er like, så det er et stor fellesskap mellom mennesker som består i deres tankeliv. Og Heljars små tankemønstre treffer medmenneskene der ute. - Det var en som sa at jeg burde skrive litt om mine medmennesker, at jeg kunne tenke litt på dem og. Ikke bare på meg selv. Og da begynte folk å interessere seg.

På 96 år har det blitt rundt 5000 dikt - omtrent ett vers for hvert drops på Heljar og oss andre, vil jeg tro.

- «Du skriver akkurat slik vi føler og tenker», sier folk. «Du skrev et dikt om min kone. Når traff du egentlig henne?»

Heljar smiler lurt: - Kvinnen er en fantastisk skapning, jeg har skrevet et lite dikt:

Med litt ungdoms sjarm og ung poesi
utgjør kvinnen den kategori
som vel neppe lar seg beskrive
Med mindre man kanskje velger å si
hun er mannens mening med livet

Se det. Jeg sitter på pinnestolen og føler meg i grunn ganske kjekk.
- Ja, jeg snur meg fortsatt etter jentene. Jeg er dessverre ikke feilfri. Men jeg synes vi skylder dem det. Forresten: Erik Dammann er et enestående menneske. Hvordan har han det egentlig?

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler