Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Folkehøyskolene har gode forutsetninger for å bli det ledende skoleslaget på miljø-og bærekraftutdanning, mener Astrid Bjerke i Framtiden i våre hender, som har tatt initiativet til et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Fivh og folkehøyskoleorganisasjonene.

Heller sopptur enn protestmarsj

Mens foreldregenerasjonen brukte tiden på protestmarsjer er dagens unge opptatt av konkrete grønne løsninger, sier Astrid Bjerke i Framtiden i våre hender. Engasjementet er like kraftig som på 70-tallet, men er først og fremst sterkt løsningsorientert.
Mens foreldregenerasjonen brukte tiden på protestmarsjer er dagens unge opptatt av konkrete grønne løsninger, sier Astrid Bjerke i Framtiden i våre hender. Engasjementet er like kraftig som på 70-tallet, men er først og fremst sterkt løsningsorientert.


Ikke mange har anledning til å kjenne grønne strømninger blant unge på pulsen som Astrid Bjerke. Hun har jobbet med praktisk miljøvern og grønn folkeopplysning i nesten tjue år, først i Grønn Hverdag og de siste årene i Framtiden i våre hender.

Best på grønn undervisning


I jobben i Framtiden i våre hender har hun besøkt folkehøyskoler over hele landet og møtt mer enn tusen unge, de fleste i alderen 18 til 22 år. Hun har også tatt initiativet til et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Framtiden i våre hender og folkehøyskoleorganisasjonene om å utvikle skoleslaget til å bli ledende innenfor bærekraft- og miljøundervisning.

Dagens unge tjueåringer har blitt beskyldt for å være den første generasjonen som ikke gjør opprør og som foretrekker å sitte i sofaen og taste. Bærekraftveteranen fra Framtiden i våre hender, mener det er skivebom å trekke som konklusjon at unge mennesker ikke er sterkt miljøengasjert selv om mange primært ikke velger opprør som den viktigste uttrykksformen. Mange velger heller å arrangere byttemarked og sopptur enn protestmarsj, sier Astrid Bjerke.

Tid for løsninger


-Vi er på vei inn i et paradigmeskifte hvor folk er mer opptatt av løsninger enn bare protest, og hvor mange ønsker å bidra direkte i egne liv. Nå er vi i en situasjon hvor vi er nødt til å gjøre noe. Vi har ikke god tid lenger og behovet for løsninger blir mer og påtrengende, mener miljørådgiveren.

Det var i 2014 at Astrid Bjerke fikk ideen om en foredragsturne til norske folkehøyskoler om bærekraft og hverdagsmiljøvern. Hun tok kontakt med flere for å diskutere ideen, blant annet Jan Sundt i Bergesenstiftelsen. Han tente umiddelbart på ideen. Det ble ganske fort klart at dette kunne bli noe langt mer enn en serie foredrag. 41 folkehøyskoler inngår nå i et stort samarbeidsprosjekt mellom Framtiden i våre hender og folkehøyskoleorganisasjonene hvor målet er å utvikle skoleslaget til å bli ledende innenfor bærekraft- og miljøundervisning. Ungdom skal føle seg myndiggjorte, føle at de er en del av løsningen og at de kan bidra. 

Som hånd i hanske


Folkehøyskolene spiller en viktig rolle som danningsarena for unge i en viktig fase i livet. I alt 7500 unge er elev ved en av landets 78 folkehøyskoler årlig. Det betyr at 11 prosent av norske ungdommer har opplevd et år på folkehøyskole. For mange blir det en opplevelse de husker resten av livet. Tenkt deg hvilken positiv langtidseffekt det vil ha på norsk miljøarbeid, at flere tusen norske ungdommer hvert år avslutter et folkehøyskoleår med et sterkt miljøengasjement i bagasjen, sier Astrid Bjerke.

Vi opplever veldig klart at dette er et prosjekt i rett tid. Det passer som hånd i hanske i selve folkehøyskole-ideen, forklarer Astrid Bjerke. Folkehøyskolene er utpreget verdibaserte med dannelse og folkeopplysning som grunnleggende oppgave. 

Mange av elevene blir veldig engasjert når de forstår hvor mye de kan gjøre i egen hverdag. Mange gir uttrykk for at de har opplevd miljøproblemene som noe abstrakt og stort, som noe nesten uløselig. I prosjektet bruker vi aksjonslæring og aksjonsforskning som strategi for endring. Det innebærer at elevene ikke bare skal konstatere og lære om bærekraft, men at de oppfordres til å gjøre noe, som å sette igang en aksjon eller et annet konkret tiltak for å få til en forandring.  

Utløser engasjement


Når de forstår hvor mye de kan gjøre i sitt eget liv, blir de veldig engasjert og oppdagelsen av at de de ikke behøver være maktesløse tilskuere til sitasjonen utløser energi, engasjement og optimisme.

Året på Folkehøyskolen er ofte første gang elvene ikke bor sammen med foreldrene. De må ta ansvar for mange oppgaver de ofte ikke har hatt tidligere. Det er en unik mulighet til å legge et godt grunnlag for gode, sunne og bærekraftige hverdagsvaner, mener Bjerke. 

Det er opp til hver enkelt skole å bestemme hvordan de vil integrere miljø- og bærekraftarbeidet i undervisningen. Mulighetene er mange. Skolen kan sette fokuset på matsvinn knyttet til eget kjøkken og matservering, fokusere på økologiske og etiske matvarer, vegetarisk mat som erstatning for kjøtt, dyrevelferd, energisparing og ren energi, vannforbruk og energi, transport og reiser, avfall og forbruk. Folkehøyskolene har en tradisjon for å drive solidaritetsarbeid. Sosialt ansvar og rettferdig fordeling er derfor et annet stort og viktig innsatsområde. For eksempel har produksjon av klær og forbruksvarer i fattige land vært et område som har engasjert mange, sier Astrid Bjerke.

Fakta om folkehøyskoleprosjektet:


41 folkehøyskoler deltar. Prosjektet er et samarbeid mellom Framtiden i våre hender og Folkehøyskolerådet. Prosjektet er finansiert med midler fra Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen.

Mål for prosjektet: Bærekraft skal være en integrert del i undervisning og aktiviteter – på alle landets folkehøyskoler. 

Prosjektet skal styrke og videreutvikle miljøledelse i folkehøyskolenes drift og husholdning. Utvikle kunnskap om hvilke pedagogiske prosesser som best fremmer engasjement og læring for bærekraft med særlig vekt på aksjonslæring og aksjonsforskning.








blog comments powered by Disqus