Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Verstinger i seng med FN

FNs partnerskap med over 300 multinasjonale selskaper møter hard kritikk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
FNs partnerskap med over 300 multinasjonale selskaper møter hard kritikk.

Feil selskaper, dårlig image, uforpliktende forhold, tvilsomt innhold og ingen kontroll: De Forente Nasjoners partnerskap med mer enn 300 multinasjonale selskaper møter hard kritikk fra en allianse av omkring 70 internasjonale menneskerettighetsgrupper, miljøorganisasjoner og fagforeninger.

For ett år siden inviterte Kofi Annan det internasjonale næringslivet til partnerskapet "The Global Compact", der selskapene som vil støtte ni prinsipper basert på grunnleggende miljø-, menneske- og arbeidsrettigheter får være med. Annan vil utfordre lederne av multinasjonale selskaper til å støtte opp om en økonomisk globalisering som gagner alle verdens folk. Partnerskapet skal danne en felles verdiplattform hvor selskapene skal utveksle erfaringer og lære av hverandre. Blant selskapene som er med på Annans visjon om et bærekraftig globalisert næringsliv finnes det flere som bryter prinsippene partnerskapet bygger på.

Uforpliktende forhold

- Problemet er at selskapene ikke forpliktet seg til noe og at det ikke finnes noen overvåkningsfunksjon for å sikre at de ikke bryter prinsippene partnerskapet bygger på. Da blir det lett for selskapene å slutte seg til, sier Rolf Wermundsen i Forum for utvikling og miljø sin Arbeidsgruppe om Internasjonalisering av Norsk Næringsliv (AGINN).

Både under klimaforhandlingene og arbeidet med Cartagena-protokollen, som skal sikre at bruk av genmodifiserte organismer ikke truer det naturlige biologiske mangfoldet, ble FN møtt med hardt press fra genteknologi- og oljeselskaper som ville beskytte sine interesser.

­- Det henger dårlig i hop at FN går inn i et partnerskap med selskaper som i mer eller mindre direkte har motarbeidet viktige FN-prosesser, mener Wermundsen. Han synes også det at FN mottar penger fra internasjonale selskaper kan være grunn til ettertanke og reiser spørsmål om integritet.

Sammen igjen

For to år siden kom det fram at 11 større selskaper, blant andre partnerskapsselskapene Nike, Rio Tinto, Shell og Novartis skulle støtte FNs utviklingsprogram (UNDP) med 50.000 dollar hver. For det skulle de få "privilegert" adgang til FN, noe som skulle bli "et nytt og unikt redskap for markedsutviklende aktiviteter" for selskapene, ifølge FN selv. En egen FN-logo, som selskapene kunne bruke på produktene sine, skulle lages. Etter hard kritikk fra menneskerettighetsgrupper ble planene skrinlagt.

"The Global Compact" er et enda mer ambisiøst forsøk på samarbeid med det internasjonale næringslivet enn planene fra 1999. Ifølge Kofi Annan skal partnerskapet "sikre åpne markeder, samtidig som det vil gi et menneskelig ansikt for den globale økonomien." Selskapene som ville gå inn i partnerskapet ville også være i en bedre posisjon for å håndtere "press fra grupper som fokuserer på enkeltsaker". Igjen skal partnerne få bruke FNs logo. "FN gjør seg selv til et beskyttelsesbyrå for den globale økonomien, og hjelper vestlige selskaper å komme inn på nye markeder", kommenterer journalist George Monbiot i The Guardian, og mener at "ved å inngå fred med makten, har de Forente Nasjoner erklært krig mot de maktesløse."

Sviktende dømmekraft

Alliansen for et FN fritt for multinasjonale selskaper mener generalsekretær Kofi Annan har utvist dårlig dømmekraft ved valg av partnere. Flere av selskapene bryter menneske- og arbeidsrettigheter. Miljøhensyn blir også satt til side til fordel for kortsiktig profitt. "Partnerskapet truer FNs misjon og integritet", framholder Alliansen i et brev til Kofi Annan. Alliansen ser behovet for at FN holder multinasjonale selskaper ansvarlig for virksomheten, men partnerskap mener de er en for sterk tilknyttning til FN. At teksten som partnerskapet bygger på tar for gitt at det hersker en universell enighet om at åpne markeder og økt globalisering er til det beste for menneskeheten, reagerer alliansen sterkt på. De påpeker at det pågår en intens debatt om positive og negative sider ved frihandel og markedsliberalisering. At FN uten forbehold støtter ideologien bak den økonomiske globaliseringen bidrar til "å undergrave arbeidet og bestrebelsene til dem som tror at et uregulert marked ikke er forenelig med likhet og bærekraftig utvikling", står det videre i brevet til Annan.

Blått i tykt og tynt

Kofi Annan reklamerer med at presset fra grupper på enkeltsaker kan bli mindre for partner-selskapene til FN. En som frykter for nettopp det er Jørn Stave i Norwatch, som er Framtiden i Våre Henders overvåkning av norsk næringsliv i sør. Norwatch har spesielt arbeidet med prosjekter der FN-partner Norsk Hydro er involvert.

- At selskaper kan få bruke FNs logo kan lett oppfattes som at FN går god for virksomheten deres. Dette vil gjøre vårt arbeid mot selskapene vanskeligere, sier Stave. I stedet for å fokusere på en generell debatt om at selskapene skal være sosialt ansvarlige, mener han det hadde vært viktigere at FN faktisk holdt selskapene ansvarlige for virksomheten.

- FN burde heller gå inn for overnasjonal kontroll og overvåkning av selskapene, mener Stave.

Alliansen mot partnerskapet frykter at selskapene skal bruke FNs navn og logo til å "blåvaske" virksomhet som er i strid med prinsippene bak "The Global Compact". De mener FN har undervurdert potensialet som ligger i langsiktig og positiv merkevarebygging for selskapene.

Lykkelig partner

Hydro-direktør Odd Henrik Robberstad er godt fornøyd med FN-partnerskapet. Skal en utrydde fattigdommen, krever dette at også det internasjonale næringslivet blir engasjert, mener han. Partnerskapet bidrar også positivt til selskapets virksomhet.

- Vi tror partnerskapet vil bli godt mottatt i markedene våre. Om mange nok store selskaper med innflytelse er med, kan partnerskapet bidra til å statuere et eksempel for hva som er god business i land hvor korrupsjon er et stort problem og i markeder hvor vi konkurrerer med useriøse selskaper, sier Robberstad.

At det er ingen uavhengig overvåkning av selskapene som er med i partnerskapet, ser han ikke som noe problem.

- Vi har mer tro på selvjustis. Ansvaret vi har påtatt oss skal komme fram av det selskapet gjør, av gjerningene. Hvis ikke vil vi grave vår egen grav, mener Robberstad. Overvåkningen mener han organisasjoner som Amnesty og Corporate Watch kan ta seg av.

Noen uforpliktende partnere

Rio Tinto (England): Multinasjonalt gruveselskap som har skapt så mange miljø-, menneskerettighets- og utviklingsproblemer verden over at det er dannet et eget globalt nettverk av fagforeninger, urbefolkningsgrupper, kirkesamfunn, lokalsamfunn og aktivister for å kjempe mot overgrepene.

Novartis (Sveits): Genteknologiselskap kjent for sin aggressive lobbyvirksomhet for å presse forbrukere og bønder til å akseptere gen-modifisert mat. Har møtt hard kritikk for manglende testing av skadelige bieffekter og for å holde tilbake informasjon om produktene sine.

Nike (USA): Har søkt aktivt etter produksjonsland med få arbeidsrettigheter, lav lønn og lave miljøkrav. Bryter fremdeles grunnleggende arbeidsrettigheter ved fabrikkanlegg i Asia på tross av løfter om bedre forhold. Flere kampanjer har søkelyset mot selskapets overgrep.

Shell (Nederland/England): Oljeselskap med tvilsomt rulleblad når det kommer til menneskerettigheter og miljøansvar. Spesielt i Nigeria, hvor Ogoni-folket kjemper mot selskapet og makthaverne har drept for å beskytte interessene til selskapet.

Norsk Hydro (Norge): Er største investor i et gruveprosjekt i India hvor tre landsbyer blir tvangsflyttet, bønder i 24 landsbyer mister matjord og beiteland, og et hellig fjell blir ødelagt. Til nå har tre mennesker blitt myrdet og mer enn 50 skadet i forbindelse med lokale protester.

(Mer informasjon: www.corpwatch.org , www.unglobalcompact.org , www.xs4all.nl/~ceo/ , www.aseed.net , www.corporatewatch.org.uk)

De ni prinsippene

  1. Støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene innenfor selskapets interessesfære og virksomhet.
  2. Sørge for at selskapet ikke er delaktig i menneskerettighetsbrudd.
  3. Støtte fagforeningsfrihet og kollektiv forhandlingsrettigheter for arbeiderne.
  4. Gjøre slutt på alle former for tvangsarbeid.
  5. Gjøre slutt på barnearbeid.
  6. Sørge for at det ikke forekommer diskriminering med hensyn til ansettelser og arbeid.
  7. Følge føre var prinsippet i miljøspørsmål.
  8. Støtte initiativer som fremmer miljøansvar.
  9. Bidra til utvikling av miljøvennlig teknologi.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -