Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Utvikling uten privatisering

– Vi har sett en dramatisk omfordeling de siste årene: De rike har fått mer på bekostning av de fattige. Og det private forbruket vokser på bekostning av det offentlige. Privatiseringen er en del av denne tendensen, og innebærer mange og vesentlige ulemper, mener Asbjørn Wahl, daglig leder av For velferdsstaten.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Vi har sett en dramatisk omfordeling de siste årene: De rike har fått mer på bekostning av de fattige. Og det private forbruket vokser på bekostning av det offentlige. Privatiseringen er en del av denne tendensen, og innebærer mange og vesentlige ulemper, mener Asbjørn Wahl, daglig leder av For velferdsstaten.


– Privatisering av offentlige tjenester er en del av omfordelingskampen som utkjempes på alle nivåer. Det er i dette perspektivet kampen mot privatisering blir viktig, sier Asbjørn Wahl.

– Men som brukere opplever vi det offentlige som et tunggrodd system. Kan ikke konkurranse gi økt effektivitet?

– Det er helt nødvendig å forbedre offentlig sektor, men konkurranse­utsetting er feil medisin – av flere årsaker: For det første viser erfaringer at det er kostnads­reduksjon og ikke kvalitet som blir drivkraften. For det andre bidrar konkurranse til at det utvikler seg private mono­poler i regi av multinasjonale selskaper. For det tredje utvikler det seg raskt en todeling av samfunnet når velferdstjenestene åpnes for markedskreftene; de som kan betale får høykvalitetstjenester, mens de andre må klare seg med dårlige, offentlige minimumsløsninger. For det fjerde fører den økende konkurransen til at de ansattes lønns- og arbeidsvilkår under­graves, og arbeidspresset øker. I stedet for å skremme folk til effektivitet gjennom konkurranse, kan man omstille ved å bygge på ansattes innsikt og engasjement.

Kapitalen må tøyles

Wahl mener at de som vil tjene på privatisering, er private storselskaper.
– Offentlige tjenester utgjør et nytt markedspotensial for de multinasjonale selskapene. Vårt velferdssamfunn er bygd opp ved at vi har tøylet markedskreftene. At voksende deler av økonomien ble kanalisert gjennom offentlig
sektor, betydde at markedskreftenes domene ble innsnevret til fordel for politiske beslutninger. Privatisering betyr at vi igjen overlater mer til kapitalinteressene. Noen må bære kostnadene ved en slik utvikling – i form av økte lønns­forskjeller og uvisshet for framtida, mener Wahl.

Han hevder at erfaringene fra blant annet Storbritannia og Frankrike viser at også korrupsjonen øker.
– En av strategiene til de multinasjonale selskapene er å legge inn tapsbud for å presse ut konkurrentene, fordi det vil betale seg i det lange løp når monopolsituasjonen gjør det mulig å ta ut monopolprofitt. Det foregår en stilltiende fordeling av markedene mellom slike konserner. Resultatet blir ikke økt konkurranse, men monopoler med makt verden over, hevder Wahl.

Globalt regime

Norske kommuner og fylker underlegges ifølge Wahl et globalt regime når de åpner for privatisering. For det første ved at de gjennom anbudssystemet åpner for de multinasjonale selskapene. For det andre ved at kapitalens frie flyt over landegrensene har skapt en beinhard konkurranse mellom statene for å tiltrekke seg kapitalens gunst.

– En av de viktigste faktorene i denne konkurransen er statenes skattenivå. Dermed settes de offentlige budsjettene under press i alle land. Offentlige utgifter utgjør jo som kjent en «for stor del av økonomien» i alle land, enten de ligger på 30 eller 50 prosent av BNP.

Anbudssystemet er ett av uttrykkene for de endrede maktforholdene. Det representerer ikke noe nytt svar på nye utfordringer. Det var tvert imot regelen i mange bransjer før den moderne arbeiderbevegelsens tid: I havnene, på byggeplassene, ved vei- og jernbaneanlegg, i skogbruket og sagbruksindustrien konkurrerte arbeidsgjenger om å fallby sin arbeidskraft overfor arbeids­giverne. Altså et splitt og hersk-system som
arbeiderbevegelsen forsøkte å bryte ned gjennom kollektive aksjoner.

Nå er kontraktør- og anbudsvesenet kommet til heder og verdighet igjen i urovekkende mange kretser. Kanskje fordi noen tror dette uvesenet er en naturlov. Men det er mennesker som tar beslutninger på alle nivåer, sier leder av For velferdsstaten, Asbjørn Wahl.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler