Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

T-skjortens hemmelige liv

Pietra Rivoli sporet sin egen t-skjorte fra bomullsplantasjen i Texas til bruktmarkedet i Dar Es Salaam. Tre år senere er historien om økonomiprofessorens t-skjorte blitt samtidsteater i København.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Pietra Rivoli sporet sin egen t-skjorte fra bomullsplantasjen i Texas til bruktmarkedet i Dar Es Salaam. Tre år senere er historien om økonomiprofessorens t-skjorte blitt samtidsteater i København.

Under en protestdemonstrasjon på Georgetown-universitetet i 1999, grep plutselig en jente mikrofonen og sa: «Hvem lagde t-skjorten din? Var det et barn lenket til en symaskin i Vietnam eller en indisk jente som tjente 20 øre i timen? Den travle professoren Pietra Rivoli var akkurat på vei til kontoret etter å ha spist lunsj. Her ble hun forhindret av politi og demonstranter som sperret veien for henne. Fascinert over skråsikkerheten og energien til de unge demonstrantene, ble hun stående og høre på det som ble sagt. Hun lurte på om det jenta sa i mikrofonen virkelig stemte og hvordan hun i så fall kunne være så skråsikker? Da Rivoli senere kjøpte en hvit t-skjorte med papegøye til en femtilapp på Walgreens i Florida, startet et nitidig arbeid som skulle komme til å sette sitt preg på globaliseringsdebatten i tiår framover.

På teaterscenen

På samtidsteateret Camp X i København gjør skuespillerne den siste finpussen foran speilet. Ditte Hansen, grer håret, mens Benjamin Kitter tripper rastløst rundt. Teaterstykket «Shopping» har nylig hatt premiere og høstet gode kritikker. Men denne kvelden er stemningen ekstra spent. Instruktør Ditte Maria Bjerg titter fram fra under en bjelke, hvor hun har sitt kontor. Hun har oppspilte øyne, bustete hår og ler nervøst. Det er hun som har tatt på seg oppgaven å skape engasjerende og politisk samtidsteater ut fra grafer og kurver i en lærebok om global økonomi.

Innerst inne på bakrommet sitter Pietra Rivoli, den prisbelønte professoren, og venter. Det er bare minutter til teateret åpner. Hun reiser seg raskt og smiler hjertelig. Hennes bok «The travels of a T-shirt in the Global Economy» er blitt en bestselger og står på pensum til studenter i handel og økonomi i flere land. Men dette er første gang den blir satt opp på en teaterscene. – Jeg er veldig spent på dette, sier hun.

Made in China

– Hva har dere på? sier Peter Mygind, kjent fra tv-serien «Nikolaj og Julie» henvendt til publikum. – Hva står det på din? En mann med skjegg og briller på andre rad bøyer seg framover. Alle ler. Snart er skuespillerne over alt og leser merkelapper. Triumferende roper de fra hver sin kant: – India, Tyrkia, Vietnam, England, Kina – Shanghai!

Fra Kina til Texas

Bak i nakken på t-skjorten som Rivoli hadde kjøpt, stod det «Made in China». Pietra Rivoli i Marion Reuters skikkelse tar telefonen og ringer til fabrikken i Kina. – Jeg står her med en t-skjorte som skal være laget av dere i Shanghai. Og så lurer jeg på – hvor er bomullen produsert?
The cotton? svarer en stemme på gebrokkent engelsk.
– In Texah.
– Texah? Er det nærme Shanghai?
– Texah? Det ligger i de forente stater. The United States of America. Rivoli klør seg i hodet. Hvordan kan dette være lønnsomt? Snart reiser hun til Texas hvor hun blir kjent med ekteparet Nelson og Ruth Reinsch, som innvier henne i bomullsproduksjonens hemmeligheter. Det viser seg at bomullsindustrien i Texas og North Carolina hvert år mottar billioner i mer eller mindre oppfinnsomme støtteordninger som skal beskytte mot konkurranse fra produksjon i lavkostland.

På fabrikken i Shanghai

Reinsch-familiens bomull fraktes til California, blir så skipet videre til Shanghai, hvor den blir spunnet, strikket, klippet, sydd og påført merkelappen «Made in China». Snart står hovedpersonen på fabrikken i Shanghai.
Rivoli: – Kan jeg snakke med denne arbeideren? Fabrikksjefen: – Ja.
– Hva heter du?
– He Yuan Zhi.
– Liker du å arbeide til musikk?
– Ja, hun liker musikk, sier sjefen.
– Hvor lenge har du vært i Shanghai? Den unge kvinnen med gjennomsiktig plasthette på hodet i Peter Myginds skikkelse, forteller med lav stemme: – Vi var ti jenter som rømte fra landsbyen. Den dagen vi reiste, gikk de andre som vanlig til rismarkene, mens vi tok våre grønne bøtter med alle eiendeler i og etterlot hvert vårt brev til familien: «Kjære foreldre, når dere leser dette i kveld, har jeg allerede reist til Shenzhen for å finne arbeid. Vær så snill å ikke bekymre dere.»

– Hva er best, å jobbe på rismarkene eller sy krager her i Shanghai?

– Jeg savner familien min, men her i Shanghai kan jeg tjene penger og få et nytt liv. I dag har jeg min egen seng og et værelse som jeg deler med åtte andre. En ettermiddag i uken har vi fri og går på markedet. Der kan man synge karaoke eller kjøpe coca cola, og sist kjøpte jeg en blå hårspenne.

Bedre enn på bygda

He Yuan Zhi er en av utallige «floaters» i Shanghai, det vil si en migrant uten oppholdstillatelse i sitt eget hjemland. Floaters arbeider 25 prosent mer i uken, men tjener 40 prosent mindre enn de med urban hukou (oppholdstillatelse). Fordi de ikke har Shanghai som offisiell bostedsadresse, mangler de også rett til barnepass, boligsubsidier, helsetjenester og pensjon. Kinesiske fabrikkeiere forteller at såkalte floaters er viktige i produksjonen fordi de er billige, fleksible og sterke, de tåler støy, støv, bråk og ubekvemme arbeidsforhold bedre enn arbeiderne fra byen. – Det er rett og slett ikke rettferdig, sier Rivoli. – Det er de som har makta som lager reglene. Regler om arbeidsbetingelser, produksjonsmåter, verdenshandel. Dette er et fenomen jeg har sett igjen og igjen. Rivolis intervjuer av unge, kvinnelige fabrikkarbeidere i Kina viser imidlertid det samme som intervjuer med jenter i fabrikkene i Europa og USA gjorde for hundre år siden: På tross av tøffe arbeidsvilkår og lange dager på fabrikken, tilbyr den nye situasjonen kvinnene handlingsrom og valgmuligheter som de bare kunne drømme om på landsbygda.

Bedre enn på bygda

Rivoli trekker i sin bok paralleller til tidlig industrialisering i Europa og USA, og viser hvordan bedret økonomi og arbeidsforhold fører til økt konkurranse fra stadig nye markeder med stadig billigere arbeidskraft. Handel er i seg selv et gode, også for de svake, mener hun. Det er ikke den globale handelen eller arbeidsforholdene som er hovedproblemet, men det at grupper blir holdt utenfor beslutningsprosesser. Ekskluderingen skjer på grunn av myndigheter i utviklingsland som karrer til seg overskuddet fra markedene eller unnlater å gi borgerne innflytelse, og rike land som driver dobbeltmoral idet de investerer mindre i u-hjelp enn det de bruker på å beskytte egne markeder.

– I USA og Europa har tradisjonelt hatt sterke arbeiderbevegelser. Dette er nå på tilbaketog i USA og en av de gruppene som har kommet i stedet er forbrukerne med sine krav. De vil ha sosialt akseptable forhold og er villige til å betale for det. Slik er de i ferd med å erstatte arbeidsorganisasjonene, sier hun til Folkevett. Rivoli gjør det klart at hun ikke finner noe som kan kalles fri handel langs t-skjortens reiserute. Det eneste stedet hun finner virkelig «fri handel» er ironisk nok på bruktmarkedet i Tanzania, der de brukte t-skjortene blir sendt, som egentlig ikke skulle være gjenstand for handel i det hele tatt.

Hva er alternativet?

I boka analyserer Rivoli handelspolitikken og ulike typer statlig inngripen i markeder. Hun kommer med til dels knusende kritikk, blant annet av kvotesystemet som hun mener har skapt feil tapere og vinnere. Tiltak og regelverk som er satt i gang for å beskytte markeder er det som rammer de svake hardest, fordi det er de sterke som definerer reglene.

– Er du for fri handel?

– Jeg vil ikke si at jeg tror på fri handel. Et marked må operere innenfor visse rammer. Det jeg er for er å lage regler som fungerer så godt som mulig for de som er på bunnen av samfunnet.

– Hva innebærer det?

– Det innebærer at de har en selvfølgelig plass ved bordet når reglene lages, slik at de får innflytelse på det som blir bestemt, det være seg regler om arbeidsbetingelser, produksjonsmåter eller premisser for verdenshandel. Kutt i landbruksstøtten, demokratisering og inkludering av fattige land er alle skritt i riktig retning.

Et spørsmål om fred

Rivoli konkluderer med at spørsmål om handel for henne ikke bare er av økonomisk art, men også av moralsk karakter. Handel fungerer som bindemiddel mellom mennesker, og er i seg selv fredsskapende, ikke konfliktskapende. Hvis vi kan øke handel mellom nasjoner og senke tollbarrierer eller andre hindre – kan vi kanskje også hindre krig? En kan vanskelig se for seg krig med den man handler med, mener hun.

Det nytter

– T-skjorten illustrerer en forbindelse mellom mennesker. De menneskene jeg møtte under arbeidet med boka ser jeg på som vennene mine i dag, sier Rivoli.

– Hvorfor lagde du denne boken?

Latteren triller ut av den ellers så munnrappe damen.

– Du vet når du snakker med forlaget forteller de deg at dette kommer ikke til å selge noe særlig. Jeg forventet ikke en kommersiell suksess. Helt sant, altså… Jeg gjorde det for meg selv. Fordi jeg ønsket å lese denne boken selv. Hun blir alvorlig. I avslutningen i boken stiller hun seg selv spørsmålet: «Hva ville jeg sagt til den unge jenta fra demonstrasjonen i Georgetown i dag?» Svaret er som følger: «Jeg ville be henne sette pris på hva overgangen til lønnsarbeid har gjort for hennes søstre opp gjennom tidene, og at hun bør være forsiktig med å dømme noen til et langt liv på landsbygda. Jeg vil fortelle henne at de fattige lider mer under å bli ekskludert fra politikken enn ved farene ved det globale markedet og at hun bør fokusere på å inkludere de svake, snarere enn å skyve dem ut fra markeder. Sist, men ikke minst, vil jeg fortelle henne at hennes innsats nytter, jeg vil be henne løfte hodet, se til begge sider, og marsjere videre.»

Kilde: Rivoli, Pietra: The travels of a t-shirt in the global economy, John Wiley & Sons 2005

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -