Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sviket mot småbønder i sør

Indiske småbønder deler ikke FNs teknologiske entusiasme. Det finnes gode alternativer, sier Dr. Ramaprasad til Folkevett.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Indiske småbønder deler ikke FNs teknologiske entusiasme. Det finnes gode alternativer, sier Dr. Ramaprasad til Folkevett.

- At FN går inn for at det er genteknologien som skal redde verden fra sult, viser bare at det er de rike landene i vesten som styrer FN, og de multinasjonale selskapene som styrer de rike landene, hevder Dr. Vanaja Ramaprasad, som har forsket på biologisk mangfold og jordbruk på landsbygda i India. Hun mener den risikoen genmodifiserte avlinger representerer på lengre sikt, er så stor at det eneste forsvarlige er å ta den på alvor.

- Vi har lært en lekse av den grønne revolusjonen. Det er ikke bare å øke produsjonen. Det er avgjørende hvilke konsekvenser produksjonsøkningen får, og ikke minst hvem som tjener på den. Vi har sett hvordan det hoper seg opp store lagre med varer i urbane strøk, der kjøpekraften er størst. Samtidig er det stor mangel på landsbygda, legger Ramaprasad til. Hun mener det rett og slett ikke er for lite mat i India. Problemet er prisen på maten og fordelingen av ressursene.

- Vi har en paradoksal situasjon med for høye matvarepriser, og for lave matvarepriser. Produsentene får for lav pris, mens konsumentene betaler for mye, forteller forskeren.

Industrielle mirakelfrø

Ramaprasad viser til den førti år gamle myten om at mirakelfrø gir større avlinger, og dermed færre sultne mennesker. De nye frøene ble introdusert i sekstiårene i store deler av den tredje verden. En av hovedårsakene til at frøene kunne gi større avlinger var at de tålte petrokjemisk gjødsling og kunstig vanning bedre enn tradisjonelle frø. Altså kunne jordbruk drives mer industrielt.

- Sultproblemet lar seg ikke løse ved å produsere mer mat. Derimot lar det seg løse ved å bekjempe fattigdom. Hovedårsaken til overbefolkning er fattigdom. I en situasjon med økonomisk usikkerhet, er barn den eneste forsikringen familien kan tegne. Det eneste forsvarlige er å bekjempe fattigdommen. Det gjør vi ikke ved å forverre situasjonen for Indias småbønder ytterligere, mener Ramaprasad.

Industrialiseringen av jordbruket har skapt problemer. Den enorme mengden sprøytemidler og kunstig gjødsling som har blitt brukt for å øke produksjonen, har utarmet jordsmonnet. Damanlegg for kunstig vanning har fordrevet folk fra hjemmene sine og forstyrret naturen. Dessuten har artsmangfoldet tapt kampen mot vekster som gir høyest utbytte. I tillegg har tusener av småbønder blitt tvunget til å se seg om etter andre yrker, siden de ikke har hatt råd til å investere i et industrielt jordbruk. Dermed har jordbruksindustriens giganter stadig vokst seg større.


Skor seg på sult

- Vi har et stort problem med sult i India. Samtidig ser vi hvordan den multinasjonale storkapitalen forsøker å sko seg selv. Selskapene vil selge frø til fattige småbønder, og lover mirakler. I virkeligheten er det snakk om frø som er overpriset i forhold til tradisjonelle varianter og som ikke nødvendigvis passer det lokale jordsmonnet og klimaet, sier Ramaprasad.

- Dessuten loves det at plantene skal klare seg uten sprøytemidler mot insekter og annet. Det stemmer ikke i praksis. Samtidig bagatelliseres spredningsfaren. Vi vet at genmodifiserte organismer spres, og vi bekymrer oss for de langsiktige konsekvensene for artsmangfoldet, forteller Ramaprasad.

Det er voksende motstand blant småbønder i India mot det man anser for å være en uheldig, internasjonal holdning til småbønder i fattige land. Den indiske aktivisten Vandana Shiva påpeker i flere artikler at Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og det Internasjonale pengefondet (IMF) legger forholdene til rette for en sterk industrialisering av det indiske jordbruket. De som handler med jordbruksproduktene blir favorisert over dem som faktisk produsererer. Profitten står over behovet. Tidligere i år demonstrerte en million småbønder mot WTO i Delhi. Shiva påpeker hvordan man kamuflerer storindustriens overtakelse av jordbruket ved å snakke om konkurranse, markedstilgang og så videre, mens det i virkeligheten er snakk om en økende monopolisering, dumping av subsidierte produkter og en deregulering som slett ikke gavner dem som trenger det.

Selvberget framtid

Green Foundation jobber med små og marginale bønder i sør-India. Organisasjonen jobber med å verne, markedsføre og gjenoppta tradisjonen med bio-genetisk og kulturell diversitet, stimulere til utdanning, kunnskap og til å hjelpe bøndene med å bli selvhjulpne.

- Vi er i ferd med å miste det biologiske mangfoldet. Vi snakker om et komplekst system som har bygget seg opp over millioner av år. Industrialiseringen tar ingen hensyn til dette. Vitenskapsmennenes løsning er sentraliserte genbanker. For oss er den eneste løsningen en desentralisert gjenoppbygging, altså at vi gjeninnfører plantetyper som tradisjonelt har vært en del av miljøet, og som har klart seg fint i tusener av år, forteller Ramaprasad.

- Nå ser vi resultatene av den grønne revolusjonen, hvor man har tenkt størst mulig mengde, med færrest mulig plantesorter på kortest mulig tid. Jorda blir utarmet; vi er nødt til å tenke langsiktig og bærekraftig. Dette er samtidig sosialt og politisk viktig. Vi ønsker å gjøre bøndene og småsamfunnene selvbergede. Gjennom opplæring og trening kan vi øke oppmerksomheten om den viktige lærdommen som ligger i fortidas kunnskap, sier Ramaprasad.

Viktige tradisjoner

For henne er et bærekraftig jordbruk og en bærekraftig kultur målet. Dette er gjensidig avhengige størrelser. Hun ønsker at småsamfunnene skal få kontroll over sin egen situasjon, og at de skal være stolte over sin egenart og tradisjon.

- Vi ønsker sterkere lokal ledelse, slik at man kan jobbe sammen for felles mål, og opprettholde en kontinuitet i arbeidet med å være selvberget. Derfor er det også livsviktig med lokale ordninger for overlevering av kunnskap og utveksling av opprinnelige, lokale frøsorter sier Ramaprasad.

Et forskningsprosjekt fra universitetet i Essex, hvor man har samlet inn studier av mer enn ni millioner småbønder i fattige land i Asia og Latin-Amerika, konkluderer med at produktiviteten ikke nødvendigvis øker ved industrialisering av jordbruket og innføring av modifiserte frøtyper og kjemiske hjelpemidler. Snarere tvert imot. Undersøkelser fra USA viser liknende resultater. Bærekraftig, organisk jordbruk i småskala gir like store eller større avlinger enn kjemikalieintensivt jordbruk. I tillegg kommer gevinstene ved redusert bruk av sprøytemidler og en mer bevisst bruk av jorda og økosystemet generelt.

Mytene om den grønne revolusjonen

Den grønne revolusjonen betegner den radikale omleggingen til et industrielt jordbruk i store deler av Asia og Latin-Amerika på 60- og 70-tallet. De viktigste virkemidlene overfor matmangelen som hadde oppstått, var nye frøsorter og intensiv bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Den grønne revolusjonen blir ofte presentert som vellykket, fordi mengden produsert mat økte. Tallene forteller imidlertid en mer nyansert historie:

- Mellom 1970-90 falt antallet sultne i verden fra 942 millioner til 786 millioner.

- Hvis vi unntar Kina fra regnestykket, får vi en økning: Fra 536 til 597 millioner sultne mennesker.

- Samtidig som det i Latin-Amerika og Sør-Asia ble produsert mer mat i 1990 enn i 1970; økte antallet sultne. Total tilgjengelig mengde mat for hver person økte også.

(kilde: www.foodfirst.org )

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!