Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Steinhard virkelighet

NORWATCH: Steinlandet Norge importerer heller, brostein og kantstein fra utviklingsland hvor arbeidskraften er billig og sikkerhetstiltakene få. En ny svensk rapport avslører grove mangler i kinesisk steinindustri som har laget steinen som også benyttes på norske plasser og gater.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
NORWATCH: Steinlandet Norge importerer heller, brostein og kantstein fra utviklingsland hvor arbeidskraften er billig og sikkerhetstiltakene få. En ny svensk rapport avslører grove mangler i kinesisk steinindustri som har laget steinen som også benyttes på norske plasser og gater.

Søkelyset på forholdene i leverandørindustrien i utviklingsland har eksplodert i kjølvannet av Telenor- skandalen og avsløringen av de elendige arbeidsforholdene ved telemast-produsenter i Bangladesh. Men mangelen på kontroll og ansvar for arbeiderne i underleverandørindustrien i utviklingsland, er regelen og ikke unntaket.

For utflytting av produksjon og ikke minst overgangen til å bestille varer fra lokale utenlandske fabrikker, har ført til at ansvaret for arbeidsforhold, lønn og sikkerhet er blitt flyttet til pressede fabrikker i den tredje verden. Så også i steinindustrien.

De siste årene har det kommet en rekke graverende avsløringer om forholdene i industrien som leverer stein til norske plasser og gater. Det ble et ramaskrik da Erling Borgens dokumentar «De fattiges plass» i 2007 avslørte at tusenårssteinen som prydet det nye torget i Stavanger, var blitt produsert av underbetalte barbente barn og voksne i India.

Men da Oslos gater var blitt pusset opp til 100-årsjubileet like i forkant, ble flere gater og fortauer dekket blant annet med heller fra Kina. Forholdene for arbeiderne ved de kinesiske leverandørene er også under enhver kritikk.

Ubeskyttet

En ny svensk rapport avslører nemlig grove mangler hos kinesisk steinindustri som leverer bearbeidede produkter til nordiske importører, også norske. Hos de kinesiske steinprodusentene ble det funnet manglende sikkerhetstiltak for arbeiderne, alvorlige helseskader, uteblitt overtidsbetaling og syvdagers arbeidsuke.

Steinarbeiderne har store sjanser for å utvikle lungesykdommen silikose på grunn av inhalering av steinstøv. De fikk sjeldent trening i helse- og sikkerhetsprosedyrer, og det var heller ikke vanlig å utlevere gratis verneutstyr som hansker og masker. Ørebeskyttere ble på sin side så å si aldri brukt til tross for stor fare for hørselskader.

Mange av selskapene opererte ikke med skriftlige arbeidskontrakter. Arbeidere i spesielt farlige operasjoner som kutting ble ikke ansatt direkte, men hyrt inn etter behov. Mange viste seg å være migrantarbeidere. I og med at de ikke er bosatt i området hvor de arbeider, står de ifølge kinesisk lovgivning helt uten rettigheter. De er også sterkest representert i ulykkesstatistikkene.

Rapporten «Improving Working Conditions at Chinese Natural Stone Companies» var bestilt av svenske kommuner som ville komme til bunns i problemet etter flere avsløringer i svensk presse. Den er skrevet av Swedwatch i samarbeid med det nederlandske forskningsinstituttet SOMO og den Hong Kong-baserte organisasjonen, IHLO .

Norsk stein til Kina

Over halvparten av granitten som ble importert til Norge som brostein, kantstein og heller i 2007, ble laget nettopp i Kina eller India. Det ble innført 6.323 tonn bearbeidet granitt fra Kina noe som utgjorde 35,2 prosent av totalen for denne type naturstein. 3.177 tonn eller 17, 7 prosent kom fra India, viser tall som Norwatch har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå.

Men tyve ganger så mye stein eksporteres fra Norge til Kina. For kinesisk steinindustri har et enormt behov for steinblokker og steinsorter som verdenmarkedet etterspør. Stein importeres derfor fra India, Brasil og Sør-Afrika, men også fra Norge.

Den store eksportartikkelen i norsk steinbransje er ubearbeidede blokker av syanitt - også omtalt som larvikitt eller labradorstein. Og over halvparten av labradoreksporten – 128.317 tonn – endte i fjor hos kinesisk steinindustri. Enorme lasteskip tar dermed norsk stein med til den andre siden av kloden, hvor den blir bearbeidet under dårlige arbeidsforhold og igjen sendt ut på verdensmarkedet.

Kina er i dag den største steinprodusenten i verden, og den nest største eksportøren rett etter Italia. Den kinesiske natursteinindustrien har en årlig omsetning på rundt 80 milliarder kroner. Industrien sysselsetter 2-3 millioner mennesker og omfatter 5.000 steinbrudd og 10.000 fabrikker. De fleste fabrikker og steinbrudd ligger i provinsene Fujian og Shandong. De siste 20 årene har veksten innenfor denne sektoren i Kina vært på 20 prosent årlig.

Leverandørkjeden kan spores

Den svenske rapporten viser at det er mulig å oppspore hele leverandørkjeden bak steinene som selges i Norden. Og det til tross for at mange av de større firmaene setter bort deler av produksjonen eller bestemte arbeidsoperasjoner, som å kutte blokker i mindre plater, til underleverandører.

Rundt de ulike steinbruddene finns det ofte en rekke små og mellomstore firmaer som bearbeider steinen. Den egentlige leverandørkjeden bak natursteinen kan dermed være veldig kompleks.

Likevel er den eksportrettede steinindustrien så opptatt av kvaliteten på steinen at de fleste produsentene arbeider med faste underleverandører. Det skal derfor, ifølge den svenske rapporten, være mulig å oppspore hele kjeden bak de store steinleveransene og sørge for skikkelige forhold helt ned til den første steinarbeideren.

Endringer?

Og noe er i ferd med å skje: Den norske næringsministeren Dag Terje Andersen starter nå med å pålegge statseide selskaper å sikre at deres underleverandører følger norske helse, miljø- og sikkerhetsstandarder.

Ministeren sier foreløpig ingenting om private selskaper, heller ikke om hvem som skal betale. Men en ting er sikkert: Skal forholdene ved fabrikkene i utviklingsland bedres, må en større del av verdiskapningen i dag kanaliseres til disse landene. Selskapene i Vesten – og forbrukerne – må være villige til å betale prisen det koster for at varene skal produseres under anstendige forhold og med en anstendig lønn.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -