Økt frihandel knekker bananer
Handelskrig om bananer gjør at karibiske stater frykter økonomisk og sosialt sammenbrudd.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Handelskrig om bananer gjør at karibiske stater frykter økonomisk og sosialt sammenbrudd.
- Vi har klart å komme oss på beina etter voldsomme orkaner, men jeg er redd frihandelen kommer til å feie oss overende, sier Edison James.
Den tidligere statsministeren på Dominica er svært bekymret. Den karibiske bananindustrien er helt avhengig av sikker tilgang til det europeiske markedet. EU har sørget for dette gjennom gunstige avtaler som i praksis har favorisert karibiske bananer. Men etter press fra USA, andre Latin Amerikanske land og den internasjonale handelsorganisasjonen WTO, har EU vært nødt til å endre sitt importregime to ganger. At det multinasjonale selskapet Ciquita har spilt en sentral rolle bør også tas med.
- Og hver gang har det gått hardt utover oss, sier James.
Nå har man riktignok klart å forhandle seg fram til et opplegg som gir de karibiske statene et visst pusterom. Men allerede om fem år kan de karibiske bananprodusentene bli nødt til å konkurrere med de virkelig store gigantene på det åpne markedet.
- Det vil bli en kamp mellom David og Goliat. Men denne gangen vinner Goliat. Vi er i realiteten dømt til å tape dersom vi skal konkurrere med de store produsentene, sier James.
Han håper fortsatt på at det skal bli mulig å få til en unntaksbestemmelse som sikrer import av karibiske bananer til det europeiske markedet også etter 2006. Men det forutsetter at 75 prosent av medlemslandene i WTO går med på en slik løsning.
- Jeg innser at det kan bli vanskelig. Men dette er faktisk helt avgjørende for oss, sier James.
Karibiske og andre bananeksporterende land i Afrika har hatt en separat banankvote. WTO har motsatt seg slike kvoteordninger fordi man mener det virker diskriminerende. Nå åpnes det likevel for det settes av en kvote, men det råder fortsatt usikkerhet omkring både kvoter og importlisenser. Edison James har selv sittet til bords med de store gutta som ivrer for liberalisering og frihandel.
- Jeg har hele tiden etterlyst en handelspolitikk som også fokuserer på sosial utvikling og rettferdig fordeling, sier han.
For Dominica og flere av de andre karibiske øystatene utgjør bananeksport en viktig inntektskilde. Om lag 33 prosent av arbeidsstyrken er direkte eller indirekte involvert i bananindustrien på Dominica. Omtrent de samme tallene gjelder for øyer som St. Lucia og St. Vincent.
- Bananproduksjonen er med andre ord en viktig bærebjelke, og bidrar til økonomisk utvikling og sosial stabilitet, sier James.
Ingen vi har snakket med legger skjul på at mange karibiske stater har havnet i et uføre. Ikke minst på grunn av det ensidige økonomien og avhengigheten til bananer. Men James understreker at fordelaktige eksportavtaler med den tidligere koloniherren Storbritannia og senere EU ikke er den eneste årsaken til at øystater har satset på bananproduksjon.
- Noen av de karibiske øyene er velegnet for bananproduksjon. Bananene høstes inn hver uke, og sikrer familier et utkomme. De er lett å produsere. De har også vist seg å være motstandsdyktige nok til å tåle både orkaner og andre naturkatastrofer, sier James.
Selvsagt har man både reformert jordbruket og gjennomført mange kostbare tiltak for å skape et mer variert næringsliv. Turisme er en vekstnæring. Skatteparadis for de rike og dermed fare for hvitvasking av narkopenger kjennetegner allerede en del karibiske samfunn.
En rekke aktører og organisasjoner som har stilt seg bak de karibiske øyene i kampen mot frihandel og globalisering har pekt på et paradoks: Gjennom sin motstand mot særfordeler for karibiske bananprodusenter, kan USA faktisk være med å gjøre karibiske stater enda mer sårbare for narkokarteller som følge av økonomisk kollaps og sosial uro.
En annen sentral skikkelse på Dominica, er Kervin Stephenson. Han er sjef for øyas eksportselskap. Han håper det skal være mulig å opprettholde bananindustrien.
- Men det krever omlegging og omstrukturering. Effektivisering og sammenslåing blir nødvendig. Ikke minst fordi de fleste bøndene driver i det små, med noen få hektar. Vi må selv sørge for at vi kan bli konkurransedyktige, sier Stephenson.
Han har knapt med tid. Fem år er ikke mye. Men økologisk dyrkede bananer blir et viktig nisjeprodukt og satsingsområde. Selvsagt trengs det penger til en slik stor omstilling.
- At vi har kort tid på oss er ikke det eneste problemet. Det er vanskelig å få økonomisk bistand til det som kreves for å gjøre oss mer konkurransedyktige, sier Stephenson.
Edison James går enda lenger, og retter et realt spark til både USA og EU.
- Bistanden er like tilgjengelig som USA sin gullbeholdning i Fort Knox, sier James.