Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Møte på bunnen

Slagordene mot verdens bestående orden hagler fra tusenvis. En annen verden er mulig er mantraet som går igjen og igjen på Verdens sosiale forum. På en strand noen drøye steinkast unna toppmøtet i motstand har Pusba og familien hennes nok med å kjempe om smulene i verden slik den er.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Slagordene mot verdens bestående orden hagler fra tusenvis. En annen verden er mulig er mantraet som går igjen og igjen på Verdens sosiale forum. På en strand noen drøye steinkast unna toppmøtet i motstand har Pusba og familien hennes nok med å kjempe om smulene i verden slik den er.

Nok er nok! Slagordene på hindi fra en marsj av kasteløse blander seg med trommene fra marsjen til de uniformerte koreanske fabrikkarbeiderne. Koreanerne skvetter til siden og glemmer å slå på trommene i ren forfjamselse når den kvinnesterke marsjen til de prostituerte passerer. De indiske sexarbeiderne har alliert seg med en mengde sarikledde transvesitter i kampen mot å bli kriminalisert. I det gode selskap har maskene deres blitt plassert på pannen.

En og annen vestlig kvinne går sammen med dem. Her sitter solidariteten like løst som knyttnevene i luften. Trengselen er enorm. Løpesedlene for hundrevis av gruppediskusjoner og foredrag distribueres i forbifarten. Det nytter ikke å kjempe mot strømmen av mennesker. Jeg må bare følge etter. For en annerledes verden.

Det gigantiske konferanseområdet er tildekket av plakater og bannere – høyt og lavt. Slett ulandsgjelda! USA ut av Irak! Folk foran profitt! La det kashmirske folk avgjøre sin framtid! Tibet må bli en freds-sone! Stopp barnearbeid!

– Dette er et karneval, kommenterer en deltaker fra Nepal. Han er opptatt av vannsalget som et indisk selskap står for over hele konferanseområdet.

– Her er det mange som kjemper for rettighetene sine til vann der de kommer fra, og her må de betale for det, poengterer han. En indisk kollega fra The Times of India forstår ikke at alt som skrives bare er så positivt. Hun har akkurat pratet med en gruppe eldre grasrotaktivist- kvinner fra Varanasi som protesterer mot at en lokal Coca Cola-fabrikk tar fra dem grunnvannet deres.

– De hadde ikke noen klar formening om hva som egentlig skjer her, mener hun. Det kan nok gjelde for noen og enhver i folkekaoset på verdensforumet – enten man er fra norsk eller indisk grasrotbevegelse.

Intellektuell elite

Kontrasten til den lille trygge og rene brasilianske havnebyen Porto Alegre, som er den opprinnelige hjembyen til Verdens sosiale forum, kunne knapt bli større enn i Mumbai. Det sies at om en har reist over hele India har en vært i hele verden. Med ørkner, snøkledde fjell, strender, dype skoger, myriader av folkeslag og dyrearter, mangfoldet av kulturer og sitt rike religiøse liv.

Mumbai er også en verden i seg selv og en manifestasjon av den bestående orden som de engasjerte av hjertet på verdensforumet kjemper for å forandre. Megabyen på nesten 20 millioner mennesker har alt. Samtidig som verdens største slum finnes her, er byen også et av verdens økonomiske sentre med en enorm vekst.

Moderne høybygg og lukseriøse handlesentre med bevæpnede vakter ruver over titusenvis av tiggere på gaten. De rike er så ufattelig rike og de mange flere fattige – så uforståelig fattige. Denne virkeligheten var også tilstede i verdensforumet. Konferanseområdet ble et møte mellom den intellektuell eliten i verdens sosiale bevegelser og den indiske grasrota som kjemper for å overleve.

– Vi er ikke opptatt av arbeiderklassen. Vi er fremmede for hverandre. Prosessen bak vår bevegelse kommer ikke fra bunnen av samfunnet, konstaterer George Monbiot, en av bevegelsens guruer, på et møte om forumets framtid. Han mener forumet må vendes på hodet om det skal ha en framtid – og at deltakerne ikke er spesielt representative for verden. – Internasjonale intellektuelle har kuppet forumet, hevder Monbiot.

Livet på utsiden

– De er her for å hjelpe noen fattige mennesker. For å gjøre alt i livet bedre, forklarer Sharol på elleve år veslevoksent. Hun har hørt at mange utlendinger har kommet til Mumbai. De skal hjelpe fattige med klær og hus, er hun overbevist om.

– Ja, jeg skulle nok ha vært der, sukker hun.

– Beisab! Bror!

Sharols lillesøster Pusba har fått øye på meg og kommer løpende med et bredt smil. Sammen med moren Shanta og minstemann Arjun lever de av et lite enkelt akrobat- show og tigging på Juhu Beach ikke så langt unna møteområdet til Verdens sosiale forum. Stranden hadde sin mer glamoriøse storhetstid for noen tiår siden. Bollywoodstjernene viste seg fram her og utelivet var hektisk.

Nå for tiden er det stort sett indiske turister som kommer for å få med seg litt av den falmete glansen. Stjernene er byttet ut med indisk familielykkelig middelklasse, halliker, en og annen utenlandsk turist – med en knehøy tiggerunge på slep, fillete unge mødre og fløyteselgere.

Veien fra middelklassen til slummen kan være svært kort i India. Det er ikke for ingenting at halvparten av all reklamen frister med tilsynelatende sjenerøse livsforsikringer. For Sharol og hennes familie gikk det raskt nedover etter at faren ble drept i en trafikkulykke for fem år siden. De levde bra på hans lønn som byggningsarbeider, ifølge Sharol. Etter han døde ble det svært annerledes.

– Vi bodde i et plastikk-hus, ikke så langt herfra. Det var vanskelig. Folk kastet stein på huset vårt og kommunen rev det med jevne mellomrom – under sine ”opprydningsaksjoner”. Da måtte jeg igjen få tak i ny plastikk og bygge det opp på nytt, forteller Sharol.

– En gang brant kommunen alt vi eide på gaten. Alle klærne våre – sariene til mor og alle de andre tingene vi hadde der, legger hun til. Nå har den lille familien flyttet inn til onkelen som forbarmet seg over dem. Men der er det mye bråk med hans familie, forteller hun.

Bare en drøm

Å snakke litt engelsk gir knapt noen fordeler i India, men litt lettere å presentere akrobatshowet for turistene er det. Dessuten går tiggingen litt bedre. Men de lange dagene på stranden er tøffe. Mor er bekymret over de slemme guttene på stranden som grafser på døtrene hennes i forbifarten på leting etter en ubevoktet middelklasseveske og politiet som iblant blir tilkalt for å rydde opp av de som arbeider på restauranter langs stranden.

Over oss flyr rike indiske turister på helekopterturer med jevne mellomrom. Sammen med flyene på vei vestover til andre himmelstrøk fra Mumbai flyplass.

– Araberne gir mest penger til oss. Deretter turistene fra England og Tyskland. Indere gir nesten ingenting, fortsetter Sharol. Mange utlendinger vender også en kald skulder til. Eller går raskt fra en liten tiggerunge.

– Turistene spør hvorfor jeg ikke går på skole. Men de forstår ikke. Dette er livet mitt og den måten vi tjener penger på. Familien min er avhengig av meg.

Om framtiden har lille Sharol bare én drøm. Å få råd til å bygge et lite hus til moren på tomten som faren fikk kjøpt før han døde i nabobyen Puna. Men det koster nesten 45.000 kroner. Til nå har hun klart å spare 300 kroner.

– Av og til vil jeg ta barna mine med meg tilbake til Puna og sette opp et skur på tomten vår. Men vi kan ikke klare oss der nå. Skal jeg vaske får jeg bare 10 rupiees for hvert hus (en krone og femti øre), forteller Shanta. Over oss tar nok en jumbojet kursen vestover.

Ut i Mumbai

Verdens sosiale forum ble avsluttet med å ta deltakerne ut av konferanse- området og ut blant Mumbais befolkning. Etter en uke hvor alle demonstrerte for hverandre var dette noe mange hadde ventet på. For hva er vitsen med å rope slagord til en samling mennesker som er mer eller mindre enige. Ifølge politiet tok 10.000 til gatene fra den historiske parken hvor Mahatma Gandhi erklærte behovet for en ikkevoldelig kamp for å bli kvitt de britiske koloniherrene. En mer symbolsk markering skal man lete lenge etter. .

Fakta Verdens sosiale forum

  • Verdens sosiale forum ble opprettet for å være en motvekt til Verdens økonomiske forum i Davos og den modellen av globaliseringen som blir forfektet der av regjeringer, internasjonale selskaper, Det internasjonale pengefondet,Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon.
  • Forumet skal være en åpen møteplass for grupper og organisajoner som motsetter seg neo-liberalismen, imperialismen og markedsdominansen av verden, og som heller vil sette mennesket i fokus.
  • Deltakerne samles under mottoet ”En annen verden er mulig”.
  • Det første forumet ble holdt i 2001 i den brasilianske byen Porto Alegre. I løpet av de to neste møtene, i 2002 og 2003, vokste bevegelsen sterkt. • I 2004 ble møtet flyttet til India for å knytte Asia sterkere til bevegelsen.
  • I 2005 vil møtet holdes i Porto Alegre igjen.
  • I 2001 kom 20.000 mennesker fra 117 land til Verdens sosiale forum. I 2002 kom 50.000 fra 123 land til møtet og i 2003 deltok 100.000 fra 130 land. I Mumbai i Januar 2004 var det 150.000 deltakere fra 130 land.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -