Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Giftig krig

Borgerkrigen i Colombia har rast i over førti år. Med Plan Colombia kom et nytt moment inn i konflikten. USAs myndigheter sier selv at det dreier seg om kokain. Befolkningen på landsbygda sier det dreier seg om å gjøre alt vondt verre.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Borgerkrigen i Colombia har rast i over førti år. Med Plan Colombia kom et nytt moment inn i konflikten. USAs myndigheter sier selv at det dreier seg om kokain. Befolkningen på landsbygda sier det dreier seg om å gjøre alt vondt verre.

Kongressen i Washington godkjente i fjor en hjelpepakke pålydende 1,3 milliarder dollar, for å promotere fred og forsoning mellom partene i den førti år gamle interne konflikten i Colombia. Nå, knappe to år etter at planen ble satt i verk, opplever mange at effekten på den interne uroen slett ikke har vært tilfredsstillende. Konsekvensene er foreløpig syke barn, og en stadig økende uro. Kokain-produksjonen blomstrer fortsatt, sammen med opiumsvalmuene.


Militær konflikt

- Fred? Snarere tvert imot, sier Daniel Garc¡a-Pe¤a, politisk leder i Frente Social y Politico, universitetsprofessor og tidligere fredsrådgiver for regjeringen i Colombia.
 - Den mest dramatiske effekten av Plan Colombia, har vært på den interne krigen i landet. Selv om det fra USA har blitt fremholdt som en aksjon mot narkotika, blir det av colombianerne oppfattet som en aksjon mot de interne urolighetene generelt, og mot geriljaen spesielt.
- USA var i utgangspunktet ikke tenkt å ha den rollen de nå spiller for Plan Colombia, sier Eigil Olsen, Colombiaekspert gjennom sitt mangeårige engasjement gjennom Norsk Flyktningeråd.  Det var opprinnelig tenkt som en investeringsplan som skulle involvere næringsliv, frivillige organisasjoner og andre land. Men da dette framstøtet ikke førte frem, kom etterhvert USA på banen.
- Da Plan Colombia utviklet seg i samarbeid mellom colombianske og nordamerikanske myndigheter, ble det tydelig at det ikke lenger dreide seg om en plan for befolkningen i landet, men om narkotikaproblemene i USA, og om nordamerikansk tilstedeværelse i regionen.


Amerikanske interesser

Øtti prosent av de 1,3 milliarder dollar som USAs administrasjon sprøyter inn i Plan Colombia, er rene militære midler. Den colombianske hæren styrkes, og samarbeider tett med USAs egne styrker, som også hjelper til med militært utstyr og etterretning. Innenrikspolitisk promoteres pengebruken som "a war on drugs". Og det er populært.
- En av de viktigste grunnene til USAs generøse engasjement i Colombia, er at det å være "soft on drugs" er noe av det verste for en politiker i USA, sier Daniel Garc¡a-Pe¤a.
- I tillegg har Colombias president Pastrana kommet og bedt om pengene. Det er svært viktig for USA å ha et stabilt fotfeste i Latin-Amerika. Venezuela, Equador, Peru og Panama er problematiske for de nord-amerikanske myndigheter.
- Dessuten ligger Colombia strategisk til, påpeker Garc¡a-Pe¤a.
- Det har vært snakket om et alternativ til Panamakanalen, i det nordvestlige hjørnet av landet, og det finnes dessuten oljeressurser som USA kan være interessert i.


Problematisk samarbeid

Men de nordamerikanske styrkenes samarbeid med den colombianske hæren, er ikke uproblematisk. FNs høykommisær for menneskerettigheter, Mary Robinson, publiserte nylig sin årlige rapport for Colombia. Her får den colombianske staten sterk kritikk, sammen med gerilja og paramilitære, for alvorlige, massive og systematiske brudd på menneskerettighetene. Statsmakten blir kritisert for ikke aktivt å kjempe mot de paramilitære og for ikke å ha fulgt FNs råd om å få en slutt på bruddene på menneskerettighetene.
Militære- og politistyrker samarbeider med og tolererer fortsatt de illegale, paramilitære gruppene, sier Human Rights Watch i sin nylig utgitte rapport. Det har blitt observert flere tilfeller hvor det har vært observert direkte samkjørte aksjoner, og tilfeller hvor de paramilitære har fått hjelp av de nasjonale væpnede styrker. Etter press, har USA nå imidlertid oppført Autodefensas Unidas de Colombia (AUC), den viktigste paramilitære grupperingen, på sin liste over terroristgrupper. Der finnes også blant annet Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC), den fremste blant geriljagruppene.


Giftangrepet ovenfra

I krigen mot narkotikaen skys ingen midler. Et av USAs mest kontroversielle virkemidler, gjennom Plan Colombia, har vært å fly over områder hvor det antas at det dyrkes koka, og sprøyte uttonnevis av ugressmiddelet "Roundup". Dette er verdens mest utbredte ugressmiddel, og produseres av det multinasjonale genteknologi- og kjemikaliekonsernet Monsanto. Selskapet produserte forøvrig også "Agent Orange", som ble brukt under Vietnamkrigen for fjerne løvverket fra trærne og ellers tok livet av alle levende organismer der det ble brukt. Monsanto påstår selv at Roundup, og den aktive ingrediensen glyphosat, ikke er farlig for mennesker. Verdens helseorganisasjon (WHO) har imidlertid påvist det motsatte. Befolkningen på landsbygda i Colombia, og særlig den yngste delen av den, har også fått erfare ubehaget.
"De tolv innfødte folkeslagene her har lidd under denne pesten som om det var regjeringens målsetning å utrydde oss og vår kultur," sier Jos‚ Francisco Tenorio, den eneste av de personlig berørte som organisasjonen CorpWatch fikk til å stå fram under eget navn."Våre legale avlinger -vårt eneste livsgrunnlag- bananer, palmer, sukkerrør og mais, har alle blitt sprøytet. Drikkevannet, elver og innsjøer har blitt forgiftet. Det tar livet av fisken i vannet og alle andre levende vesener. I dag er sulten vårt daglige brød. På vegne av den innfødte befolkningen i Amazonas ber jeg om å få en slutt på sprøytingen."
Monsanto har imidlertid glemt å lese på "Roundup"- pakningen: Der kommer det klart frem at "Det er et brudd på det føderale lovverk å anvende dette produktet på annen måte enn som foreskrevet. Må ikke brukes slik at det kan komme i direkte eller indirekte kontakt verken med dem som arbeider med det eller andre. Personer som måtte være i området når middelet anvendes, må være iført beskyttelsesutstyr."
De berørte har imidlertid blitt hørt, og den 30 juli i år ble sprøytingen stanset. I den forbindelse uttalte pressetalsmann for USAs utenriksdepartement, Charles F. Hunter, at han anså det for å være et midlertidig opphold, fordi "..vi føler, kort sagt, at [.]dette ugressmiddelet er trygt, og at det er egnet for denne typen sprøyting."


Tilbud og etterspørsel

Mesteparten av kokainen og heroinen som konsumeres på det nordamerikanske markedet, kommer fra Colombia. Og siden roten til problemet, altså etterspørselen, synes å være en umulig kamp, er det budbringeren som får svi. Altså produsenten.
- Man angriper ut fra feil logikk, sier Eigil Olsen.
- Teorien om at det er narkotikaen som er problemet, er å snu problematikken på hodet. USA har et stort narkoproblem, og Colombia har et fattigdomsproblem. Altså eksisterer det på den ene siden en sterk etterspørsel, og på den andre et stort antall småbønder som ser seg tvunget til å dyrke koka, fordi det gir en stabil, livsoppholdende inntekt.

Og det var nettopp de sosiale forholdene Plan Colombia egentlig var ment å adressere:
-Hjelpen må kanaliseres til de fattige småbøndene, påpeker Olsen. - Slik det er nå, hvor man risikerer en stadig opptrapping av konflikten, er det bare utsikter til en forverring av situasjonen for dem som allerede har det verst. De eneste virkelige taperne, er befolkningen på landsbygda i Colombia.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -