Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Det skitne gullet

Tåregassen river i øynene og gummikulene borer seg inn blant gruvemotstanderne. Seksten demonstranter blir bortført. En av dem er urfolkleder og parlamentsmedlem Salvador Quishpe. Han er sikker på at soldatene ønsker å bli kvitt ham for godt denne gangen. Salvador kjemper sammen med urfolk og bønder mot tidenes største gullrush i Ecuador.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tåregassen river i øynene og gummikulene borer seg inn blant gruvemotstanderne. Seksten demonstranter blir bortført. En av dem er urfolkleder og parlamentsmedlem Salvador Quishpe. Han er sikker på at soldatene ønsker å bli kvitt ham for godt denne gangen. Salvador kjemper sammen med urfolk og bønder mot tidenes største gullrush i Ecuador.

Zoila Tandago fra El Pangui i Zamora-Chinchipe var med en fredelige protestgruppe. Første desember 2006 samlet gruppen seg for å overlevere kravet om at det kanadiske gruveselskapet Corriente Resources måtte trekke seg ut av området. Tandago er med i den lokale miljøgruppen «Kvinner for livet» og tar Norwatch med til stedet der de forsøkte å komme i kontakt med selskapet. De lokale beboerne frykter for vannet og forurensing fra gruvedriften. Selskapet planlegger et åpent dagbrudd.

– Vi hadde oppfordret energiog gruvedepartementet til å stanse arbeidene til Corriente, men de viste ingen interesse for oss. Vi kunne ikke tåle å bli lurt av myndighetene fordi vi var indianere, forteller Tandago. Samme dag gikk gruveselskapet med på å ha et møte med lokale ledere. Men de traff aldri representantene fra bedriften.

– På den måten gjorde de narr av oss, mener Tandago. De omkring 500 lokale gruvemotstanderne bestemte seg for å reise til gruveområdet neste dag og stille sine krav direkte for ledelsen.

Som en krig

– Det var nesten som i en krig. Soldater ventet på oss.

– Da vi forsøkte å krysse elven begynte soldatene og ansatte i gruveselskapet å skyte med gummikuler, slå og kaste stein. Driftslederen i gruveselskapet ropte «skyt dem, skyt dem!». De kidnappet seksten gruvemotstandere og mishandlet dem. De fleste var kvinner.

– Selv om de torturer oss og anklager oss for å være terrorister, så fortsetter kampen vår. Vi vil ikke gi opp selv om vi er fattige. Vi forsvarer det Gud har gitt oss og livene til våre barn, forteller Zoila Tandago synlig rørt. Cruz Erlinda Gualpa Maldonado, som også er med i «Kvinner for livet», synes det er uforståelig at de blir møtt med vold fra ecuadorianske soldater. Under krigen mot Peru i området i 1995 gjorde landsbyfolket alt de kunne for å hjelpe og støtte soldatene. Hun dyrker kakao, sukkerrør, yucca og mais sammen med familien.

– De multinasjonale gruveselskapene kommer for å stjele naturen vår. Vi vil ha ren luft å puste i og ta vare på naturen. Våre etterkommere vil forbanne oss hvis vi ikke gjør dette. Hvis jeg må ofre livet for å beskytte naturen og landet vårt, er jeg villig til det, sier Gualpa Maldonado bestemt.

Ventet på å dø

Salvador Quishpe var folkevalgt representant for Zamora-Chinchipe i parlamentet da han ble kidnappet av soldatene som beskyttet gruveselskapet Corriente Resources.

– De kneblet og bandt meg. Etterhvert tok de meg til et helikopter som gruveselskapet disponerer. Jeg var sikker på at de ville kaste oss ut av helikopteret over et stup. Det er ikke uvanlig at uønskete personer bare forsvinner her i landet, forteller Quishpe til Norwatch. Han er sikker på at han reddet livet fordi det var for mange vitner til at han ble kidnappet. Kvinnene som ble tatt sammen med ham, ble truet med voldtekt, slått og befølt av soldatene.

– For oss handler det om at gruveselskapene bryter bade grunnleggende menneske- og miljørettigheter. Landet vårt er ikke egnet for gruvedrift i stor skala. Fjellene er kilden til vann for folk, buskap og avlinger. Utslipp av miljøgifter fra gruvedriften bekymrer oss også voldsomt, forklarer Salvador Quishpe. Befolkningen har allrede slitt med helseskader og miljøforurensing fra småskala utvinning av gull i området. Quishpe er også urolig for konsekvensene gruvedriften vil ha for urfolkenes kultur.

– Vi indianere arbeider hardt for å holde på våre tradisjoner og levemåter. De utenlandske selskapene tar med seg en individualistisk måte å tenke på. De tar med seg kapitalisme. Vi er bekymret for at dette vil føre til ytterligere ødeleggelse og oppløsning av våre tradisjonelle kulturer og verdier.

Tidenes gullrush

Rekordhøye priser for gull har bidratt til tidenes multinasjonale gullrush i Ecuador. Tolv prosent av landet er fordelt på over fire tusen lisenser til en rekke transnasjonale selskaper. Allerede før et gram gull er tatt ut, er konflikten med lokalbefolkningen i gang, ikke bare i Zamora-Chinchipe, men over hele Ecuador. Gruveselskaper støttet av hæren og regjeringen står steilt mot urfolk og bønder som frykter for framtiden. Mange steder møter selskapene gruvemotstanderne med vold, trusler, bortføringer, drap, falske politianmeldelser og tvangsflytting.

Gruvemotstanderne har likevel vunnet det første slaget. På bakgrunn av den sosiale uroen knyttet til planene om gruvedrift i landet har den grunnlovgivende forsamlingen i Ecuador midlertidig satt eksisterende gruvelisenser på vent inntil en ny gruvelovgivning er klar i oktober i år. De internasjonale gruveselskapene med interesser i Ecuador kjemper nå hardt for interessene sine.

Hva utfallet vil bli for gruveselskapene, er uklart. Spesielt ettersom Ecuador er et av de fattigste landene i Sør-Amerika med godt over 10 milliarder dollar i gjeld. Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken har stor makt over den økonomiske politikken i republikken, og presser på for at myndighetene skal åpne dørene for multinasjonale selskaper på jakt etter både mineraler og olje. President Rafael Correa har gått hardt ut mot motstanderne av å la utenlandske selskaper ta for seg av naturressursene i landet.

– De sier nei til olje, nei til vannkraft. Hva skal vi gjøre? Skal vi skru av lysene, la alle bli migranter og forlate landet, fordi de vil at Ecuador skal gå konkurs? Vi kan ikke akseptere dette, fastslo presidenten nylig i sin ukentlige radiosending. Correa sa også at han aldri ville henfalle til det han omtalte som «barnslig miljøvern».

– Presidenten er bare opptatt av økonomiske inntekter, og ikke økologiske, sosiale og kulturelle konsekvenser av gruvedriften, mener urfolksleder Salvador Quishpe.

Norske gulljegere

I Zamora-Chinchipe er det omkring 370 lisenser for gruvedrift. Det norske gullgruveselskapet Wega Mining har tretten gruvelisenser i Ecuador. Syv av lisensene er i konfliktregionen Zamora- Chinchipe. Selskapet er et godt stykke fra drift i lisens-områdene og har drevet med undersøkelser.

– Jeg er sikker på at Wega Mining har samarbeidet med selskaper som Corriente og Aurelian som har begått overgrep mot befolkningen i Zamora-Chinchipe. De deler grunnleggende interesser også, mener urfolksleder Salvador Quishpe. Det er kjent at gruveselskapene i regionen har samarbeidet blant annet med bruk av sikkerhetsfolk.

– Jeg ber om at Wega Mining gjør i Ecuador slik de ville ha gjort i Norge. Ofte ser vi at selskapene har en høy standard i hjemlandet, men når de kommer hit gjør de hva som helst. Jeg har besøkt Norden flere ganger og vet at dere er et naturelskende folk, utdyper Quishpe.

Sårbar natur

Ifølge miljøorganisasjonen Acción Ecológica er jungelområdene til to av lisensene Wega Mining har i Zamora-Chinchipe, spesielt økologisk verdifulle og sårbare. Jungelen i fjellkjeden Cordillera del condor på grensen av Peru strekker seg ned til Amazonas og har et unikt mangfold av orkideer og andre planter som ikke finnes ande steder.

– Vår erfaring fra oljeindustrien i Ecuador og gruvedrift andre steder i verden er at selskapene ikke bryr seg om livene til menneskene, biomangfoldet og elvene. De kommer for å ta for seg av våre naturressurser. De tenker ikke på framtiden til våre barn og barnebarn. Dette gjør oss veldig redde, sier Quishpe.

– Jeg sammenligner det som skjer i dag med det som skjedde i kolonitiden. I dag er det ikke bare indianerne og våre landområder som er til salgs, gruvelisensene omfatter alle som bor her. Det har tatt millioner av år for å danne fjellene som gruveselskapene bare bruker noen tiår på å ødelegge. Vi er opptatt av helheten i naturen, ikke bare gullet. Vi ser på Moder jord hvor alt henger sammen og er i balanse; fuglene, trærne, skogene, fossene, elvene, vannet, gullet og menneskene. Helheten er livet.

Aggressive medier

De internasjonale gruveselskapene bruker store summer på aggresive annonsekampenjer i aviser og på ecuadoriansk TV. Journalistene i de største mediakanalene som holder til i storbyene, følger villig opp med å støtte selskapene. Miljøverner er et skjellsord for mediene i Ecuador og de latterliggjøres etter alle kunstens regler, ifølge miljøorganisasjonen Acción Ecológica.

– Når vi demonstrerer blir vi anklaget for å være terrorister og sabotører. Vi blir stemplet som landsforrædere. Det gjør folk som berøres av gruvedriften veldig sinte, forteller Salvador Quishpe. I tillegg bruker regjeringen hæren til å undertrykke gruvemotstanderene.

– Soldatene kommer til landsbyene våre og undersøker hvem som er lederne og prøver å få informasjon om hva vi planlegger. De samarbeider tett med gruveselskapene. Det gir oss en følelse av stor utrygghet. Vi håper at den nye grunnloven vil gjøre oss tryggere, sier urfolkslederen til Norwatch.

Omfattende korrupsjon

{mosmap width='650'|height='450'|lat='-3.817668'|lon='-78.703308'|zoom='7'|zoomType='Small'|zoomNew='0'|mapType='Hybrid'|showMaptype='0'|overview='0'|text='Zamora-Chinchipe i Ecuador.'|tooltip='DWO'|marker='0'|align='right'}

Ecuador har en tradisjon for at regjeringen utnevner ministre og ledere i Olje- og gruvedepartementet med sterk tilknyttning til gruveindustrien. Ifølge Salvador Quishpe førte dette til at departementsfolk utleverte priviligerte opplysninger om mineralreservene til tidligere kolleger og familie.

– I 1990 var Leonardo Elizalde hoveddirektør i gruvedempartementet og leverte 90.000 hektar til Corrientes ecuadorianske datterselskap. I dag er Elizalde visepresident i det samme selskapet. De kom i regjering og ga gruvelisenser til seg selv, påstår Quishpe. Urfolkslederen viser også til tid-ligere visesekretær i gruvedepartementet, César Espinosa, som i dag er visepresident i Handelskammeret for gruvenæringen og helt sentral i arbeidet med å hjelpe utenlandske gruveselskaper på plass i landet. Å sette seg opp mot olje- og gruveindustrien kan få alvorlige følger selv for lokale politiske ledere.

– Guvernør Guadalupe Llori i Orellana utfordret oljeindustrien. Hun sitter arrestert for terrorisme fordi hun er bekymret for forurensingen og overgrep mot urbefolkningen i området, forteller urfolkslederen.

– Dette gjør oss veldig bekymret, men vi er nødt til å gjøre noe. Vi kan ikke akseptere problemer som dette.

Håpet for framtiden

Arbeidet med den nye gruveloven i sammenheng med en helt ny konstitusjon, kan gi håp for Salvador Quishpe og gruvemotstanderne i Ecuador. En rekke svært radikale forslag ligger på bordet. Et forslag er å gjøre berørte ecuadorianere som bor i nærheten av et lisensiert område, til deleiere i gruvedriften. Et annet er å opprette et statlig selskap som skal sikre at mest mulig av inntektene fra de store forekomstene av gull og andre metaller kommer det fattige landet til gode. Forslagene til ny gruvelov inneholder også sterkere føringer på hensyn til miljøet. President Rafael Correa har også lovet å rydde opp i korrupsjonen knyttet til gruve- og oljeindustrien i landet. Hva som blir det endelige utfallet gjenstår å se.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!