Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2061

Den nye opprørslederen

Frankrike: Grytidlig morgensol over et blankt Middelhav. Opp fra kysten, bugnende vinmarker i grøntgulrødt, fin vei, stadig oppover mot fjellene – allerede 20 grader i luften. Det skal bli en het dag.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Frankrike: Grytidlig morgensol over et blankt Middelhav. Opp fra kysten, bugnende vinmarker i grøntgulrødt, fin vei, stadig oppover mot fjellene – allerede 20 grader i luften. Det skal bli en het dag.


Målet er millau – småbyen som er blitt arnested for tidens franske revolt: I dag skal ti sindige roquefort-bønder og «medhjelpere», med bonde­føreren José Bové i spissen, dømmes for sine ugjerninger.

Deres lovbrudd: I ikke-voldelig festivalstemning å ha «dekonstruert» deler av en McDonalds-restaurant og å ha kjørt den til rådhuset i Millau –?alt i protest mot amerikansk «hormon­kjøtt» og til forsvar for «det unike verdensproduktet roquefort», som amerikanerne i 1999 rammet hardt med straffetoll.

Oppover, oppover, morgentåke i dalsenkningene. Så Larzac-platået på nesten tusen meter: Det franske svaret på Alta, men med et annet fortegn: Høysletten skulle i 70-årene bli et gigantisk militærfelt – men roquefort-­bøndene vant. José Bové var naturligvis med. Fritt, vakkert. Merkelige, digre bokstaver på en åskam: «LE MOND… N EST PAS UNE MARCHA… DISE!» «Verden er ikke en handelsvare!» Vi er i José-Bovéland.

Dommen faller

Rundt en svær sving over dalen: Millau – et stikk av skjønnhet mellom ruvende fjell ved inngangen til «Frankrikes vakreste dal». Byen med 20000 innbyggere som i juni huset 110000 «antiglobale» festivalmennesker.
Så: Café de la Perle – stamstedet for de siktede med støttekomité, familie, venner og bekjente. Stuvende fullt – men likevel med en smilende vennlig ro – 30 grader rundt terrassebordene. Svermer av pressefolk fra inn- og utland – kameraer, kabler, mikrofoner. José Bové midt i flokken. Intervjuavtalen? «Oui, oui» senere, senere. Lett lunsj. Kontaktmann/guide: ATTAC-lederen i fylket (Aveyron), Guy Holstein. Dom klokken 13 – nei kontra, klokken 14.00. Til tinghuset, trengsel, knubbing, media, inn i puljer på ca. 20 – tre puljer – og noen snikere. Fotoseanse i rettssalen – forsinkelser. Alle billedmedier ut! Til doms: Ti staute menn, som gliser og snakker lavmælt.
Uansett dom er jo dagen vunnet: Massiv oppmerksomhet om saken: Småbøndenes rettferdige kamp mot WTO-regler, storkapital, «la malbouffe» – industrimat med tvilsom smak, innhold og virkning på
naturen. Ro – og med gallisk humor på lur under verdigheten: Dom: Tre måneders ubetinget fengsel for José Bové; ellers varierende bøter og ubetinget – og én frikjent.

Vi velter ut igjen til hundrevis av spente fra Café de la Perle. Forsvarsadvokatene formidler dommene: Tre måneder, «ferme»! Skammelig! Og én frikjent! Kommentarene hagler – det er hett her i sørveggen nå:
Dommene over dommene er mange, men entydige: «Politisk dom!»

«Latterlig – har vi ikke lenger rett til å gjøre opprør i Republikken?» «Forsøk på splittelse!» Og dommerne er sant å si latterlige i sin finfordeling av skyld – alle ti, og mange, mange flere var med på aksjonen. Later dommerne som om de har oversikt over hvem som fjernet et vindu, et bord? Høy stemning – skal det ankes?

– Naturligvis, gliser José. – Neste stopp blir appelldomstolen i Montpellier. En ny plattform for massiv oppmerksomhet om selve saken.

Festen etterpå

Menneskemengden løser seg opp. Journalistene springer til sine tele­foner, faxer og PCer – advokatene og de domfelte til kontoret for å formulere anken. En times «pause» – improvisert pressekonferanse igjen: Alle – også den frikjente! – anker. «Neste stopp Montpellier!»

Dommene kan nok virke til­feldige og tåpelige, men inneholder kanskje en politisk strategi: Anke­saken vil ta noen måneder. Blir José Bové dømt på slutten av året og må sone, kan han ikke stille til valg på lederverv i Conféderation Paysanne («Bonde- og småbrukerlaget»).

Retur – til en liten kafé utenfor Millau – aperitiff med «gutta» – dvs. storbandet som snart skal spille opp på «Salle de fête». Lune analyser og kommentarer, mimring om turnéer – New Orleans, Paris… Til festlokalet – digert som en hangar – noen hundre mennesker er alt på plass, flere strømmer til. José kommer – endelig skal han være min – nei 19-nyhetene, to TV-stasjoner, direktesending, «festivalen» støyende i bakgrunnen. To unge avisjenter venter ennå, slitne med blokkene klare. Min tur. Festivalen fortsetter i bakgrunnen, storbandet øver, José smiler med den evige pipa i handa, utstråler vilje – og vennlighet – en liten hinne av tretthet over de sterke, blå øynene. Min tur nå.

Intervjuet

At franske bønder gjennomfører spekulative aksjoner for å hevde sine interesser, er langt fra nytt. Fransk historie har også enestående eksempler på at den politiske kampen har fremmet helt grunnleggende verdier som i dag tas for gitt i demokratiske land verden over. Hvor plasserer José Bové og «McDonald-knuserne» seg i forhold til disse tradisjonene?

Folkevett: Aksjonen mot McDonald i Millau startet i selvforsvar mot amerik­ansk straffetoll på roquefort. Er det noe som gjør denne aksjonen forskjellig fra andre bønders protester?

José Bové: Mange ting! Vår kamp er nok også interessekamp, men den virkelige meningen med dette er å skape bevissthet – om «masse­maten», hormonkjøtt og «naturlig» produksjon, idiotiske WTO-regler, overdreven markedsstyring, storkonsernenes overmakt og så videre.

Folkevett: Hvilke verdier er det egentlig du bygger denne protestbevegelsen på?

José Bové: Menneskerettighets­erklæringen – de universelle rettig­hetene som skal gjelde for alle. Det kan høres selvsagt ut, men er det ikke. Fordi disse rettighetene ikke anvendes på alle. Av dette følger et meget radikalt, men nødvendig budskap: Alle skal ha ren mat, vann, helse­sikkerhet, demokratiske rettigheter og så videre. Derfor samarbeider vi også nært med miljøbevegelsen, med en rekke organisasjoner som slåss mot overdreven markedsstyring og urettferdige handelsregler, med bonde­organisasjoner i fattige land. Seattle var ett eksempel. Praha et nytt.

Folkevett: Du har en lang historie som venstreorientert aktivist, militærnekter, Larzac, kamp mot genmodifiserte organismer og så videre – og nå mot at verden skal bli en «handelsvare». Er ballasten et problem eller en fordel i denne kampen?


José Bové: Jeg er ikke medlem av noe politisk parti – og vår aksjon er selvsagt tverrpolitisk. Og jeg er ikke mot markedet, heller ikke mot den europeiske union! Jeg er mot maktesløsheten – den som sier at markedslovene skal være overordnet alle andre hensyn. Markeder skal vi ha – men det skal være innen rammer og regler som fremmer, ikke dominerer, de verdiene jeg har nevnt. Kanskje EU kan bli et slikt rammeverk.

Folkevett: Du synes å like uttrykket «jeg sier hva jeg gjør, og jeg gjør hva jeg sier». Hva sier du?

José Bové: Dommen i dag var bare en liten etappe – en plattform for å skape bevissthet. Neste blir ankebehandlingen i Montpellier. Så har vi en storsamling av fattige bønder i Brasil, og så…
Listen blir for lang. Den vennlige mannen ønsker meg god reise. Ser lengselsfullt mot langbordene med mat – trekker pusten dypt – og er rede for det siste intervjuet.

Jeg ofrer langbordene – må av gårde – ruller ned til hovedveien – en svær gul M dominerer ved rundkjøringen. Bak den opplyste glassfasaden sitter «malboufferne» og hakker i hamburgerne. Opp åsen – inn på «protestplatået» Larzac – stjernene lyser veldige og klare her oppe…

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!