ATTAC: Verden er ingen vare
I dag har ATTAC 28000 personlige medlemmer, nesten 1000 tilsluttede organisatoriske medlemmer i form av fagforbund og frivillige organisasjoner, pluss 64 byer, en rekke universiteter, over 150 lokalavdelinger bare i Frankrike, formelt etablerte avleggere på fire kontinenter og landsmøter med over 2000 deltagere. Samt: En gruppe i nasjonalforsamlingen med over 100 medlemmer – av 560 representanter.
ATTAC er kanskje det mest bemerkelsesverdige organisasjonsfenomenet den vestlige verden har sett det siste tiåret – midt i en tid med dalende politisk interesse og, tilsynelatende, manglende interesse for de store spørsmålene: Klodens framtid, u-landenes situasjon og menneskenes felles levested: Naturen.
Opptakten
Direktør Ignacio Ramonet i «Le Monde diplomatique» satte snøballen i gang med sin nå mye omtalte artikkel «Til kamp mot markedsmakten» i desember 97. Artikkelen munnet ut i en utfordring til leserne: La oss skape en aksjon for avgift på valutatransaksjoner – en global frivillig organisasjon med skarpt fokus på den ustyrlige «markedsgjøringen» av all mulig menneskelig virksomhet. Responsen var voldsom, og Le Monde mottok i løpet av kort tid over 1000 henvendelser fra bekymrede borgere, pressefolk, fagforeninger og frivillige organisasjoner.
Stiftelsesmøtet 3.6.98 vedtok formål og vedtekter og valgte Bernard Cassen, administrerende direktør i «Le Monde diplomatique», til president. ATTACs formål er kort sagt: Gjennom informasjon og et bredt spekter av aksjonsformer å gjenvinne borgernes styringsmuligheter på bekostning av finansmaktens – overalt i verden. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er innføring av en såkalt «Tobin-avgift» på finanstransaksjoner.
ATTACs forskningskomité beskrev senere hvordan man tenker seg at en slik avgift skal kunne fungere: Hovedsaken er å bremse finansspekulasjoner og kapitalflyt ved at slike transaksjoner blir mindre lønnsomme. Selv en lav avgift på 0,1 prosent av transaksjonene vil gi en årlig inntekt på mellom 1000 – 1500 milliarder dollar (8-10 ganger Norges samlede nasjonalprodukt). ATTAC-forskerne ser for seg at midlene primært skal brukes til å sikre helt grunnleggende rettigheter i u-landene: Utdannelse, helse, rent vann og så videre til miljøprosjekter og til «kamp mot økonomisk ulikhet både i rike og fattige land».
Appellen
ATTAC er fortsatt i sterk vekst –?organisasjonen er nå under formell etablering i Tyskland, Italia, Sverige, Chile, Paraguay. Hva kan forklare et så sterkt oppsving i en tid der den internasjonale «markedsgjøringen» både av politikere og borgere oppfattes nesten som en naturlov? ATTAC har – mer eller mindre bevisst – bygd seg opp med «historisk nødvendige elementer» – pluss noe nytt: Utstrakt satsing på massekommunikasjon og «horisontal kommunikasjon»/organisering ved hjelp av internett. Av historiske forutsetninger kan her bare nevnes noen – som i hvert fall i Frankrike er tydelige: Mange mennesker – hvorav mange fagorganiserte – har lenge følt seg truet og maktesløse overfor markedskreftenes uforutsigbare forandringer. At snøballen ble satt i gang av ledelsen i det meget høyt respekterte «Le Monde diplomatique» har gitt bevegelsen høy troverdighet i intellektuelle og politiske kretser. At ATTAC, for eksempel gjennom «kampen om WTO» i Seattle i 1999, har kunnet vise at dette er en genuint global bevegelse, har gitt tro på egen styrke. Tilslutningen av fagforeninger, ikke bare fra den tradisjonelle venstresiden, men også fra for eksempel bankvesenet har bidratt til en tverrpolitisk profil. Stadig medieoppmerksomhet gjennom en lang rekke markeringer – alt fra overrekkelse til tidligere statsminister Fabius av 110000 underskrifter for Tobin-skatt til kretssamlinger, kamp mot storbanken CICs inntog i videregående skoler med mer – har bidratt til å etablere ATTAC som «aktiv» og «på borgerens side».

Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!