Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Om hundretusen år er ikke alt glemt

Finland bygger verdens største atomreaktor. – Den finske miljøbevegelsen med Greenpeace i spissen hevder anleggvirksomheten er preget av graverende brudd på sikkerhetsbestemmelsene og dårlig sikkerhetskultur.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Finland bygger verdens største atomreaktor. – Den finske miljøbevegelsen med Greenpeace i spissen hevder anleggvirksomheten er preget av graverende brudd på sikkerhetsbestemmelsene og dårlig sikkerhetskultur.

Finske miljøaktivister krever nå stans i den ekspansive finske kjernekraftpolitikken.

– Finland lar en historisk sjanse til å utvikle ren energi løpe fra seg, sier Harri Matti, kampanjekoordinator ved kontoret til Greenpeace i Helsinki. Kjernekraft er en gammeldags form for energi som dessverre har fått en renessanse i mange land, mener den finske kjernekraftmotstanderen.

Kraftig forsinket

På kjernekraftverket Olkilouto sør for Pori jobber 4000 anleggarbeidere fra over 30 land på det som blir verdens kraftigste atomreaktor. Byggingen startet i 2005 og skulle opprinnelig være sluttført i 2009. Imidlertid er fristen for ferdigstilling skjøvet 3 år fram i tid. Anlegget vil ikke kunne tas i bruk før 2011. Det franske kjernekraftselskapet Areva som bygger reaktoren må trolig betale skyhøye forsinkelsesgebyrer til den finske oppdragsgiveren. Fra før finnes det to kommersielle reaktorer i drift på kjernekraftverket. Olkilouto eies av en gruppe ledende finske industrikonsern. Anlegget produserer utelukkende kraft til eierbedriftene. Bedriftene bestemmer selv om de vil bruke energien til egen virksomhet eller selge den videre i det kommersielle kraftmarkedet. Det nye anlegget er en såkalt lettvannsreaktor, og karakteriseres ofte som tredje generasjon atomreaktor.

Utbyggerne må tåle sterk kritikk for ikke å etterleve forskrifter og sikkerhetsbestemmelser. I tillegg må de forklare omfattende kostnadsoverskridelser. Ifølge Greenpeace lå den opprinnelige prisen på 3.2 milliarder euro. Den endelige kostnaden blir trolig 5 milliarder euro, 1.8 milliarder euro mer enn den opprinnelige kalkylen.

Stor motstand

Bølgene har stått høyt rundt den finske kjernekraftsatsingen. I mai 2007 blokkerte aktivister fra Greenpeace veien til anlegget og lenket seg fast til tønner fylt med sement. Andre lenket seg fast til porten. De mest hardnakkede hadde klatret opp i en høy byggekran inne på området og klarte en stund å unnslippe lovens lange arm.

Ifølge Greenpeace i Finland har den finske Strålsakerhetcentralen (Stuk) påvist over tusen brudd på sikkerhetsforskriftene i forbindelse med byggingen av den nye reaktoren. Avvikene varierer fra bagatellmessig til kritiske, sier Harri Matti, videre. Opplysningene om antall brudd på sikkerhetsbestemmelsene bekreftes også i en pressemelding fra den finske ambassaden i Oslo. Uavhengige sikkerhetseksperter har i tillegg på oppdrag fra Greenpeace gått igjennom alle sider ved byggingen. Konklusjonen er nedslående. Ifølge de finske miljøaktivistene påpeker ekspertene dårlig forretningskultur og indikasjoner på dårlig sikkerhetskultur knyttet til Olkilouto 3.

Et bevis på høy sikkerhet

– Nei, sikkerheten står i høysetet. Derfor tar vi den tiden som er nødvendig for å kunne levere et kjernekraftanlegg av høyeste kvalitet, sier Kathe Sarparanta, kommunikasjonsdirektør ved Teollisuuden Voima Oy (TV O), selskapet som eier det finske atomkraftverket i Olkilouto. Hun tilbakeviser påstandene om dårlig sikkerhetskultur. Av vi går over den estimerte byggetiden skyldes nettopp at vi legger avgjørende vekt på sikkerhet og teknisk kvalitet, sier Sarparanta.

Bransjefolk fra hele Europa har valfartet til kraftverket på den lille øya ytterst ute mot Bottenviken. Siden byggingen tok til for omkring 4 år siden har over tjuetotusen personer vært innom besøksenteret. TV O har åpenhet og kommunikasjon som en høyt prioritert del av sin forretningsstrategi. Vi legger stor vekt på å gi innsyn i det vi holder på med, sier kommunikasjonsdirektøren. Den nye reaktoren er den første som er bygd i den vestlige verden etter Tsjernobyl. Kjernekraftindustrien i mange land følger prosessen nøye. Erfaringene fra Finland vil være gull verdt når andre land eventuelt setter i gang sine prosjekter. For de franske reaktorleverandørene er referansene fra Finland avgjørende når de begir seg ut på internasjonal salgstokt for å selge fransk kjernekraftkompentanse.

Vakkert på atomøya

Undertegnede besøkte det finske kjernekraftverket i oktober 2008. Veien til det som skal bli verdens største atomreaktor går gjennom idyllisk finsk skoglandskap. På Olkilouto står urørt gammelskog. Høstluften er klar og frisk. En stokkand seiler i langsom bue over den sorte vannflaten i et lite skogstjern.

Lite avslører at vi nærmer oss et av landets to atomkraftverk og et av Finlands største utbyggingsprosjekt med flere tusen anleggsarbeidere. Området er kjent for stort artsmangfold. Elg og rådyr holder til utenfor gjerdene og nylig ble det observert ulv i det som i dag er et fredet naturområde. Innenfor gjerdene dyrkes det druer hjulpet av temperaturen fra det varme spillvannet. Det står en moderne, men enslig vindmølle på området, hva gjør den der? Ifølge kommunikasjonsdirektøren er den mer tiltenkt rollen som et pr-virkemiddel enn som kraftkilde. Det må 6000 vindmøller som denne til for å kunne levere like mye elektrisk kraft som ett kjernekraftverk, sier Sarparanta. I løpet av 2 timer produserer våre to reaktorer like mye strøm som denne vindmøllen gjør i løpet av ett år. Det sier noe om kjernekraftens effektivitet i forhold til den fornybare energien, forklarer Sarparanta. I tillegg er energien fra kjernekraft absolutt stabil. Vindkraften er avhengig av meterologiske variasjoner og kan ikke på samme måte forsyne industrien eller befolkningen med forutsibar energi, sier hun.

Om hundre tusen år er ikke alt glemt

Dypt nede i grunnfjellet på området bygges også verdens første permanente langtidslager for høyradioaktivt avfall. Foreløpig har tunnelen nådd ned til 250 meter. Men selve deponiet skal ligger mer enn 600 meter nede i fjellgrunnen innkapslet i store beholdere. Kommunikasjonsdirektør Sarparanta tar oss ikke med ned til det halvferdige langtidslageret, men vi får se lagret hvor det medium farlige avfallet ligger. I samme området rundt 150 meter under bakken ligger også mellomlageret hvor det høyradioaktive avfallet oppbevares midlertidig i påvente av et ferdigstilt sluttlager. Avfallsproblemet regnes fortsatt av mange som kjernekraftens svakeste punkt. Fortsatt har ingen av verdens 31 kjernekraftproduserende land en fullt ferdig utviklet sluttløsning for lagring av høyradioaktivt fall. Finland ligger an til å bli det første når deponiet dypt nede i grunnfjel let er ferdig. Er det sikkert? Den norske professoren Jon Samset ved høyskolen i Akershus, mener lagring av atomavfall er løst teknisk sett, men ikke mentalt.

Men mange andre stiller spørsmål ved det ekstreme tidsperspektivet. Det trengs mer enn 100.000 år før det høyradioaktive avfallet kan klassifiseres som trygt. Selv om hundretusen år kort tid i geologisk sammenheng og det er liten grunn til å frykte lekkasje i stabilt grunnfjell eller endringer i de geologiske strukturen i løpet av en så kort geologisk periode, så er dette et helt uoverskuelig tidsspenn sett i menneskelig historisk sammenheng.

Er det etisk riktig å overlate så store avfallsmengder til så mange framtidige generasjoner? I følge et Greenpeace- dokument finnes det for øyeblikket 270.000 tonn høyradioaktivt avfall (brukt brennstoff) på kloden. Mengden av slikt avfall øker ifølge Greenpeace med rundt 12.000 tonn årlig. En global renessanse for kjernekraftindustrien vil føre til en mangedobling av verdens 440 kommersielle reaktorer og en eksplosjon i mengden kjernekraftavfall.

De dype hallene nede i berget er rene og sterile. Men det er godt å komme opp i dagen igjen. Kveldsluften ute er befriende ren og klar. De første stjernene har kommet tilsyne på høsthimmelen. En flokk Kanadagjess flyr i plogformasjon i skumringen. Ved besøksenteret rasler det i lyngen. Kanskje en rev eller et rådyr på vei inn i gammelskogens trygghet.

Det er vakkert i omgivelsene rundt det som skal bli verdens største atomreaktor. I leiebilen tilbake f ra atomøya tenker jeg på hvor langt hundre tusen år er. Minnene om vår tidsalderalder vil ikke engang en være fjern skygge. Men det store hulrommet i grunnfjellet lagret med vårt atomavfall vil være der. Med strålende hilsen oss det i tjueførste århundre. 

Finlands nye atom-offensiv

Kjernekraft er ikke den optimale løsningen. –Vi bygger kjernekraft fordi vi må. Det er ikke et valg vi gjør med glede, hevder Finlands miljøvernminister Paula Lehtomäki som har vært nestleder i det finske Senterpartiet siden 2002.

– Finland trenger kjernekraft fordi vi er i en utfordrende situasjon, uttalte hun i et intervju med Aftenposten i august 2008. Vi må redusere utslippene av klimagasser samtidig som forbruket av elektrisitet stiger, sier hun.

Fra 2012 vil kjernekraften stå for rundt 35 prosent av den finske kraftproduksjonen i følge ministeren. Resten vil komme fra ulike kilder som vannkraft og bioenergi. I et normalt år importerer Finland rundt 18 prosent av kraften som brukes, to tredjedeler av dette er russisk gass.

Finlands satsing på kjernekraft er også knyttet til ønsket om minst mulig avhengig av gassforsyninger fra landets store nabo i øst.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler