Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Oljebandittene

Oljeselskapet Chevron er dømt for alvorlig miljøkriminalitet nord i ecuadoriansk Amazonas. Urfolk og fattige bønder kjempet i 17 år for å få stilt selskapet til ansvar for miljøkatastrofen. Den historiske seieren er likevel ikke sikret for oljeofrene. Oljegiganten fortsetter å kjempe med nebb og klør for å slippe unna oppgjøret på 100 milliarder kroner.
Urfolket Cofán Dureno har fått elvene sine forurenset, avlinger svikter og nye sykdommer har blitt introdusert. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)
Urfolket Cofán Dureno har fått elvene sine forurenset, avlinger svikter og nye sykdommer har blitt introdusert. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oljeselskapet Chevron er dømt for alvorlig miljøkriminalitet nord i ecuadoriansk Amazonas. Urfolk og fattige bønder kjempet i 17 år for å få stilt selskapet til ansvar for miljøkatastrofen. Den historiske seieren er likevel ikke sikret for oljeofrene. Oljegiganten fortsetter å kjempe med nebb og klør for å slippe unna oppgjøret på 100 milliarder kroner.

  • Se bildegalleri nederst i saken

De grønne veggene av regnskog langs veien viker plass for oljerørledninger og oljeinstallasjoner. Et stykke fra hovedveien ligger rustne og forlatte oljepumper. Noen få oljebrønner er fremdeles i drift. Vi kommer til det som ser ut som en liten innsjø. Først når vi har kommet helt tett på ser vi at det er et stort basseng av svart og tjukk råolje. Bassenget ved oljebrønn 61, også kalt «Shushufindi Sur», er rundt 30 ganger 60 meter stort og er tre meter dypt på midten. Råoljen er blandet med miljøgiftige kjemikalier som ble brukt under oljeutvinningen. Bassenget er bare ett av 900. Mellom 1964 til 1990 dumpet Chevron, tidligere Texaco, 68 milliarder liter med råolje og produksjonskjemikalier i elver og i åpne bassenger i et regnskogsområde på 4400 kvadratkilometer nordøst i Ecuador. Chevron etterlot seg et regnskogens Tsjernobyl i hjertet av Amazonas.

Oljegiganten forurenset luften ved å sette fyr på råolje- og kjemikaliebassengene, dumpet olje langs veiene og tusenvis av tonn med olje lekket fra selskapets rørledninger, rett ut i regnskogen. Området er hjemmet til seks urfolkstammer og flere tusen fattige bønder. Bare noen hundre meter fra oljebrønn 61 ligger det bolighus. Mange av bosetningene i området ble lagt tett på produksjonsstedene til oljeselskapet.

Et giftmareritt

Landsbyen «30 de Mayo» er bygget over gamle råoljebassenger som Chevron dekket til med jord. Her sitter familien Ramírez-Merizalde utenfor huset sitt i varmen. Mor Victoria med de voksne barna Juan Pablo og Gloria og den yngstemann Romel. Faren Santos er på jobb. I hele landsbyen kjennes stanken av olje.

‒ Når sola skinner kan vi ikke sitte ute. Hodepinen blir for sterk, forteller Victoria. På en tomt mellom husene har noen forsøkt å bygge et hjem, men de gav opp forsøket. Her kommer det oljeforurensning opp av jorda og legger seg på overflaten som flekker av kumøkk. Blant flekkene av råolje går noen høner. Victoria og barna hennes er alltid syke.

‒ De er allergiske mot alt mulig og har vondt i hodet og magen. Romel nyser hele tiden, det er som om han har influensa hele tiden, sier Victoria.

Familien flyttet til «30 de Mayo» da Chevron fremdeles drev med utvinning av olje i området. De ble aldri advart om at det kunne medføre noen helserisiko.

‒ Elvene var svarte av olje, men vi drakk vannet. Min bror døde. Han fikk infeksjoner på huden og senere fikk vi vite at det var kreft. Da hadde kreften fått utvikle seg lenge. Her i landsbyen finnes det mange som er syke og mange som har dødd.

Huset til familen Ramírez-Merizalde er etter forholdene stort og har en stue med en sofagruppe rundt fjernsynet. Det er hjemmet familien har investert pengene sine i. 

‒ Hvis vi kunne selge huset ville vi ha gjort det. Men hvem ville kjøpe det nå, spør Victoria oppgitt.

Hun ser på datterens mage, som såvidt har begynt å bli rund. Skal det nyfødte barnet få slite med de samme plagene som resten av familien, undrer den kommende mormoren.

Svart historie

Det var i Lago Agrio det begynte. Før Chevron kom fantes det bare urfolk som levde sine tradisjonelle liv på samme måte som forfedrene deres hadde levd i århundrene før. Under regnskogen deres fantes oljerikdommer med verdi for dem som regner rikdom i dollar og ikke i natur, helse og jaktmarker. I 1964 skrev Texaco under på en avtale med den ecuadorianske regjeringen som gav dem rett til å utvinne olje i jungelen. Oljebyen Lago Agrio ble oppkalt etter Texacos hjemsted Sour Lake i Texas. Sammen med den nye veien gjennom jungelen til stedet i 1970 kom flere og flere innflyttere, såkalte «colonos». Det var fattige mennesker fra kysten og høylandet som hadde håp om å få jobb ved oljeinstallasjonene, veiene og i de nye oljebyene.

På 60- og 70-tallet var det rene ville vesten i ecuadoriansk Amazonas. Landet hadde ingen lover eller forordninger knyttet til oljeutvinningen, de ville bare ha inntektene. I 1971 kom de første miljølovene som påla oljeselskapene å «beskytte flora, fauna og andre naturressurser» og de måtte «forebygge forurensning av vann, luft og land». Likevel framgikk det ikke hvordan dette skulle gjøres. I dag er dette Chevrons hovedargument, at selskapet alltid har fulgt ecuadorianske lover.

Istedet for å akseptere ansvar, fører Chevron krig mot ecuadorianske domstoler og de fattige ofrene.

Advokat Pablo Fajardo

Landsbyhelten

Pablo Fajardo var en av dem som kom med «colonos»-strømmen fra kysten på jakt etter et bedre liv. Da han var fjorten år gammel ble han bevisst overgrepene og urettferdigheten som Chevron sto for. Selskapet hadde i en lang periode enerett på oljeutvinningen. Han forteller om hvordan selskapets lastebiler tømte råolje på grusveiene slik at de ikke skulle støve så mye. Den første råoljen som kom opp av oljebrønnene var blandet sammen med store mengder produksjonskjemikalier og var ubrukelig. Den ble oppbevart i store, åpne bassenger som ble gravd opp. Når de var fulle ble det satt fyr på dem og den svarte røyken kunne sees på mange kilometers avstand. Pablo Fajardo forteller også hvordan Texaco tok gårdene og landet fra småbøndene i området.

‒ De gjorde som de ville, forteller han.

Avhengigheten av oljeselskapet var total. Først innså ikke lokalbefolkningen hvilken påvirkning oljeutvinningen hadde eller hvor giftig oljen og kjemikaliene som ble brukt i produksjonen var.

‒ Når fisken begynte å dø i elvene begynte vi å forstå, forteller Fajardo. Som syttenåring startet han en menneskerettighetsgruppe som begynte å anmelde selskapet for overtramp. Han ble utdannet jurist ved hjelp av fjernundervisning på kveldene. I dag er han advokaten som er ansvarlig for milliardsøksmålet mot Chevron på vegne av urfolk og fattige bønder. I 2007 ble han tildelt nyhetskanalen CNN sin «Hero's award». I 2008 fikk Pablo Fajardo miljøprisen Goldman Environmental Prize. Etter prisene startet Chevron en offentlig PR-kampanje for å sverte Fajardo, hvor han ble beskyldt for å være uærlig og grådig.

17 år i domstolene

I 1992 forlot Chevron Ecuador etter at alle avtaler med landet var gått ut. Det statlige selskapet Petroecuador overtok en oljeinfrastruktur i svært dårlig forfatning og Chevron hadde gjort lite for å rydde opp etter seg før de dro. Året etter begynte den rettslige prosessen da en anmeldelse ble levert inn til en føderal domstol i New York. Saksøkerne var en gruppe berørte urfolk og colonos. Pablo Fajardo bidro til å organisere de berørte i Ecuador i en organisasjon – Amazonias forsvarsfront eller «Frente de defensa de la Amazonia».

Rettsprosessen i USA gikk langsomt og i 1995 sendte Chevron en advokat til Quito for å forhandle med de ecuadorianske myndighetene. Selskapet tilbød å rydde opp og tømme en del av giftbassengene de hadde etterlatt seg. Til gjengjeld ønsket selskapet å slippe framtidig ansvar for miljø-ødeleggelsene. Ingen diskuterte hvordan en kunne rense forgiftede elver og vassdrag, eller om helseproblemene blant lokalbefolkningen. De miljøgiftnivåene som Chevron lovet i avtalen var fremdeles langt over de verdiene som var tillatt i USA.

Nå trodde selskapet at de skulle bli kvitt rettsprosessen i New York, men det skjedde ikke. Forhandlingene og avtalen var med regjeringen og ikke den berørte lokalbefolkningen, som var saksøkerne. I 2001 fikk Chevron medhold i domstolen. De berørte saksøkerne anket dommen, men den nye dommen gikk også i Chevrons favør, men med en merknad om at selskapet måtte prøves for ecuadoriansk rett og at eventuelle skadeoppgjør måtte avgjøres i Ecuador.

Dyrene forsvant og fiskene døde på grunn av utslippene fra oljeutvinningen. Sammen med Chevron kom sykdommer som våre sjamaner ikke kunne ta hånd om.

Urfolksleder Emergildo Criollo

Oppgjøret i Lago Agrio

Rettsprosessen mot Chevron blir videreført i oljebyen Lago Agrio og på saksøkernes hjemmebane. Berørte urfolk og jordbrukere demonstrerer regelmessig for å sette fortgang i prosessen. Domstolene har nedsatt en uavhengig ekspertgruppe som skal vurdere dokumentasjonen i saken. Bevisene på miljøkriminaliteten som Chevron har stått bak blir flere og flere. Chevron etterlot de seg 900 åpne bassenger med råoljerester og miljøgiftige kjemikalier med betydelige lekkasjer til elver og grunnvann. Selskapet beordret ansatte i Ecuador til å ødelegge dokumentasjon på oljeutslipp. Alle de 378 oljebrønnene som Chevron drev i Ecuador er i dag alvorlig forurenset. Selskapet nektet å utrede konsekvenser for miljø og helsefare knyttet til oljeutvinningen i Ecuador. De nektet også å utarbeide en plan for vedlikehold av oljerørledningene de bygget i landet.

Under hele rettsprosessen har Chevron hevdet de har gjennomført oppryddingen slik de har blitt enige med de ecuadorianske myndighetene om. Men etter over hundre inspeksjoner har domstolens eksperter kommet fram til at bare 160 av de 250 giftbassengene som Texaco skulle rydde har blitt rørt. Av de 160 bassengene som Chevron har gjort noe med er det bare lagt jordfyllinger over giftforurensingen på 43 prosent av dem. Dessuten baserte oljeselskapet seg på målinger som tillot miljøgiftnivåer som var flere hundre ganger høyere enn de nivåer som var tillatt ved oljeutvinning i USA på samme tid. Av 62.000 tester som ble gjennomført under den juridiske prosessen viste alle ulovlige høye verdier av miljøgifter.

Urfolkets kamp

Oppslutningen blant de 30.000 berørte i saken mot Chevron har vært massiv. En av dem som har stått på barrikadene mot oljegiganten er urfolksleder Emergildo Criollo som tilhører Cofan-folket. For anledningen har han sin tradisjonelle klesdrakt på.

‒ Chevron har påvirket livene våre på en alvorlig måte. De forurenset miljøet og elvene. Dyrene forsvant og fiskene døde på grunn av utslippene fra oljeutvinningen. Sammen med Chevron kom sykdommer som våre sjamaner ikke kunne ta hånd om. Det var ukjente sykdommer som kom fra forurensningen. Blant mitt folk vet jeg om minst seks personer som har dødd av kreft, forteller han.

Jordbrukerne i området lider sammen med urbefolkningen.

Pedro Chambo går i bar overkropp i varmen på sin gård i landsbyen «18 de Noviembre» og steller hønsene sine. En sønn bor fremdeles på gården, de andre barna har migrert til Spania. Noen barnebarn leker på den støvete gården. Når oljeutvinningen pågikk førte en oljelekkasje til at jorda bak Chambos hus ble til et basseng med rester av olje og giftige produksjonskjemikalier. Buskapen døde og avlingene sluttet å vokse for Pedro Chambo. Nå har giftbassenget tørket inn og etterlatt jord blandet med produksjonskjemikalier og oljerester. Ifølge Pedro vil det ta flere år å rense og sanere jordsmonnet. 

{mosmap width='550'|height='450'|lat='0.08472'|lon='-76.88278'|zoom='4'|zoomType='Small'|zoomNew='0'|mapType='Hybrid'|showMaptype='0'|overview='0'|text='Oljebyen Lago Agrio i ecuadoriansk Amazonas.'|tooltip='DWO'|marker='0'|align='right'}

‒ Da Chevron forlot landet stod jeg med et varsel i hånden. Advokaten som skulle hjelpe meg å få kompensasjon av oljeselskapet ble bestukket og ”forsvant”. Nå har jeg satt et gjerde rundt oljen, men iblant tar et dyr seg inn dit og kommer ut helt svart av oljerester. Vi må vaske dem med bensin, forteller han.

Pedro Chambo forteller om hvordan det var før Chevron kom til jungelen.

‒ Det var så vakkert og elven var full av fisk, minnes han.

Skittent spill

Under rettsprosessen i den ecuadorianske domstolen har saksøkerne anklaget Chevron for falskt spill. Selskapet har på forskjellige måter forsøkt å forsinke rettssaken og det har forekommet trusler og trakassering rettet mot saksøkerne og deres advokater. Pablo Fajardos bror ble myrdet, men det ble ikke bevist at mordet hadde noe med rettsprosessen å gjøre. Under rettsprosessen i Lago Agrio hyret oljegiganten inn et PR-byrå som gjennomførte en annonsekampanje for å sverte den uavhengige ekspertgruppen som domstolen hadde nedsatt.

I USA ble lobbyistene til Chevron anklaget for å bryte Barack Obamas nye regler for lobbyvirksomhet da de forsøkte å legge politisk press på Ecuadors regjering ved å bruke tollavtalen landet har. I september i år kom det fram at en av Chevrons rådgivere, Diego Borja, er anklaget for å ha forsøkt å bestikke en dommer i Ecuador da Chevron innså at de ville tape rettssaken i Lago Agrio. Han risikerer å bli stilt for retten i USA og han er under politietterforskning i Ecuador. 

Etterspillet

Den knusende dommen i Lago Agrio som tilsammen kan koste Chevron 100 over milliarder kroner ble raskt anket. Når Chevron vil bli tvunget til å gjøre opp for seg er fremdeles uklart. En del av oppgjøret er øremerket de kreftsyke som lever i forurensingsmarerittet Chevron har etterlatt. Ifølge ekspertgruppen nedsatt av domstolen i Ecuador risikerer 9.000 å utvikle kreft i løpet av de kommende tiårene.

Maria Garofalo er en av saksøkerne som har fått livmorskreft. Da datteren fikk påvist kreft i leveren var det ikke nok penger til å dekke behandling til to kreftsyke i samme familie. Mor Garofalo måtte utsette behandlingen. I dag har Maria Garofalo og hennes familie flyttet fra området som del av et statlig program for å hjelpe dem som er rammet hardest, og både hun og datteren får behandling. Ekspertgruppen nedsatt av domstolen i Lago Agrio har dokumentert 1400 krefttilfeller i et område på bare 4000 kvadratkilometer. Det haster med kostbare helsetiltak i området, tiltak som oppgjøret fra Chevron skulle bidra til. Men oljegiganten kjemper fremdeles med alle midler for å unngå oppgjøret.

‒ I stedet for å akseptere ansvar, fører Chevron krig mot ecuadorianske domstoler og de fattige ofrene. Vi oppfordrer selskapet til å slutte med sine polemiske angrep og heller se etter løsninger sammen med saksøkerne, uttalte Pablo Fajardo etter at dommen mot Chevron falt. Han lover at urfolk og jordbrukerne i Amazonas vil fortsette å kjempe mot Chevron til de er klare til å gjøre opp for seg.


Fakta: Chevron

  • chevronSelskapet er blant verdens seks største oljeselskaper og ble opprettet i 1879.
  • Chevron har virksomheter i 90 land og 50.000 ansatte. Selskapet har hovedkontor i San Ramon i California
  • Chevron hadde et netto overskudd på 19 milliarder dollar i 2010.
  • Det norske oljefondet har investert nesten 6.5 milliarder kroner i Chevron. Det gir et eierskap på 0.61 prosent i selskapet.
  • Fra 1964 til 1990 drev Texaco oljeutvinning i nord i ecuadoriansk Amazonas. Chevron tok over Texaco i 2001. I 1992 trakk selskapet seg ut av Ecuador.
  • 14. februar 20011 ble Chevron dømt og funnet skyldig i massiv miljøkriminalitet i Amazonas og idømt et oppgjør på tilsammen 18 milliarder dollar. De var saksøkt for 30 milliarder dollar. For første gang har et amerikansk selskap blitt dømt for miljøkriminalitet utenfor landets grenser.

Etterlyser forpliktende samfunnsansvar

Statens Pensjonsfond er medeier i Chevron gjennom investeringer for seks og en halv milliard kroner. – Den norske stat har et medansvar for selskapets uetiske framferd. Eierne har et særskilt ansvar, mener leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

– Når dommen nå endelig har blitt rettskraftig må det få politikere og den ansvarlige delen av næringslivet til å innse at vi trenger globale kjøreregler for selskapenes virksomheter. Særlig viktig i så måte er det at oljeselskaper, gruveselskaper og andre sektorer som legger beslag på natur og leveområder for folk og dyr underlagt strenge krav og oppfølging fra det internasjonale samfunnet, mener Hermstad. Han håper dommen mot Chevron vil få alle store internasjonale selskaper til å innse at de ikke slipper unna med grove etikkbrudd.

– Oljefondet har som mål å være verdensledende på samfunnsansvar. Det må bety at vi bør sørge for en praksis hvor selskapene bidrar til å rydde opp i forholdene de har forårsaket. De som forvalter eierandelen i selskapet bør besøke regnskogen i Ecuador, kanskje det bidra til at de vil ta mer ansvar, poengterer Hermstad. Hvis ikke Chevron gjør opp for seg, beklager sine handlinger og rydder opp internt i selskapet bør Statens Pensjonsfond trekke seg ut av selskapet, mener lederen i Framtiden i våre hender. Han mener det er viktig at vi viser at vi er villige til å bidra med erstatning overfor ofrene for den virksomheten vi har vært medeier av i en årrekke. I Norge krever Framtiden i våre hender at regjeringen vedtar bindende regler for bedriftenes samfunnsansvar gjennom kampanjen «Makt forplikter».


Bildeserie: Oljebandittene

Aktivister i USA krever at Chevron gjør opp for seg i Ecuador. (Foto: Rainforest Action Network)

Urfolksleder Emergildo Criollo (midten) protesterer for å legge press på rettsprosessen i Lago Agrio. (Foto: Willian Silveira)

Florinda Yela (75) utenfor huset sitt som er bygget oppå råoljebassenget Aguarico 4 utenfor Lago Agrio. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Carmen Melanie Chamba|Carmen Melanie Chamba (54) har bodd i nærheten av oljebrønnen Shushufindi 27 i 39 år. Hun har hatt fem spontanaborter og en rekke andre helseplager. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Maria Hortencia Punina|Maria Hortencia Punina (38) på gården i «12 de Noviembre» i San Carlos. Hennes to søstre døde av akutt forgiftning. Punina har bodd i området i 32 år uten å vite om den alvorlige forurensingen i området. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Maria Garofalo og datteren er blant saksøkerne som er rammet av kreft. (Foto: Willian Silveira)

Råolje fra oljebassenget Aguarico 4. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Chevron etterlot store mengder råolje og miljøskadelige kjemikalier i åpne bassenger. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Elvene i jungelen sprer giftige kjemikalier og råolje. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Aktivister krever at Chevron gjør opp for seg i Ecuador utenfor selskapets hovedkvarteret i San Ramon i California. (Foto: Rainforest Action Network)

Ingen områder har større hyppighet av kreft enn San Carlos i Ecuador. Lokalbefolkningen bruker fremdeles elva de hevder er forurenset av Chevron gjennom tilsig fra flere hundre råoljebassenger i området. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Urfolket Cofán Dureno har fått elvene sine forurenset, avlinger svikter og nye sykdommer har blitt introdusert. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Chevron etterlot store mengder råolje og miljøskadelige kjemikalier i åpne bassenger. (Foto: Caroline Bennett / Rainforest Action Network)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler