Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norske kraftanstrengelser

Ingen bruker mer elektrisk energi enn nordmenn, i følge det internasjonale energibyrået (IEA). Det er foreløpig lite som tyder på at det bildet vil endre seg.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Ingen bruker mer elektrisk energi enn nordmenn, i følge det internasjonale energibyrået (IEA). Det er foreløpig lite som tyder på at det bildet vil endre seg.

– Kraftpolitikken i Norge har vært ensbetydende med å bygge ut en elv til, i tilfelle vi vil trenge mer strøm i fremtiden. Dette har ført til et galopperende forbruk gjennom hele etterkrigstiden, sier forskningskoordinator i Fivh, Mekonnen Germiso.

Med et nettoforbruk på omkring 110 TWh (110 000 000 kWh) energi i året, plasserer nordmenn seg på toppen av listen for elektrisk forbruk per innbygger, med rundt 25 000 kWh i året. Dette er i overkant av elleve ganger verdensgjennomsnittet, og for eksempel over fire ganger så mye som elektrisitetsforbruket per innbygger i Danmark, i følge IEA.

Energiskurken

– Hvis vi forbyr panelovnen i morgen, så vil strømkrisen på mange måter være løst. Den er energiskurken i det norske systemet, hevder Germiso. Norsk ren vannkraft hjelper ikke panelovnen med miljøprofilen.

– Selv om 99 prosent av norsk kraftproduksjon stammer fra vannkraft, må vi huske på at Norge ikke er en isolert øy i Europa. Det er egoistisk og svært lite miljøvennlig å bruke opp all vannkraften selv. Dessuten importerer vi ikke bare kullkraft om vinteren. Vi gjør det hele året! Om natten importerer vi kullkraft og om dagen eksporterer vi vannkraft.

Markedsstyrt strømflyt gjør at norske husstander i perioder kjøper strøm fra andre kilder, også mindre miljøvennlige, som kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Sverige. Disse kraftverkene går hele døgnet, og siden dansker og svensker ikke bruker panelovner, blir det billig å importere om natten, når lys og datamaskiner er slått av.

– Det vi må få en slutt på er at danskene åpner opp gamle skitne, forurensende kullkraftverk utelukkende for å forsyne norsk vintersløsing med energi. Og den beste måten vi kan gjøre det på er å kutte i eget elektrisitetsforbruk.

Å holde på varmen

Husholdninger står for rundt 30 prosent av det norske elektrisitetsforbruket, rundt 35 TWh. I gjennomsnittstall utgjør dette nesten dobbelt så mye som svenske husholdninger.

Nordmenn er alene i verden om å bruke elektrisitet som primærkilde for varmeproduksjon. Rundt 40 prosent av husholdningenes elektrisitetsforbruk går med til oppvarming. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) stammer under én prosent av energiforbruket fra fjernvarme, hvilket i all hovedsak bygger på avfallsforbrenning (40 prosent), elektrokjel (20 prosent) og oljekjel (17 prosent).

– De fleste norske husholdninger kan dempe sitt energiforbruk med 10-15 prosent gjennom enkle tiltak i hverdagen, som å skru av lys og varmekilder i rom som ikke er i bruk, fjernsynsapparater og datamaskiner som ikke er i bruk, osv. Mye kan gjøres kun gjennom bevisstgjøring, sier seniorrådgiver i det statlige enøk-foretaket Enova, Anne Guri Selnæs:

– Det mulig å redusere oppvarmingsbehovet gjennom å gjøre visse bygningsgrep, som å etterisolere tak og skifte vinduer. Bolig- og vannoppvarming utgjør 70 prosent av totalforbruket til norske husstander. Stikkordet er "å holde på varmen".

Sol og kropp

– Alle hus er solfangere, og man kan i prinsippet eliminere ethvert behov for oppvarming, forteller John Hille, seniorrådgiver i Idébanken:

– Bare det å installere store vinduer mot sør, og små vinduer mot nord forbedrer varmegevinsten betraktelig. Videre er det et spørsmål om isolasjon og varmegjenvinning. I Lindås, utenfor Göteborg, har man klart å bygge 20 rekkehus som bruker kroppsvarme som oppvarmingskilde. Byggeprosjektet i Sverige har vakt oppsikt, og Byggforsk er i samarbeid med Husbanken i gang med liknende byggeprosjekter ved Lillestrøm.

Og mye tyder på at erfaringene fra Lindås, der isolering og oppvarming av ventilert luft kan ta så godt vare på varmen som utvikles fra sol og mennesker at ytterligere oppvarming er unødvendig (selv på kalde vinterdager) vil være retningsgivende for fremtidens byggeprosjekter. Men mye kan gjøres også selv om man bor i et normalt, panelovnavhengig hus, i følge Hille:

– Bor man i et gammelt hus er det viktig å etterisolere. Ellers kan en vedovn være et relativt billig alternativ. Pelletskaminer er noe dyrere, men gir samtidig en jevnere og mindre arbeidskrevende fyringssituasjon. Er man virkelig ambisiøs kan man vurdere å tilknytte seg et fjernvarmesystem, eventuelt ved å gå sammen med andre huseiere. Fra et miljøperspektiv er dette sannsynligvis det beste, i og med at rensesystemene er ganske gode.

Det store sjokket

Kraftkrisen vinteren 2002-2003 satte en støkk i energi-Norge. En tørr høst etterfulgt av en kald vinter etterlot tomme vannreserver og et skrikende kraftbehov, og prisnivået mangedoblet seg på kort tid. Toppen ble nådd i månedskiftet januarfebruar. Olje- og gassturbiner med høye produksjonskostnader, både målt i kroner og CO2-utslipp, presset prisene opp til 120 øre per kWh.

Strømkrisen tilførte også energidebatten en ny dimensjon. Man begynte å drøfte alternativer til elektrisk oppvarming, som fjernvarme, vannbåren varme og biobrensel, og forhandlere i Oslo kunne rapportere at de var utsolgt for pelletskaminer. Til tross for høye oppstartskostnader forbundet med omlegging av varmeenergi er det fremdeles store driftsgevinster å hente. I følge SSB ligger prisen på fjernvarme i 2002 gjennomsnittlig på 38 øre per kWh. Pelletskaminer produserer varme for 40-50 øre per kWh. Til sammenligning lå strømprisen for husholdninger, medregnet nettleie og avgifter, på 90 øre per kWh i samme tidsrom.

Lovord og praksis

– Strømkrisen i 2003 kom som et resultat av langsiktig mangel på planlegging. Vi er verdensmestere i strømsløsing, og fornøyde med det. Når det gjelder alternative energikilder som bio- og vindkraftsatsning, havner Norge på en desidert jumboplass, sier Germiso:

– Vi vil bygge gasskraftverk til milliarder i stedet for å dempe forbruket. Lovordene man finner i prinsipprogrammene omsettes ikke i praksis. Tar man høyde for lønnsnivået, har Norge den suverent billigste strømmen i normalår av samtlige OECD-land. Mens Norge senket strømavgiften til 9,2 øre per kWh, økte svenskene den til 22,7 øre per kWh, men det danske nivået er 65 øre per kWh. I tillegg kommer nettprisene som er fastsatt i kraftsamarbeidet.

– Vi trenger en langsom og kontrollert prisøkning gjennom beskatning, ikke plutselige prishopp ved tørrår. Strømkriser rammer de med svakest økonomi. Fivh foreslo i fjor å heve den delen av avgiftene som går til enøk-tiltak fra 0,3 til 3,0 øre per kWh.

– Vi oppnådde 0,8 øre, så vi er på riktig vei – bort fra avhengigheten av panelovnen. . 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -