Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kroppsvarme boliger

En super-isolert bolig som ikke trenger annen oppvarming enn kroppsvarmen til beboerne og litt solenergi. Det er ingen fjern framtidsvisjon. Gjør deg klar for lavenergiboligene.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

En super-isolert bolig som ikke trenger annen oppvarming enn kroppsvarmen til beboerne og litt solenergi. Det er ingen fjern framtidsvisjon. Gjør deg klar for lavenergiboligene.

Den prisbelønnede arkitekten og energieksperten Hans Eek fra Gøteborg er en av de nordiske forskerne som har gått i spissen for utviklingen av energivennlige boliger. I et boligfelt på Lindås sør for Gøteborg kan forskerne rapportere om en mer enn en halvering av energikostnader og energibruk i forhold til gjennomsnittstall for normalboliger.

El-forbruket i husene er beregnet til 60 kilowatt-timer per kvadratmeter og år. Beboere i et ordinært rekkehus må regne med 150 kilowatt-timer.

–Tallene er oppsiktsvekkende, sier underdirektør Are Rødsjø ved Husbankens regionkontor i Trondheim. Trondheims-kontoret har konsernansvar for bankens samlede miljøarbeid.

– Vi står ved begynnelsen til en omfattende satsing på lav-energiboliger også her i Norge, forteller Rødsjø.

Myndighetenes målsetting er at halvparten av nye norske boliger i løpet av 2010 skal bygges som lavenergiboliger. Det kan innebære et trendskifte i boligbyggingen, mener eksperter i Husbanken.

Genialt og enkelt

– Dette er ikke bare en framtidsrettet måte å bygge hus. Det er den eneste fornuftige måten å bygge hus på, hevder Hans Eek fra Gøteborg. Ideen er like genial som den er enkelt. Ved å legge vekt på isolasjon og byggeteknikk holdes varmen tilbake i huset.

Personvarmen og gratisvarmen fra belysning og elektriske apparater blir da viktige energikilder. Det er ikke registrert innemiljø-problemer som følge av superisoleringen. En solfanger på fem kvadratmeter per leilighet produserer halvparten av varmtvannet.

Flere av beboerne Folkevett snakket med da vi besøkte boligfeltet utenfor Gøteborg, bekrefter at de har mer enn halvert utgiftene til elektrisitet- og oppvarming etter at de flyttet hit. Dette er litt i underkant av de mest optimistiske prognosene. Familiene vi kontaktet var uansett svært fornøyde. Innsparingene var åtte til ti tusen kroner i året, og det merkes godt i en familieøkonomi.

– De fleste av oss som bor her er nok ikke mer miljøidealister andre. Men det er klart det gjør inntrykk å se at det er mulig å mer enn halvere energibruken i boligen ved hjelp av noen få og ikke spesielt kostbare virkemidler, sier et ektepar med to tenåringsbarn i huset.

Tredobling

Når det europeiske kraftmarkedet er modent, vil de svenske og norske el-prisene trolig så mye som tredobles, tror Hans Eek. Vi står foran en sterk og permanent heving av elektristetsprisene, som vil være en viktig drivkraft for å spre de nye lavenergiboligene, mener den svenske eksperten.

Det er ulike typer lavenergihus. De mest effektive, som blant annet finnes i Gøteborg, har fått flere betegnelser. Passive hus, nullenergihus, kroppsvarmeboliger og hus-uten-oppvarming er navn benyttet på det nye boligtypen.

Treg start

Hans Eek har arbeidet med utvikling av lavenergiboliger siden tidlig på syttitallet. For det har han blant annet fått den prestisjetunge miljøprisen på en million svenske kroner som årlig tildeles av Gøteborg Kommune.

Tyskland har kommet lengst i bygging av lavenergiboliger. Det er oppført 7000 slike boliger der. I Sverige er de tjue rekkehusleilighetene på Lindås ved Gøteborg unntaket. I Norge er det bygd 2 lavenergiboliger, men av en enklere standard enn leilighetene i Gøteborg. De to norske boligene har vist seg å gi en besparelse i energibruk på 20 til 30 prosent.

Ny byggetrend

Mange forhold peker i retning av at lavenergiboliger blir en del av framtidas byggetrend, mener miljørådgiver Åslaug Hennissen, ved Husbankens regionkontor i Trondheim.

I løpet av sommeren flytter de første beboerne inn i et boligfelt i Stjørdal som består av 56 lavenergi terrasseleiligheter, hver på 70 kvadratmeter. – Vi har beregnet en årlig energikostnad på cirka 3500 kroner forteller hun. Et normalt energibruk i en slik leilighet er 170 kilowatt-time per kvadratmeter per år, noe som tilsvarer rundt 8500 kroner.

Prisen på boligene ligger på om lag 23.000 kroner per kvadratmeter. – Det er en økning på cirka seks prosent i forhold til en normalbolig. Det er normalt å regne med en prisøkning på fra femti til hundre tusen kroner ved bygging av en lavenergibolig, fremholder hun.

– Til å begynne med gikk salget av leilighetene tregt. Men etter at vi skiftet strategi og la større vekt på miljøargumentasjon, tok salget kraftig av. Det er interessant å se at det var miljøargumentene som fikk folk til å kjøpe.

Ambisiøse mål

Boligfeltet i Stjørdalen i Nord- Trøndelag blir bare begynnelsen på en stor satsing på lavenergiboliger, tror Hennissen.

Dersom du ikke tilhører en prioritert gruppe, må du tilfredstille et av husbankens tre kvalitetskrav for å få boliglån. Fra 1. juli er energieffektivitet et av kravene sammen med byggeskikk og universell utforming.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -