Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Full gass for miljøet

Biogass på landsbygda i Nepal redder skogen og biomangfoldet, sparer kvinnene for helsefarlig røyk, gir gratis økologisk gjødsel og reduserte klimagassutslipp som selges som utslippskvoter gjennom Fivh-prosjektet Mitt klima.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Biogass på landsbygda i Nepal redder skogen og biomangfoldet, sparer kvinnene for helsefarlig røyk, gir gratis økologisk gjødsel og reduserte klimagassutslipp som selges som utslippskvoter gjennom Fivh-prosjektet Mitt klima.
Biogass
Klikk -klikk ... Gnist . Slik høres det ut når Gita Chaudhary skal lage middag til familien. Hun trenger ikke å bry seg om hvordan hun skal klare å tenne på fuktig ved eller hvor lite ved det er til overs i stabelen utenfor. Hun koker på gass.

Trebarnsmoren bor i landsbyen Badreni som ligger på grensen til India, fire timer med buss sør for hovedstaden Katmandu. Som de fleste nepalske landsbyer er Badreni omringet av natur, med skog på tre sider og Raptielven på den fjerde. Chitwan nasjonalpark, kjent for sin stabile neshornbestand, er nærmeste nabo. Det å leve vegg i vegg med en nasjonalpark sine ulemper.

– Jeg var i skogen for å hente ved da jeg ble angrepet av et neshorn. Dyret løp mot meg, og jeg prøvde å komme meg unna, men jeg snublet, og falt, og den løp rett over meg. Jeg trodde jeg skulle dø, men neshornet tråkket ned på hver side av meg. Jeg overlevde – på mirakuløst vis, men jeg ville aldri tilbake til skogen igjen, forklarer Chaudhary, samtidig som hun rører på potetene sine. Neshornet har skarpe, livsfarlige negler på hver fot.

Chaudhary trenger heldigvis ikke å hente ved i skogen lenger. Familien har byttet ut den gamle vedkomfyren og installert en biogasskomfyr på kjøkkenet. For å få fyr under kokekarene sine trenger hun bare å skru på en ventil i veggen og tenne på. En langt kjappere, enklere og renere prosedyre enn før, når dagens arbeid besto i å tenne på og holde liv i ilden i ovnen. At hun skjermes for nærkontakt med livsfarlige dyr er en annen fordel.

I likhet med Chaudharyfamilien, bruker 90 prosent av husholdningene i Badreni biogass til matlaging. Landsbyen deltar i et omfattende miljøprosjekt for å redusere klimagassutslipp, satt i gang av Verdens naturfond (WWF). Prosjektleder Purna Bahadur Kunwar forklarer villig om prosjektet.

– Om hele landsbyen bruker ved som brensel, og må hente dette i skogen, blir skogen sakte men sikkert borte. Om 90 prosent av landsbyen installerer biogass, kommer derimot bare 10 prosent av landsbybeboerne til å bruke skogen, noe som er bærekraftig, sier Kunwar.

Prosjektet satser på å forsyne 7500 hjem i regionen med biogassanlegg. Målet er å beskytte skogen samtidig som en bidrar til grønn utvikling i lokalmiljøet. Prosjektet er sertifisert med Gullstandarden for grønne utviklingsprosjekter gjennom Mitt klima, noe som betyr at den er internasjonalt anerkjent for å være både utslippsreduserende og ha positive, bærekraftige ringvirkninger for lokalsamfunnet.

– Hvert biogassanlegg sparer om lag 4,5 tonn med ved som ellers ville blitt hentet i skogen og bidratt til avskoging. Når alle de 7500 anleggeme er bygget vil dette tilsvare en sparing på 33 750 tonn ved i året, forklarer Punwar.

En sunn skog er i stand til å ta opp store mengder av klimagassen karbondioksid. Den beskytter også biomangfoldet og motvirker erosjon. Det er altså all grunn til å bevare skogen i og for seg. Å gjøre dette ved bruk av biogass er også spesielt fordelaktig for lokalbefolkningen.

Rundt hjørnet fra Chaudhary- huset bretter Jori Maya Tamang opp ermene. Tiden er inne for å etterfylle gassanlegget hennes med bøffelmøkk.

– Vi har to bøfler her på gården. Jeg samler opp møkka og heller den i anlegget hver tredje dag. Den må først blandes godt med vann, deretter drar jeg ut støpselet og alt renner ned i en tank som er gravd ned i bakken. Der godgjør blandingen seg og produserer gassen som kommer ut ved rørledningen der borte. Den leder til kjøkkenet.

Tamang-familien var blant de første familiene som fikk biogass. Anlegget er i dag tre år gammelt og begynner å vise sin alder. Blandehåndtaket er brukket av, som gjør at Jori Maya nå må blande avføringen med vann for hånd – en møkkajobb etter ordets opprinnelige betydning.Møkkajobb

Selv om hun hver tredje dag må putte armen sin i en bøtte med bøffelavføring for å få det hele til å fungere, er Jori Maya Tamang overlykkelig med gassen.

– Jeg sparer så mye tid! Før måtte jeg hente ved i skogen hver dag, og når jeg kom hjem brukte jeg all tiden til å lage mat og vaske opp. Nå trenger jeg ikke å gå i skogen, matlagingen går mye fortere og stekepannene mine blir mindre skitne enn før, fordi gassen brenner uten røyk, forklarer hun.

Jori Maya har i dag så mye tid til overs at hun har begynt å produsere melk og ghee på gården. Dette selger hun og tjener opptil 200 rupier (16 kroner) hver dag – en betydelig inntekt i et land der kiloprisen på ris ligger rundt 65 rupier (5 kroner). Å bruke gass i stedet for ved til matlaging har også store helsefordeler for lokalsamfunnet. Peisrøyk i hjemmet er skadelig for alle som må inhalere den. Ifølge rapporter fra Verdens helseorganisasjon dør flere millioner mennesker årlig på grunn av røyken fra vedkomfyrer innendørs. Biogassen brenner røykfritt, noe som gjør kjøkkenet til et trygt og mer behagelig sted å oppholde seg mens matlagingen er i gang. Sanitære forhold forbedres også ved at familietoalettet kobles opp til gassanlegget – all avføring forsvinner ned i bakken og blir borte – helt fram til den renner ut flere dager etterpå som organisk og miljøvennlig gjødsel.

– Vi ser at det å installere biogass i hjemmet har mange fordeler i tillegg til at det er klimavennlig, sier Purna Kunwar.

– Ikke bare får kvinnene mer tid til å holde på med andre aktiviteter i et tryggere og renere hjem, de opplever også at mennene viser mer interesse på kjøkkenet. Bare i forrige uke fortalte en kvinne at mannen hadde begynt å lage mat, fordi det virket så moderne og gøy.


Fakta: Prisen på et biogassanlegg


  • Å installere et anlegg på 6m3 koster 42,000 rupier (3300 kroner).
  • Regjeringen subsidierer innkjøpet med 9700 rupier per anlegg (770 kroner).
  • Familien bidrar med arbeidskraft under installeringen og får rabatt på 3500 rupier (280 kroner).
  • Familien kan søke om et mikrokredittlån for å betale balansen.

Fivh-prosjektet Mitt klima


Ved å kjøpe utslippskvoter fra Framtiden i våre hender gjennom Mitt klima kan du veie opp for dine klimagassutslipp ved flyreiser, og støtte klimaprosjekter som reduserer utslipp av klimagasser i fattige land. Biogassprosjektet i Nepal er midlertidig utsolgt, det vil si at en bedrift har allerede kjøpt opp samtlige utslippskvoter fra dette prosjektet. Landsbyen Badreni er imidlertid bare ett av prosjektene som støttes gjennom Mitt klima. Vindkraftanlegg bygges i Madagaskar, biomasse brukes til å produsere strøm i India og Sør-Afrika, og mikrovannkraftprosjekter installeres i Indonesia. Prosjektene er alle sammen utarbeidet for å redusere utslipp som bidrar til den globale oppvarmingen samt skaffe arbeidsplasser, forbedre lokalmiljøet og på andre måter bidra til utvikling lokalt.

For mer informasjon se: www.framtiden.no / www.mittklima.no

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler