Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2054

Savner handling for mangfoldet

Krisen for biomangfoldet tiltar i omfang til tross for tiår med politiske løfter, internasjonale konvensjoner og økende kunnskap om konsekvenser. Nå vil naturforskere verden over se handling og framskritt for å møte krisen.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Krisen for biomangfoldet tiltar i omfang til tross for tiår med politiske løfter, internasjonale konvensjoner og økende kunnskap om konsekvenser. Nå vil naturforskere verden over se handling og framskritt for å møte krisen.

– Vi må vise regjeringer, private selskaper og individer konsekvensene handlingene deres har for miljøet med klare og forståelige eksempler som illustrerer krisen for biomangfoldet, slår en rekke av de fremste naturforskerne fast i en felles apell under en stor konferanse om biomangfoldets framtid arrangert FNs organisa-sjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) i Paris nylig.

Konklusjonen til forskerne er klar: Det er arten homo sapiens som kan gjøre seg skyldig i en masseutryddelse av arter uten sidestykke i historisk tid. Omkring 16.000 arter pattedyr og 60.000 plantearter er truet av menneskelig virksomhet rundt om på planeten.
Målet til konferansen var å finne praktiske måter å oppfylle konvensjonen om biologisk mangfold på. Konvensjonen var gjeldende fra og med miljøtoppmøtet som ble holdt i Rio de Janeiro av de Forente Nasjoner i 1992.

Rettferdig fordeling nødvendig

– Åtti prosent av jordas fattigste befolkning lever der artsmang-foldet er rikest. Her er presset på naturressursene og dermed artsmangfoldet enormt, fordi de ikke har noen annen mulighet til å livnære seg på. Å øke levestandarden for jordas fattigste er helt nødvendig for å ta var på det økologsike mangfoldet, mener biologen Edward O. Wilson, som er en av opphavmennene til selve begrepet biomangfold.

– Rike land må øke utviklingshjelpen til de fattigeste i tropiske skogområder i Afrika, Latin-Amerika og Asia, samtidig som det tas hensyn til artsmangfoldet, framholder biologen.
Å beskytte artsmangfoldet innebærer samtidig å gi mennesket mer tryggere framtid. Mangfoldet av forskjellige arter bidrar med en rekke tjenester for menneskeheten, som for eksempel å stabilisere atmosfæren, filtere vann og lage fruktbart jordsmonn.

– Økonomer og økologer har kalkulert prisen på de tjenestene naturen yter for oss helt gratis til omkring 30 trillioner dollar årlig. Det er mer enn alle lands brutto nasjonalprodukt lagt sammen, poengterer Wilson.

Vil ha økologisk økonomi

Charles Perrings, som er professor i økonomi ved Universitetet i York, mener verdenssammfunnet trenger nye måter å måle skader på miljøet som følge av økonomisk aktivitet.
– Biomangfoldkrisen minner oss på at økonomiske aktiviteter som handel og investeringer bare er et middel til å tjene samfunnet innenfor rammene satt av naturens bæreevne, mener økonomen. Han påpeker at internasjonale avtaler for regulering av internasjonal handel bare i beste fall setter vern av miljøet som nummer to på agendaen.

– Tapet av biomangfold burde være øverst på agendaen til Verdens handelsorganisasjon og andre internasjonale institusjoner som styrer den økonomiske utviklingen, framholder José Sarukhan fra Mexicos Nasjonale Institutt for Miljø. En slik prioritering frykter forskere at de må se langt etter.

– Vi forskere har inntrykk av at det ikke er noe framskritt når det kommer til vern av arter og beskyttelse av biomangfoldet, til tross for at krisen har nådd his-toriske proporsjoner, konstaterer forsker Michel Loreau.

Skillet mellom Nord og Sør

Når det kommer til å løse bio-mangfoldkrisen viser kløften mellom Nord og Sør seg, hvor motstridene interesser mellom Europa og Nord Amerika på en siden, og fattige land på den andre framstår.
– Over-forbruket i Europa og Nord-Amerika utgjør et betyde-lig problem med hensyn til det biologiske mangfoldet, mener Maria Fernando Espinosa fra Den internasjonale miljøvernunionen (IUCN). Hun konstaterer at det konflikttunge spørsmålet sjelden blir diskutert åpent mellom partene på konferanser.

– En lik fordeling av inntektene fra bruken av naturressurser mellom Nord og Sør er et helt sen-tralt spørsmål. Det samme gjelder overføring av teknologi for bærekraftig utvikling i fattige land, utdyper Espinosa. I dag kan mange fattige land se langt etter dyr teknologi fra Nord som er beskyttet av et strengt patentregime.

Et anslag viser at innen 2010 vil de folke- og artsfattige industrialiserte landene i Nord konsmere energi som tilsvarerer mer enn halvparten av verdens energiforbruk. Det tilsvarer 16 ganger mer enn hele Afrikas forbruk og ni ganger mer enn hele Latin-Amerikas energiforbruk.
– Spørsmålene som tar for seg en makt- og fordelingsbalanse mellom Nord og Sør blir undertrykt på alle internasjonale konferanser og forhandlinger på handel, utvikling og miljø, mener Maria Fernando Espinosa.

Forskning eller handling?

Mange forskere og miljøaktivis-ter fra Sør mener at lite konkret blir gjort for å møte biomang-foldkrisen. De er heller ikke sikre på om det er mer forskning man først og fremst trenger nå.
– Vi kan ikke fortsette å forske for alltid. I mellomtiden vil krisen ha nådd for langt, hvor det er ingen vei tilbake, sier José Sarukhan.
– I dag har vi gode nok indikatorer lokalt på hvor rent vannet er, tilstanden til de tropiske skogene og utryddningen av truede arter i områder vi kjenner godt, sier han.
– Med utgangspunkt i dette er det nå på tide å handle. Vi kan ikke vente på å sette navn på alle artene på planeten.

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -